sint og avvisende mamma

[Tit]

Min datter har en god venn i barnehagen, og denne vennen blir hun av og til invitert til å besøke. Ettersom hun fortsatt er liten, har også jeg blitt med på disse besøkende. Det jeg har sett, har rett og slett gjort meg fryktelig lei meg. Vennen til min datter har 3 søsken. Dermed er det forståelig at mammaen er sliten. Men jeg lurer på hvorfor hun i det hele tatt har satt så mange barn til verden. Hun kjefter og smeller i ett sett. Tåler overhodet ikke at eldstemann, på 5 år, åpner munnen. Da beskyldes han for å "mase" og "styre". Han er 5 år - og får ikke engang sitte i mammas fang - hun avviser han konsekvent, sier strengt at han skal finne på noe annet. I tillegg prater hun høylytt om at hun ønsker seg 7 dagers barnehageuke - mens barna er der.

Jeg har i det siste lurt på: Hva er egentlig omsorgssvikt? Har aldri i mitt liv opplevd på nært hold en mor som er så sint, avvisende og utålmodig som denne moren jeg snakker om her. Etter min mening er hun ikke egnet til å være mor.

Er jeg "sensitiv" - eller er dette innenfor normalen?

[AnonymBruker]

Er hun alenemor? Isåfall skjønner jeg henne godt at hun er sliten, og istedet for å dømme så kanskje du kan tilby deg å passe et (eller flere) av barna hennes så hun får litt alenetid.

Anonymous poster hash: f317c...344

[Heart]

Du kan ha truffet henne på veldig uheldige tidspunkt, men jeg forstår at du reagerer på at hun sier slike ting som det med 7 dagers barnehage mens barna hører på. Et barn på 5 år vil nok oppfatte det som at han ikke er spesielt ønsket.

Det er veldig vanskelig å si noe mer uten å ha opplevd situasjonen selv.

[Tit]

Hun er ikke alenemor, men jeg har inntrykk av at mannen jobber mye. Hun er imidlertid hjemmeværende og har vært det i mange år.

Jeg har selv 2 små barn og er i full jobb. Noe avlasting, bortsett fra å ta imot barnet hennes på besøk innimellom, er uaktuelt.

[AnonymBruker]

Hjemmeværende, med barna i barnehage og klager og bærer seg......? Her er det noe som ikke er helt som det skal.

Anonymous poster hash: d82e6...ad7

[AnonymBruker]

Det kan hende hun har psykisk eller fysisk sykdom som gjør det hele enda vanskeligere, ekteskapsproblemer o.s.v.

Anonymous poster hash: f317c...344

[Elanore]

Hvis dette er hvordan hun er med dere rundt henne, lurer jeg på hvordan det er når hun er alene med barna.

Endret 8. februar 2014 av Elanore

[Tit]

Enanore: Det har jeg også lurt på. Og tanken skremmer meg.

[AnonymBruker]

Det kan vel være både den ene og den andre årsaken, men uansett vil slik oppførsel hos mor kan skape utrygghet og en følelse av avvisning. Jo, kanskje ts traff dem på et dårlig tidspunkt, men faktum er at de aller fleste prøver å ta seg sammen når andre er til stede. Så kan vi lure på hvordan det er der til vanlig.

Jeg skjønner godt at ts blir betenkt.

Anonymous poster hash: 9cf22...f57

[AnonymBruker]

Min datter har en god venn i barnehagen, og denne vennen blir hun av og til invitert til å besøke. Ettersom hun fortsatt er liten, har også jeg blitt med på disse besøkende. Det jeg har sett, har rett og slett gjort meg fryktelig lei meg. Vennen til min datter har 3 søsken. Dermed er det forståelig at mammaen er sliten. Men jeg lurer på hvorfor hun i det hele tatt har satt så mange barn til verden. Hun kjefter og smeller i ett sett. Tåler overhodet ikke at eldstemann, på 5 år, åpner munnen. Da beskyldes han for å "mase" og "styre". Han er 5 år - og får ikke engang sitte i mammas fang - hun avviser han konsekvent, sier strengt at han skal finne på noe annet. I tillegg prater hun høylytt om at hun ønsker seg 7 dagers barnehageuke - mens barna er der.

Jeg har i det siste lurt på: Hva er egentlig omsorgssvikt? Har aldri i mitt liv opplevd på nært hold en mor som er så sint, avvisende og utålmodig som denne moren jeg snakker om her. Etter min mening er hun ikke egnet til å være mor.

Er jeg "sensitiv" - eller er dette innenfor normalen?

Nå ble jeg sint. Om du har et barn, så kan du vel ikke forestille deg hvordan det er. Du spør om hvorfor hun har satt så mange unger til verden. Går det an? Er du så frekk ellers også? Du har en innstilling du ikke bør ha når du skal oppdra et barn. Mye kan skje underveis med folk, ekteskapet osv.

Jeg var lykkelig når jeg hadde fått mine barn. jeg hadde selv en periode med kjefting og sinne. Utrolig sliten, ekteskapsbrudd etter utroskap, alene osv. I tillegg ble jeg syk. Tenk om noen sa til meg i den perioden: jeg skjønner ikke hvorfor du satte barn til verden. Og ymte om omsorgssvikt.

Fortell meg den mor som surfer gjennom tiden med unger uten en j...dårlig periode. De finnes ikke. Bildet av den lykkelige familien på glansa papir er bare et bilde. tror ingen er der, er vel derfor vi kjøper den dritten på glansa papir. Du bør skamme deg inderlig og vel. Fy faen for et menneske du er.

Så skriver du...de er så små at du blir med på besøk. Om du er så bra, hvor for tar du ikke heller med deg to av hennes barn hjem til deg? det hadde vært noe. tenk på hvor stor pris hun kunne satt på det. Nei da....enda mere unger i hennes hus....f...f

Anonymous poster hash: 824da...560

[AnonymBruker]

Nå ble jeg sint. Om du har et barn, så kan du vel ikke forestille deg hvordan det er. Du spør om hvorfor hun har satt så mange unger til verden. Går det an? Er du så frekk ellers også? Du har en innstilling du ikke bør ha når du skal oppdra et barn. Mye kan skje underveis med folk, ekteskapet osv.

Jeg var lykkelig når jeg hadde fått mine barn. jeg hadde selv en periode med kjefting og sinne. Utrolig sliten, ekteskapsbrudd etter utroskap, alene osv. I tillegg ble jeg syk. Tenk om noen sa til meg i den perioden: jeg skjønner ikke hvorfor du satte barn til verden. Og ymte om omsorgssvikt.

Fortell meg den mor som surfer gjennom tiden med unger uten en j...dårlig periode. De finnes ikke. Bildet av den lykkelige familien på glansa papir er bare et bilde. tror ingen er der, er vel derfor vi kjøper den dritten på glansa papir. Du bør skamme deg inderlig og vel. Fy faen for et menneske du er.

Anonymous poster hash: 824da...560

Det var da voldsomt til tirade.

Jeg skjønner ts godt, og jeg har også flere barn og har hatt mine tøffe perioder. Som du sier selv: det har alle, eller i hvert fall de aller fleste.

Jeg synes fremdeles det er riv rav ruskende galt hvis en mor, på grunn av sitt eget dårlige humør (selv med gode grunner) føyser vekk en og avviser femåring, kjefter konstant og bare er sur og sint. Sorry, men jeg klarer ikke å se at det er greit å overføre sine egne negative følelser til en malstrøm av kjeft og negativitet overfor barna sine. At det glipper en gang innimellom, det skjer den beste. Det er ingen som forlanger at alt skal være 100% perfekt, hver dag. Det skjer ikke, det skjønner alle og sikkert også ts.

Men hvis stemningen i et hjem er sånn at folk gjentatte ganger blir lei seg på barnas vegne av å komme på besøk der, det skurrer for meg i hvert fall.

Jeg ser på en av mine viktigste oppgaver som voksen det at jeg klarer å tøyle meg selv og gjøre jobben også i tøffe perioder. Hvis det blir for tøft, er det i så fall min jobb å gjøre noe aktivt med det. Og gå rundt og gjøre huset til et trist og avvisende sted for små barn er IKKE en akseptabel løsning over lengre tid, uansett hva slags problemer som måtte ligge til grunn. Det er liksom det ansvaret man påtar seg når man får barn.

Stakkars mor? Stakkars barn, sier nå jeg. Mor er tross alt voksen, det er ikke barna. De er fullt og helt overlatt til sine foreldres dømmekraft og følelsesmessige atmosfære.

Anonymous poster hash: 9cf22...f57

[onyx]

Har hun fått 4 barn på 5 år?! Da kan jeg godt forestille meg at det finnes dager man er så sur, sliten og lei at man kanskje sier ting man sikkert burde holdt for seg selv...

[Medusa13]

Har hun fått 4 barn på 5 år?! Da kan jeg godt forestille meg at det finnes dager man er så sur, sliten og lei at man kanskje sier ting man sikkert burde holdt for seg selv...

Alternativet var å begrense antall barnefødsler da. Hun har jo tross alt med vitende og vilje valgt å få så mange.

[onyx]

Alternativet var å begrense antall barnefødsler da. Hun har jo tross alt med vitende og vilje valgt å få så mange.

Ja, for etterpåklokskap hjelper jo veldig...

[Meridian]

Er hun alenemor? Isåfall skjønner jeg henne godt at hun er sliten, og istedet for å dømme så kanskje du kan tilby deg å passe et (eller flere) av barna hennes så hun får litt alenetid. Anonymous poster hash: f317c...344

Hvorfor skal ts ta ansvar for andres bArn? Hun må nesten ta ansvaret for barna selv, og søke hjelp om hun ikke klarer det selv? Ts har nok med jobb og barn så kommentaren din var bare helt idiotisk...

[momo]

Har du vært der flere ganger? For er jo ikke lett å si noe, hvis du bare har vært der en gang. Da er det jo mulig du var der på hennes verste dag. Men hvis dette er standarden hos denne damen, så er det skummelt. Største er jo bare 5 år, skal slippe å få kjeft hele tiden, og bli avvist da han søker kontakt.

[AnonymBruker]

Etterpåklokskap hjelper kanskje ikke, men nå har nå en gang familien satt seg i denne situasjonen, og da må de jo se til å takle det også.

OK, la oss si at mor er døddsliten, deprimert, krangler med mannen eller kjeder seg, eller hva som helst: er det i så fall greit at hun tar det ut på barna over lengre tid?

At hun har fått tre yngre søsken til en femåring legitimerer på ingen måte at en femåring ikke får kos eller sitte på fanget (ts skriver også at mor blir sint bare femåringen åpner munnen). Seriøst, er det noen som synes dette er en forsvarlig måte å behandle et barnehagebarn på, uansett hvor sliten man måtte være??

Med mindre ts tilfeldigvis har truffet denne familien på de fire verste dagene de har i løpet av hele året, synes jeg dette høres fryktelig trist ut, og på grensen til hva som er akseptabelt.

Anonymous poster hash: 9cf22...f57

[Meridian]

Det er da ikke ts sitt problem at hun har valgt å få så mange barn på kort tid?

Uansett, så får man ikke barn for deretter å overlate ansvaret til andre?

Alle har nok med seg selv! Du vet aldri hva andre strever med!

Om man velger å få barn, så vet man at man er låst til barnet flytter hjemmefra, og selv etter det trenger voksne barn råd og veiledning og støtte.

Jeg har ikke barn, men såpass vet jeg at barn skal man ikke ta lett på, og man blir låst i mange, mange år...

Uansett, ts, om du er bekymret for barna, så send en bekymringsmelding til barnevernet. De kan tilrettelegge og gi støtte og hjelp i hjemmet uten å ta barna ut av hjemmet.

Endret 8. februar 2014 av Bølle

[Tit]

Jeg, TS, har vært der 3-4 ganger. Først gangen tenkte jeg at dama hadde en forferdelig dårlig dag. Det skjer jo oss alle.

[Skogsprinsessa]

Hvis dette er hvordan hun er med dere rundt henne, lurer jeg på hvordan det er når hun er alene med barna.

Veldig godt poeng!