Trenger tips - psykologistudenter?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har lurt lenge på hva jeg skal studere, og hva jeg skal bli. Jeg er interessert i psykologi, og å studere det er vel det nærmeste jeg har kommet til en avgjørelse fordi det er ingen andre fag som frister mer.

Jeg er også mer introvert enn det motsatte. Jeg kan godt jobbe med mennesker i perioder fordi jeg er utadvendt og likenes, men jeg blir sliten av det og vil derfor tro at jeg kommer til å trives best på et kontor i lengden.

Jeg tror ikke jeg vil bli psykolog, så jeg vil ikke stresse med å komme inn på profesjon (har ikke karakterer til det). Jeg kunne tatt utdannelsen i utlandet, men siden jeg er ikke sikker på om jeg virkelig vil bli psykolog... vet jeg derfor ikke om det er verdt å bruke mye penger på dette utenfor Norge. Siden jeg er usikker så kom gjerne med fordeler og ulemper innen dette yrket.

Jeg tror heller ikke at jeg vil bli forsker. Jeg er ikke så god i matte.

Det jeg lurer på er hvordan er det med en bachelor i psykologi? Kan jeg gjøre noe med den? I så fall hva? Jeg har sett litt på arbeids- og organisasjonspsykologi men forstår ikke helt hva slags type jobb dette fører til heller. Jeg synes informasjonsteksten på skolesidene er litt defuse.

Det jeg er ganske sikker på er at jeg vil studere faget psykologi, fordi det er så interessant. Men hvilken retninger innen dette faget bør jeg ta med tanke på det jeg har nevnt?

Jeg setter veldig stor pris på svar, gjerne fra psykologistudenter, for jeg har surret lenge og årene fra lånekassen minker stadig.

På forhånd takk!

Anonymous poster hash: 3eb01...b72

[AnonymBruker]

Du får ingenting med bachelor i psykologi. Kall det erfaring:\

Anonymous poster hash: 03ce8...9a4

[AnonymBruker]

Du bør nok ha en master. Og jeg tror ikke du trenger å være så god i matte for å bli forsker.

Anonymous poster hash: 663c8...592

[AnonymBruker]

Gå heller for en master, en bachelor kommer du nok ikke særlig langt med.

Anonymous poster hash: 0e7f6...3cd

[AnonymBruker]

I løpet av en bachelor er du innom så mange forskjellige emner innen psykologi, så det vil sikkert dukke opp noe du brenner mer for enn andre ting. Det er slik flere bestemmer seg for hvilken master de vil satse på etterpå.

Anonymous poster hash: 663c8...592

[AnonymBruker]

Ts.

Hvor mange mastergrader finnes det? profesjon og arbeid/organisasjon?

Anonymous poster hash: 3eb01...b72

[AnonymBruker]

Finnes flere enn arb.organisasjonsmaster. Se på nettsidene hvilke masterprogrammer de forskjellige universitetene i Norge har. Det går også an å kombinere med andre masterutdanninger på høgskoler, f eks psykososialt arbeid o.l. Så har du neuroscience i Trondheim som ligger under medisinske fakultetet.

Anonymous poster hash: 663c8...592

[Gjest Gemini7]

hei TS! Jeg har selv master i psykologi og deretter doktorgrad, så jeg jobber nå som forsker- uten å være ekstraordinært begavet i matte. Det trenger altså ikke være det som hindrer deg fra å bli forsker!! Den grunnleggende statistikken vil du alltids lære deg, det er ren logikk. Og etter hvert så samarbeider man alltid med kolleger (gjerne mer erfarne) på publikasjoner, og da er det alltid noen som hjelper til på det rent statistiske.

Jeg hadde det litt som deg i studietida; elsket psykologifaget og visste at jeg brant for dette men ville ikke bli psykolog og jobbe klinisk. Mest fordi jeg tenkte det ville være en veldig tøff jobb, og litt fordi jeg-som deg- følte meg mer introvert (det siste har imidlertid endret seg med årene, etter som jeg har "funnet meg selv" ). Derfor tenkte jeg det ville være perfekt for meg å bli forsker, sitte og pusle alene på kontoret med dataene i fred og ro, lære noe hele tiden, dykke ned i konkrete problemstillinger.. Og det er virkelig herlig, føler meg vanvittig priviligert. Jobber på et superspennende prosjekt nå for tiden:)

Som andre her sier bør du nok i alle fall ta en master etter bacheloren. Jeg gikk på det første masterkullet i psykologi i Oslo for noen år siden og da var det kun en "allmennmaster" med ulike moduler. Nå vet jeg at masteren her er delt i 5 ulike kurs; Arbeids-/org.pykologi, cognitive neuroscience, helse- og sosialpsykologi, kultur- og samf.psyk og utviklingspsykologi. Tilbudet er muligens ulikt fra universitet til universitet..

Vil i alle fall forsikre deg at mattenivået ikke bør stoppe deg fra å evt ta en PhD senere, om det er forske du egentlig vil. Lykke til!

[AnonymBruker]

hei TS! Jeg har selv master i psykologi og deretter doktorgrad, så jeg jobber nå som forsker- uten å være ekstraordinært begavet i matte. Det trenger altså ikke være det som hindrer deg fra å bli forsker!! Den grunnleggende statistikken vil du alltids lære deg, det er ren logikk. Og etter hvert så samarbeider man alltid med kolleger (gjerne mer erfarne) på publikasjoner, og da er det alltid noen som hjelper til på det rent statistiske.

Jeg hadde det litt som deg i studietida; elsket psykologifaget og visste at jeg brant for dette men ville ikke bli psykolog og jobbe klinisk. Mest fordi jeg tenkte det ville være en veldig tøff jobb, og litt fordi jeg-som deg- følte meg mer introvert (det siste har imidlertid endret seg med årene, etter som jeg har "funnet meg selv" ). Derfor tenkte jeg det ville være perfekt for meg å bli forsker, sitte og pusle alene på kontoret med dataene i fred og ro, lære noe hele tiden, dykke ned i konkrete problemstillinger.. Og det er virkelig herlig, føler meg vanvittig priviligert. Jobber på et superspennende prosjekt nå for tiden:)

Som andre her sier bør du nok i alle fall ta en master etter bacheloren. Jeg gikk på det første masterkullet i psykologi i Oslo for noen år siden og da var det kun en "allmennmaster" med ulike moduler. Nå vet jeg at masteren her er delt i 5 ulike kurs; Arbeids-/org.pykologi, cognitive neuroscience, helse- og sosialpsykologi, kultur- og samf.psyk og utviklingspsykologi. Tilbudet er muligens ulikt fra universitet til universitet..

Vil i alle fall forsikre deg at mattenivået ikke bør stoppe deg fra å evt ta en PhD senere, om det er forske du egentlig vil. Lykke til!

Tusen takk for utfyllende svar :D

Anonymous poster hash: 3eb01...b72

[AnonymBruker]

Ts igjen her - vil jeg kunne gå ut i arbeid etter ferdig master (hva enn mastergrad innen psykologi jeg velger)? Eller trenger jeg mer? Jeg har 6 år igjen av lånekassen

Anonymous poster hash: 3eb01...b72

[AnonymBruker]

Kan bekrefte det med matteferdigheter. Jeg er usannsynlig treig i matte, men har ingen problemer med å skjønne statistikk.

Anonymous poster hash: 663c8...592

[novacane]

Som de fleste allerde har sagt så må man nok ta en master etter en bachelor i psykologi hvis man skal få noe konkret nytte av det sånn rent jobbmessig jeg går bachelor og stortrives! Anbefaler å ta en titt på masterundersøkelsen her: http://www.scribd.com/doc/81758382/Masterunders%C3'>

[AnonymBruker]

Med en bachelor i psykologi så kan du gå i andre retninger enn kun psykologi, f.eks. pedagogiske retninger eller f.eks. logopedi (master).

Anonymous poster hash: 6a224...3ec