Mistrives på jobb...

[AnonymBruker]

Er i en litt spesiell situasjon.

Er forholdsvis nyansatt, i en jobb hvor man er daglig på reisefot (kan bare drømme om familie - "heldigvis" er jeg single og har ingen barn).

Før denne jobben hadde jeg bare deltidsjobber og vikariater i tre år.

Tjener alright (spesielt med tanke på hva andre folk tjener) men denne jobben blir du ikke rik på. Men det blir en del penger grunnet at jeg får aldri tid til å bruke dem og har ingen større utgifter ellers i livet.

Jeg fikk jeg høre av den ene gode vennen jeg har i firmaet, at den eneste grunnen at jeg ble ansatt var at personen som ansatte meg (som forlot firmaet kort tid etterpå) mente at man burde gamble i mitt tilfelle (jobbsøkere de ansetter har HELT forskjellig bakgrunn enn det jeg har).

Jeg fikk nesten ingen opplæring (i denne jobben er det litt viktig at du gjør det bra fra første sekund, siden man møter klienter og har ikke luksusen til "å bli bedre" som man har i vanlige jobber).

Men jeg klarte de første klienten utmerket og har fått strålende respons fra dem. Jeg har fått til og med positiv respons pga det ovennevnte fra sjefen (men det føltes veldig fake - på en måte innøvd, som om dette var noe han lære på et managment kurs).

MEN - jeg er total outsider på jobben min og føler at jeg ble det enda mer etter at jeg gjorde det bra. Samtidig som de ansatte meg så ansatte de en annen person - denne personen fikk ufattelig mer opplæring enn meg. Alle de andre som jeg jobber med nærmest slåss om å hjelpe denne personen hvis hun lurer på noe.

Hennes oppdrag er stort sett av den lette typen hvor møtene finner sted i lett tilgjengelige lokasjoner man kommer lett til med fly eller er de knapt en halv time unna hoved kontoret vårt (til sammenligning sov jeg på forskjellig hotell hver dag de siste to ukene og kjørte totalt 1220 kilometer). Klientene hun møter er stort sett av typen "shut up and take my money".

Hvis jeg trenger bil, så kan jeg bare glemme å prøve å få tak i den, fordi den er allerede booket til noe tull og ikke faen om noen er villig til å ta toget i en halv time og overlate bilen til den som skal reise 100 - 200 km i grisgrendte strøk.

Hvis jeg trenger informasjon og sender en email om at jeg trenger den til sjefen min eller min medarbeidere, så hender det ofte at disse mail blir ikke besvart.

Min neste oppdrag som jeg fikk vite om via sms fra sjefen for noen timer siden (dette er typisk - jeg må nå bruke min fritid på å planlegge dette møtet), involverer en kunde som er ekstremt vanskelig og alle "vet" at dette oppdraget er bortkasta tid (denne informasjonen kom jeg tilfeldigvis over - dette burde jeg ha blitt informert om men ble det ikke). Gjett hvem som egentlig skulle ha hatt dette oppdraget ifølge arbeidsplanen?

I bunn og grunn så er jeg frustrert fordi jeg føler at jeg nærmest ikke jobber i samme firma som alle de andre (de utgjør et team mens jeg er lone wolf), blir stort sett overlatt til meg selv mens andre får nærmest "ubegrenset" med ressurser og støtte fra firmaet.

Faktisk er jeg nå såpass irritert, at etter knapt noen få måneder, er jeg fristet til å sende søknad og cv til hovedkonkurrenten til vårt firma (noe som ville vært tåpelig egentlig siden dette er en handling som er kun motivert av min misnøye).

Så jeg sitter og lurer på om noen har egentlig vært i samme situasjon - du begynner å mislike jobben men kan egentlig ikke slutte pga at du ikke har noe å gå til? Hvordan håndterer man en sånn situasjon? Bør jeg bare bite sammen tennene?

Anonymous poster hash: 7bf02...cfb

[strawberry]

Trist at det skal være sånn. Er selv i en jobb jeg ikke trives i nå, men her er det andre jobber tilgjengelige som jeg har søkt på og venter på svar på nå. Er det ikke andre jobber tilgjengelige som du kan søke på, slik at du kan slutte der? Virker nok ikke som det kommer til å forbedre seg.

[AnonymBruker]

Trist at det skal være sånn. Er selv i en jobb jeg ikke trives i nå, men her er det andre jobber tilgjengelige som jeg har søkt på og venter på svar på nå. Er det ikke andre jobber tilgjengelige som du kan søke på, slik at du kan slutte der? Virker nok ikke som det kommer til å forbedre seg.

Ikke egentlig...Det ville ikke akkurat vært smart å avsløre for mye om meg selv, men pga av vise faktorer så er mine sjanser i andre typer yrker ganske små.

Men i og med at kontrakten min er kun på et år så er det jo stor sannsynlighet at jeg må uansett ut på jobbmarkedet i år. Det hører med til historien at kollegaen min + (to til som ble ansatt tre måneder før meg) som ble ansatt sånn ca. samtidig med meg fikk umiddelbar fast ansettelse... Og dette til tross på at de påtar seg henholdsvis 75% og 50% mindre oppdrag enn meg i løpet av perioden januar til mars.

Anonymous poster hash: 7bf02...cfb

[AnonymBruker]

Du kan i det minste ta en prat med sjefen om enkelte forhold rundt stillingen din. Kanskje sjefen har en forklaring på hvorfor du får kjipe oppdrag, lite opplæring og dårlige transportforhold. Det er sikkert ikke en forklaring du er enig i, men det er ofte veldig dårlig kommunikasjon mellom ulike nivåer på en arbeidsplass. Jeg var for eksempel den siste på min jobb som fikk vite at jeg var påtenkt ny stilling der, enda det var en positiv nyhet så "glemte" de å fortelle meg det. Veldig frustrerende, men når jeg først tok en prat med sjefen så fikk jeg plutselig en haug av "bakgrunnsinformasjon" rundt ulike stillingsroller og fremtidsplaner og hvorfor den ene personen alltid dro en time før oss andre tross 100 % stilling osv.

Du mistrives jo så sterkt at du ikke har noe å tape på å "kreve" en forklaring på hvorfor dere har så ulike arbeidsforhold.

Anonymous poster hash: 49f0d...768

[AnonymBruker]

Tillegg: i en slik samtale er det viktig å legge følelsene til side og henvise til helt konkrete ting, ikke "jeg føler det er urettferdighet her". Påpekt ting som at du jobber mer, lenger borte, har mindre opplæring, etc. Altså ting som helt konkret kunne blitt presentert skriftlig til toppledelsen uten at det hadde blitt flaut.

Anonymous poster hash: 49f0d...768

[AnonymBruker]

Jeg mistrives i min jobb også. Har vært ansatt i firmaet 1 år i mai,og trodde at jeg kanskje måtte komme litt inn i det før jeg begynte å like det litt mer siden det var uvant og nytt. Har ikke bedret seg,og jeg blir bare mer og mer frustrert.

Som deg så har jeg ikke noe annet å gå til,og ser etter ny jobb hver eneste dag og søker på det som er. Det er nesten så det er fristende å bare si opp for å slippe unna,men det er vel ikke særlig smart det heller.

I tillegg er jeg utrolig sliten,og føler bare at hele livet dreier seg om jobb.Forberede seg til jobb,hente seg inn etter jobb,hvile for at jeg skal kunne gå på jobb og det føles ikke bra.

Har hatt andre jobber der jeg kanskje ikke har trives veldig godt,men jeg har hatt det greit og det har vært ganske annerledes enn det er nå.

Litt redd for at jeg møter veggen snart,og blir sykemeldt eller noe.

Anonymous poster hash: ac7ab...4f2

[AnonymBruker]

Du kan i det minste ta en prat med sjefen om enkelte forhold rundt stillingen din.

Der ligger problemet mitt - sjefens reaksjon på når jeg påpekte at jeg kunne trenge litt mer opplæring var "vel du gjør jo jobben din bra og vi har fått positive tilbakemeldinger på deg....bla,bla,bla"

Deretter ble jeg avvist og "dette var noe vi skulle prate om senere"

To måneder senere + en til "dette var noe vi skulle prate om senere" er jeg nå her... Nå til dags snakker jeg bare med sjefen hvis hun prater til meg.

Til brukeren over meg - føler med deg.... Du har det på sett og vis verre enn meg - jeg er "bare" frustrert og sint...

Anonymous poster hash: 7bf02...cfb

[AnonymBruker]

Du må lage drama. Jeg kjenner meg igjen i din situasjon, og du har vel kanskje vært litt for grei og pliktoppfyllende? F. eks, neste gang du behøver bilen så sier du at du SKAL ha den fordi du skal kjøre jævlig langt.

I dagens arbeidsliv må man dessverre ha ganske så spisse albuer, hvis ikke blir man overkjørt selv, slik du opplever nå. Vær hard i tonen om du må.

Vær også litt hardere i tonen mot sjefen din og si at du _virkelig_ har behov for mer støtte. Om h*n syntes du virkelig gjør det så bra, så finner du det ut ved å sette hardt mot hardt. Men om du kommer med trusler om at du f. eks går videre med saken er det viktig å sette handling bak ordene.

Anonymous poster hash: 47c14...034