Frustret over tispa vår

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dere har mulighet til å gi hunden det den har behov for, med tanke på leilighetens størrelse og deres ulike diagnoser. I det hele tatt er holdningen din mot denne hunden veldig negativ Dette er en hund som har blitt mishandlet, og den trenger trygge rammer rundt seg.

Anonymous poster hash: 6820b...438

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig å være avhengig av at andre er der når en skal på sykehus i voksen alder. Tenk på alle oss som bor langt fra sykehuset da. Skulle jeg bedt samboer ta fri fra jobb for å bli med meg på sykehuset for en rutineoperasjon? Det er selvfølgelig noe annet når det dreier seg om siste fase i et sykdomsforløp med dødelig utfall, alvorlige skader etter ulykke eller når det er en fødsel, men for planlagte operasjoner med liten risiko skal voksne mennesker klare seg med alle de sykepleierne og legene som finnes tilgjengelig på et sykehus. Så kan du heller komme på besøk en liten time eller to, når han er ferdig på oppvåkningen og kommet i orden på eget rom.

Selv har jeg operert fire ganger

- første gangen fjernet jeg mandlene da jeg var 16 år. Mamma var med før operasjonen, men reiste når jeg ble kjørt til operasjonsstuen. Kom ikke tilbake før dagen etter.

- Andre gangen fjernet jeg blindtarmen da jeg var 18 år. Eks-samboer kjørte meg til sykehuset, men reiste igjen ganske kjapt. Måtte ta taxi hjem dagen etterpå, siden samboer var på jobb, og ikke kunne ta fri for å hente meg.

- andre og tredje gang har jeg hatt operasjon i mage/tarm, 22 og 24 år. Har blitt kjørt til sykehuset, satt av utenfor og de har kjørt igjen. Har vært innlagt noen dager hver gang, og kun fått besøk en gang.

Og dette er helt normalt! Å skylde på at dere er "bare 21 år" blir for dumt. Dere er voksne, og voksne mennesker skal klare dette på egenhånd. Det at han har asperger er heller ikke noen unnskyldning, for han skal lære å mestre ulike situasjoner i livet ut i fra sine egne forutsetninger, det gjør han ikke når du duller med ham. Om han ikke hadde hatt deg, hvem ville han hatt med da? Om du hadde hatt en jobb som gjorde at du ikke kunne være med, hvordan hadde dere ordnet det? Hvis dere hadde et barn sammen, hva hadde du gjort med det mens mannen var på sykehus?

Selvfølgelig skal dere ikke levere tilbake hunden fordi det ikke passer så godt akkurat nå, dere har da forpliktet dere til denne hunden, og da kan man ikke levere den tilbake nå, og få den igjen seinere, når det passer bedre. Men kanskje dere burde gi tilbake hunden for godt, og innse at det ikke passer med noen hund i livet deres?

Og din kommentar om downs er rett og slett for dum, og direkte usmakelig. Voksne, oppegående, mentalt friske mennesker blir ikke kjæreste med noen som har downs, fordi de aldri vil være på samme mentale nivå.

Anonymous poster hash: 0fa96...260

[AnonymBruker]

Dere skulle aldri ha tatt imot hunden. Dyr er svært følsomme og fanger opp alt som foregår. Lever hunden tilbake.

Anonymous poster hash: 9ae3d...652

[Gjest Hinkelpinkel]

Det er sånn oppførsel de jeg har vokst opp med har hatt. De var glad i meg og jeg i dem.

Sånn forresten så er jeg og samboeren min bare 21 år og han har asberger, noe som gjør at han ikke takler å være alene. Han trenger noen der som kan hjelpe han med å snakke med lege osv. Kan ikke du heller plage noen andre og slutte å skjule deg bak en anonym bruker. Du vet ikke noe om oss i det hele tatt, så dermed tenk over ting før du uttaler deg om noe. Hva om samboeren min hadde downs for eks? Skulle jeg fortsatt sendt han til sykehus for operasjon alene? Dust altså.

For det første, ingen hunder er like. For det andre, så takler tydligvis ikkje hunden din å være aleine heller. For det tredje så er ikkje AB-hets lov. For det fjerde, hva har downs med denne saken å gjere? Skjerpings!

Har du tatt på deg ansvaret av ein hund så har du tatt på deg det ansvaret. Etter kva eg har forstått så har de ganske nyleg tatt til deko denne hunden og då vil det ikkje vere noko ideelt for hunden å bli "sendt" tilbake til svigerfamilien din for kun ei lita stund. Denne hunden trenger trygghet og faste rammer. Eg foreslår at du dropper den holdningen din, finner noken andre som kan holde samboeren din i handa på sjukehuset og bruker tid på hunden, som du har forpliktet deg til.

Veit eg var krass no.

[Gjest Heartbeat]

Hei Det kan være at hunden er usikker og redd og dermed venter til den er hjemme igjen før den tisser og bæsjer. Siden den sikkert føler seg tryggere der. Har selv tatt imot en omplasseringshund og den tisset ned hele huset i nesten 1 år. Men var renslig hos forrige eier(sa hun iallefall )

Du bør gå en tur så lang og ikke gå inn før hun har tisset. Vent helt til hun må og hold et godt øye med henne når hun er inne. Så du kan være rask å ta henne ut om du ser at hun setter seg ned.

Jeg måtte begynne på nytt med renslighetstrening på min omplasseringshund.

Gå gjerne tur om morgenen , på ettermiddag og kveld og skryt veldig om hun gjør ifra seg ute, gjerne med en godbit