Studere i utlandet, har angst og trenger råd

[Gjest miora]

Jeg vurderer å studere i utlandet, og da ganske langt unna Norge. Men sliter endel med angst, og psyken går opp og ned i perioder.

Derfor lurer jeg på om noen av dere har studert i utlandet? Hvordan artet det seg, var det veldig skummelt? Forandret eller utviklet du deg mye som menneske, eller er det noe man bare sier? Haha. Undres over om det å sette meg selv i en helt annen setting kan gjøre at angsten blir helt forferdelig dårlig eller hjelpe meg med å se ting på en annen måte og vokse.

[AnonymBruker]

Jeg sleit mye med sosial angst på ungdomsskolen.

Flytta til Spania for å gå vgs der, og det gikk fint.

Jeg tror at det hjalp for meg å flytte vekk fra stedet der jeg kom fra.

Hva slags angst sliter du med?

Anonymous poster hash: af0a6...958

[Gjest miora]

Jeg sleit mye med sosial angst på ungdomsskolen.

Flytta til Spania for å gå vgs der, og det gikk fint.

Jeg tror at det hjalp for meg å flytte vekk fra stedet der jeg kom fra.

Hva slags angst sliter du med?

Anonymous poster hash: af0a6...958

Hvordan spesifikt forandret det seg i forhold til angst? Dro du alene? Hvor lenge? Og hvordan ble det da du kom tilbake?

Sliter med sosial angst og generell angst hovedsakelig.

[AnonymBruker]

Studerer i utlandet nå, snart ferdig med bachelor. Jeg har blitt verre mentalt av å være her, men det er ikke utlandet eller studiet "sin skyld". Har slitt med noen problemer som slo ut i full blomst når jeg flyttet hit.

Men ja. En lærer jo av det. En lærer at en er tøff, selv om du kanskje ikke føler det selv. Jeg har blitt utfordret på utrolig mange punkter, trodd at ting kom til å gå til helvetet, og så kom jeg ut på andre siden helt fin med litt ekstra selvtillit fordi jeg fikk det til.

Å studere i utlandet er ikke noe magisk i seg selv, etter tre år her så blir jo det bare en hverdag det også. Jeg vurderer master i Norge nå og syns det virker kjempeskummelt, så både for deg og meg så er det mest sannsynlig bare "fear of the unknown".

Hvis magefølelsen er god så syns jeg du bare skal kaste deg ut i det. Jeg har angst for noen ting, men har blitt kvitt den sosiale angsten på den eneste måten jeg tror det er mulig, ved å møte opp. Ting som å gå på fest der jeg kanskje bare kjenner en person slet jeg utrolig mye med før. Det går fint nå. Jeg har fått venner på studiet ved å tørre å sitte ved siden av ukjente mennesker, gi de ett smil og starte en samtale. Sikkert no big deal for mange, men det var vanskelig for meg.

Anonymous poster hash: 2a007...ca6

[AnonymBruker]

Jeg var på utveksling, og reiste i en periode da jeg virkelig slet.

Reiste helt alene, og ja det var jævlig skummelt. Var litt uheldig med bosted + atjeg var eldre enn de andre så ble ikke kjent med noen sånn egentlig. Jeg var der veldig kort, så tror nok det kunne gått bedre med det sosiale om jeg hadde vært der lenger.

Jeg vokste veldig på det, og hadde et kjempefint opphold. Ville ikke reise hjem

Jeg tok forresten kontakt med psykologtjenesten på campus når jeg var der, og det hjalp meg ganske mye.

I tillegg er det bare å gjøre ting alene om du må det. Det er mye bedre enn å sitte alene på rommet, og prøve å bli med på sosiale ting som arrangeres. Er mye av det i begynnelsen.

For min del så ble det litt kaotisk med så mye mennesker og jeg greide ikke helt å åpne meg for folk.

Selv om det var vanskelig, så ser jeg tilbake på oppholdet som noe av det bestejeg har gjort og jeg har så lyst til å reise tilbake igjen. Stortrives

Anonymous poster hash: caa7b...615

[Marie90]

Hvor gammel er du? Har du reist paa egenhaand foer? Hvor tenkte du aa dra?

Det vil alltid vaere et skifte fra vgs til studier som kan vaere vanskelig - angst eller ei, rett og slett fordi man er mer overlatt til seg selv. Naar forste mote med studier er i utlandet saa kan det lett avskrives som at det er det nye og fremmede som er problemet.

Det er uten tvil mange utfordringer, men det avhenger helt av hvor du drar. Alle andre steder utenfor Norge er jo like forskjellige fra hverandre som de er fra Norge.

En fordel med aa begynne i utlandet er at man er friere til aa definere seg selv paa nytt, uten den man var da man vokste opp i Norge.

[Gjest miora]

Hvor gammel er du? Har du reist paa egenhaand foer? Hvor tenkte du aa dra?

Det vil alltid vaere et skifte fra vgs til studier som kan vaere vanskelig - angst eller ei, rett og slett fordi man er mer overlatt til seg selv. Naar forste mote med studier er i utlandet saa kan det lett avskrives som at det er det nye og fremmede som er problemet.

Det er uten tvil mange utfordringer, men det avhenger helt av hvor du drar. Alle andre steder utenfor Norge er jo like forskjellige fra hverandre som de er fra Norge.

En fordel med aa begynne i utlandet er at man er friere til aa definere seg selv paa nytt, uten den man var da man vokste opp i Norge.

Blir å ta en master på enten 1 eller 2 år. Ser litt på diverse mastere, helt fra England til Australia. Tenker også å dra med en person.