Er dette greit hundehold, tar jeg feil?

[AnonymBruker]

3 år gammel schæfer, går ikke turer hverken morgen, ettermiddag eller kveld. Alene minst 6 timer om dagen. De har en plen hvor de kaster ball til ham noenganger, han er superivrig når jeg holder på en halvtime.

Han tygger istykker sko og spiser ting de ikke vet hva er og han får diare og skiter inne.

Jeg tok det opp i går at de måtte aktivisere hunden da den tydelig kjeder seg. Eierne er uenig, for i går forresten, da fikk han løpe ved siden av snø-freseren og det er "masse ting han får ut energi på", uten at jeg vet eller har sett og ikke spesifisert av eier, kun snø-freser-aktiviteten i går.

Jeg kjenner dem godt, vet at han jobber mye og er mest i sofa etter jobb, hun har ansvar for ungene og er på noe med dem nesten hver dag, håndball, fotball, dansetimer og kor, så hunden er mye alene etter at han slippes ut når yngste på 13 kommer hjem fra skolen.

Er det helt greit med en plen-hund?

Anonymous poster hash: eb1b8...fb5

har en sånn nabo jeg også, men de har to i bur ute i verdens minste hage, som står å uler hele dagen og kvelden, i et tettbygget borettslag, hverken bra for hundene eller naboene.

Anonymous poster hash: fbebf...483

[AnonymBruker]

Fra ''Lov om dyrevelferd''

§ 5.Varsling

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Anonymous poster hash: a3f16...896

[Portvinpiken]

Problemet er (dessverre) at Mattilsynet kun følger den sinnsykt dårlige dyrevelferdsloven vi har, og vil kun se på om hunden har tilstrekkelig med mat, vann og luftemulligheter. Det er en grunn til at oppdrettere kan ha hunder i små utegårder døgnet rundt så lenge de har tak over hodet.

[Gjest Lolita8]

Jeg håper da at jeg ikke gjør det, jeg skrev til henne at å ta på seg en hund er som å få ett stumt barn som aldri vokser til å klare seg selv og at man må sette hundens behov før enselv, sult, slitenhet, alder, jobb er ingen unnskyldning skrev jeg.

Jeg hadde min første hund når jeg var 11 år og hunden var totalt mitt ansvar, ingen aldersrabatt så jeg skrev også at hennes barn må involveres i aktiviseringen.

Hund er mer ansvar enn kos og de som vil ha kos må også ta på seg det man selv ikke synes er koselig men som er både nødvendig og en glede for hunden.

Jeg har overnattet noen dager hos dem i forrige uke og har ikke observert dem med denne hunden før det og det har gnagd meg til i går kveld hvor jeg kvinnet meg opp og tok det opp med henne på sms.

Jeg får gå en runde med henne angående dette og se om det ikke er mulig å få dem til å forstå at dette er galt.

Anonymous poster hash: eb1b8...fb5

Det var vel ikke ment direkte til deg, men jeg synes uansett det er feil av deg å ikke melde i fra når du vet at hunden ikke har det bra.

Jeg synes du skal si i fra om alt dette du mener er galt til din venninne, og fortelle henne at hunden får så langt i fra det den trenger, at du ikke kan gjøre noe annet enn å melde i fra om de ikke endrer holdningene sine. Om hun blir sint på deg, så er hun ingen ting å spare på, ser hun ikke at dette er galt ovenfor hunden så skulle de aldri fått seg hund i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Huff, dette er vanskelig og nå får jeg sikkert pepper (som velfortjent), hun var innom men jeg klarte ikke å ta det opp.

Jeg mistet min bror og mor ved juletider i år. Hun er min eneste familie, jeg har kjent henne siden hun var 14 og jeg 16, jeg er nå 42. Jeg takler ikke å miste henne nå.

Det eneste jeg kan komme på er at jeg inviterer meg selv opp dit for noen dager, går turene med hunden og at de ser en annen oppførsel hjemme når han får utløp for energien og at det kan gi dem en oppvekker.

Også tenkte jeg at mens jeg er der oppe kan jeg spørre litt om folket der oppi bøgda (jeg er vokst opp der) og høre om noen av dem har hunder og kontakt med familien.

Det må nok en mann til for å snakke med mannen i huset som er den som kjøpte hund uten tanke. Han er ingen enkel kar å ha med å gjøre og jeg tror hverken min venninne (om jeg overbeviser henne) så vil han ikke høre på oss.

Han er en sjåvinist.

*sukk*

Anonymous poster hash: eb1b8...fb5

[AnonymBruker]

Jo, det vil de greie å se, særlig når man gjør det klart at det er det som er problemet når du melder. Anonymous poster hash: adab0...99a

De vil ikke alltid klare å se det dersom ikke hunden blir holdt i et lite bur mesteparten av tiden.

Hadde selv en hund, min kroniske sykdom blomstret opp for fult når hunden var ca 5 år. Etter det klarte jeg ikke lengre å gå turer med den.

Den fikk leke i hagen, eller være inne sammen med meg, og den led så absolutt ingen nød. Dette var en stor hund av en rase som normalt sett krever mye stimuli. Likevel aksepterte hunden at livet tok en vending.

Når jeg var hos dyrlegen med hunden når den var 8 1/2 år gammel, så fikk jeg beskjed om at hunden var veldig fit, flott holdning i kroppem osv. Jeg forklarte situasjonen min, og dyrlegen ble overrasket, for hun var sikker på, etter hennes undersøkelser, at dette var en hund som fikk mye mosjon og stimuli.

Anonymous poster hash: c5f61...ad5

[Gjest Lolita8]

Huff, dette er vanskelig og nå får jeg sikkert pepper (som velfortjent), hun var innom men jeg klarte ikke å ta det opp.

Jeg mistet min bror og mor ved juletider i år. Hun er min eneste familie, jeg har kjent henne siden hun var 14 og jeg 16, jeg er nå 42. Jeg takler ikke å miste henne nå.

Det eneste jeg kan komme på er at jeg inviterer meg selv opp dit for noen dager, går turene med hunden og at de ser en annen oppførsel hjemme når han får utløp for energien og at det kan gi dem en oppvekker.

Også tenkte jeg at mens jeg er der oppe kan jeg spørre litt om folket der oppi bøgda (jeg er vokst opp der) og høre om noen av dem har hunder og kontakt med familien.

Det må nok en mann til for å snakke med mannen i huset som er den som kjøpte hund uten tanke. Han er ingen enkel kar å ha med å gjøre og jeg tror hverken min venninne (om jeg overbeviser henne) så vil han ikke høre på oss.

Han er en sjåvinist.

*sukk*

Anonymous poster hash: eb1b8...fb5

Vel ja, tar du ikke ansvaret med å si i fra til MT, så må du nesten ta på deg ansvaret med å si i fra til eier, og gjør du ikke det, så ser jeg ingen annen utvei enn at du selv mosjonerer og gir hunden mentaltrening.

Jeg forstår problemet ditt, og skjønner at det er vanskelig. Men dette er en hjelpeløs hund, uten stemme. Han kan ikke si i fra at han holder på å miste forstanden pga for lite oppmerksomhet, tur og stimuli. Og når du klart ser at den ikke har det bra, så må du manne deg opp å være stemmen hans.

[AnonymBruker]

Vel ja, tar du ikke ansvaret med å si i fra til MT, så må du nesten ta på deg ansvaret med å si i fra til eier, og gjør du ikke det, så ser jeg ingen annen utvei enn at du selv mosjonerer og gir hunden mentaltrening.

Jeg forstår problemet ditt, og skjønner at det er vanskelig. Men dette er en hjelpeløs hund, uten stemme. Han kan ikke si i fra at han holder på å miste forstanden pga for lite oppmerksomhet, tur og stimuli. Og når du klart ser at den ikke har det bra, så må du manne deg opp å være stemmen hans.

Mattilsynet kommer ikke på tale og situasjonen er langt unna paragrafen for innblanding. Jeg kan ikke ta meg av hunden, de bor 3 mil unna meg og jeg har fibromyalgi og kroniske betennelser i kroppen. Jeg skulle gjerne hatt hund selv men jeg er ikke kapabel til å gi en hund den turene den trenger.

Jeg skulle gjerne vært dagmamma men jeg har ikke lov til å ha hund her jeg bor og jeg bor i 2.etg av en villa med to eldre mennesker under meg som kommer til å sladre til huseier om jeg gjør det.

Miste forstanden, det er nok å ta litt hardt i. Han får masse oppmerksomhet av alle i familien, når de er hjemme. Dette er ingen krise-situasjon men hunden er ung og jeg skal gjøre mitt beste for at han ikke skal leve ett plen-liv.

Jeg må bare tenke litt, hvordan gripe an mannlig eier, som jeg ikke er særlig nær, med noe som han vil være totalt uenig med meg i , han vil bli styrt-fornærmet.

Kan noen anbefale en god bok om trening og stimulering av hunder. hunder? Jeg kan pakke den inn og sende den som en ukes forsinket bursdagsgave.

Anonymous poster hash: eb1b8...fb5

[Gjest Lolita8]

Mattilsynet kommer ikke på tale og situasjonen er langt unna paragrafen for innblanding. Jeg kan ikke ta meg av hunden, de bor 3 mil unna meg og jeg har fibromyalgi og kroniske betennelser i kroppen. Jeg skulle gjerne hatt hund selv men jeg er ikke kapabel til å gi en hund den turene den trenger.

Jeg skulle gjerne vært dagmamma men jeg har ikke lov til å ha hund her jeg bor og jeg bor i 2.etg av en villa med to eldre mennesker under meg som kommer til å sladre til huseier om jeg gjør det.

Miste forstanden, det er nok å ta litt hardt i. Han får masse oppmerksomhet av alle i familien, når de er hjemme. Dette er ingen krise-situasjon men hunden er ung og jeg skal gjøre mitt beste for at han ikke skal leve ett plen-liv.

Jeg må bare tenke litt, hvordan gripe an mannlig eier, som jeg ikke er særlig nær, med noe som han vil være totalt uenig med meg i , han vil bli styrt-fornærmet.

Kan noen anbefale en god bok om trening og stimulering av hunder. hunder? Jeg kan pakke den inn og sende den som en ukes forsinket bursdagsgave.

Anonymous poster hash: eb1b8...fb5

Men om de har hatt han siden han var valp så er ikke det du forteller han får av oppmerksomhet ol. nok til at han skal leve et verdig liv.