Trenger hjelp..er så trist..

[MariaHP]

Hei! Jeg er en dame på snart 30. Jeg har slitt med sosial angst siden barneskolen. I tillegg har jeg veldig dårlig selvtillit.

Jeg har gode venner og en fantastisk kjæreste som jeg bryr meg veldig om. Problemet er at jeg prøver å unngå sosiale ting for jeg begynner å skjelve med en gang jeg skal møte folk..spesielt når man sitter rundt et bord å skal føre en samtale..den settinga liker jeg ikke.Jeg har slitt med dette så lenge jeg kan huske, men nå begynner det å bli så ille at jeg til og med skjelver når jeg skal møte venner jeg føler meg trygg på..Hvis jeg først dukker opp på noe sosialt så er jeg som regel veldig brisen før jeg kommer dit. Jeg hiver i meg alkohol for å ikke være nervøs..

Jeg har nettopp fortalt kjæresten om angsten. Vi har vært sammen 16 måneder. Før det så har jeg lurt meg unna mye av de sosiale tingene han ville ha meg med på. Jeg kan jo ikke holde på sånn..

Jeg er en veldig sosial person men samtidig veldig redd for hva folk tenker om meg. Jeg tenker på hva folk tenker om meg absolutt hele tiden. Jeg sammenligner meg selv med andre jenter absolutt hele tiden. Jeg føler at jeg er udugelig og ikke har noe å bidra med. Jeg tenker at kjæresten fortjener mye bedre, har til og med tenkt tanken på å gjøre det slutt fordi jeg er redd for å dra han med ned i dritten. Pluss at han har en stor familie og jeg blir nervøs hver eneste gang jeg blir invitert på middag.

Jeg har alltid ønsket meg en sporty, sosial snill gutt med en hyggelig familie, nå har jeg fått det! Men vurderer å gjøre det slutt..Men vil jo ikke miste han! Jeg har mistet livsgnisten min og orker ingenting..Jeg sover ikke om natta fordi da blir det så stille at jeg kan høre meg selv tenke,.Jeg er ikke en god lytter lenger fordi jeg lever i min egen boble, jeg føler at jeg er en stor egoist. Jeg får bra karakterer på skolen men føler ikke noe glede over bra ting jeg gjør, det jeg føler er tomhet eller sorg. Nå sitter jeg å skriver dette klokka fire på natta og jeg skal opp om 3 timer.. Jeg har vurdert psykolog men det er jo så dyrt.. Jeg har også hørt at psykolog er oppskrytt fordi man sitter bare å prater men får ikke tips, men ikke vet jeg. Jeg vil bare være normal, ha livsglede, være fornøyd med meg selv.

Noen tips? Er litt desperat! Setter pris på svar

[MariaHP]

Ingen tips?

[JamesHardy]

Mange tips, men det er sikkert e del ting du ikke ønsker å høre.

Det forklarer er en selvlaget kreasjon av forventning basert i dårlig selvbilde. Siden du føler at du ikke er bra nok selv så skaper du illusjoner om at andre også vil følge dette løpet og siden du ikke ønsker å få det bekreftet fordi det er ubehagelig så trekker du deg unna istedet. Energien blir ikke jobbet ut i etterkant og du forsterker tilstanden ved å skape et neagtivt mønster rundt sosial aktivitet.

[Rofl]

Få deg en time med en psykolog? Det er ikke dyrt om det kan hjelpe deg i livet ditt

[Gjest crazycatlady]

Jeg er på ca samme alder som deg og har det likedan. Den sosialangsten er helt grusom, jeg hater det virkelig. Og ikke minst den ikke-eksisterende selvtilliten. Går glipp av så mye pga dette. Hvis du trenger noen å snakke med, så send meg gjerne en pm. Vit at du ikke er alene! Klem

[MariaHP]

Hei! Nå ble jeg så glad for å se at jeg hadde fått respons! Tusen takk dere!

Vet at det beste er å ikke unngå situasjonene men å hoppe i det, men vil gjerne lære meg noen teknikker på hvordan å takle situasjonene bedre for det er så ubehagelig.

Rusapåbrus! Tusen takk! Man tror på en måte at man er den eneste for sosial angst er ikke noe man prater om i det offentlige. Har du noen teknikker som hjelper deg? Klem

[AnonymBruker]

Sjekk om det er en angstring i nærheten. http://www.angstringen.no/

Anonymous poster hash: 8de92...bbe

[Gjest crazycatlady]

Hei! Nå ble jeg så glad for å se at jeg hadde fått respons! Tusen takk dere!

Vet at det beste er å ikke unngå situasjonene men å hoppe i det, men vil gjerne lære meg noen teknikker på hvordan å takle situasjonene bedre for det er så ubehagelig.

Rusapåbrus! Tusen takk! Man tror på en måte at man er den eneste for sosial angst er ikke noe man prater om i det offentlige. Har du noen teknikker som hjelper deg? Klem

Ja, angst er litt tabubelagt selv om svært mange lider av det. Burde egentlig vært mer åpenhet rundt det. Jeg har egentlig ingen teknikker, jeg har vel på en måte lært meg å leve med det. Men jeg går jo glipp av veldig mye. Det er et annet forum jeg er på som skal arrangere forumtreff for de i mitt område og jeg har egentlig lyst, men tør ikke. Jeg vet at de er hyggelige, men det bare knyter seg i meg. Jeg er livredd for å drite meg ut og tør ikke si noe i forsamlinger. Spise med mange andre er også vanskelig, men kan godt spise med en venninne uten problemer. Jeg kan godt utfordre meg selv ved å dra på cafe alene, for da sitter alle de ukjente "utenfor" på en måte, men sitte sammen med en masse ukjente og bli kjent tør jeg ikke. Selv om vi har en stor, felles interesse alle sammen. Også er jeg litt sånn at jeg ikke tør å gå alene på cafe om alle sitter flere sammen, for da er jeg redd hva de vil tenke. Men sitter flere alene biter jeg tennene sammen og går inn selv om det er litt ekkelt. Da sitter det folk rundt meg, men likevel ikke tett på meg og jeg er ikke alene om å sitte alene. Er sånne små ting jeg utfordrer meg selv med liksom.

Skulle kanskje gått til psykolog og fått hjelp, men jeg har ikke råd til det. Fikk faktisk innvilget gruppeterapi, men turte aldri å møte opp. Og tør ikke be om ny henvisning. Er også redd for å bli påprakket piller. Jeg nekter å gå på piller! Har gått på sånne piller før og det er satans verk!

[MariaHP]

Ja, angst er litt tabubelagt selv om svært mange lider av det. Burde egentlig vært mer åpenhet rundt det. Jeg har egentlig ingen teknikker, jeg har vel på en måte lært meg å leve med det. Men jeg går jo glipp av veldig mye. Det er et annet forum jeg er på som skal arrangere forumtreff for de i mitt område og jeg har egentlig lyst, men tør ikke. Jeg vet at de er hyggelige, men det bare knyter seg i meg. Jeg er livredd for å drite meg ut og tør ikke si noe i forsamlinger. Spise med mange andre er også vanskelig, men kan godt spise med en venninne uten problemer. Jeg kan godt utfordre meg selv ved å dra på cafe alene, for da sitter alle de ukjente "utenfor" på en måte, men sitte sammen med en masse ukjente og bli kjent tør jeg ikke. Selv om vi har en stor, felles interesse alle sammen. Også er jeg litt sånn at jeg ikke tør å gå alene på cafe om alle sitter flere sammen, for da er jeg redd hva de vil tenke. Men sitter flere alene biter jeg tennene sammen og går inn selv om det er litt ekkelt. Da sitter det folk rundt meg, men likevel ikke tett på meg og jeg er ikke alene om å sitte alene. Er sånne små ting jeg utfordrer meg selv med liksom.

Skulle kanskje gått til psykolog og fått hjelp, men jeg har ikke råd til det. Fikk faktisk innvilget gruppeterapi, men turte aldri å møte opp. Og tør ikke be om ny henvisning. Er også redd for å bli påprakket piller. Jeg nekter å gå på piller! Har gått på sånne piller før og det er satans verk!

Nekter å gå på piller jeg også! Jeg har lastet ned noen lydbøker fra nettet. Hypnose for å bli kvitt både sosial angst og selvtillitproblemer. Tenkte jeg skal prøve dem i kveld. Kostet noen hundrelapper, men hvis det funker så er det absolutt verdt det. Her er nå noen linker om du vil prøve selv.

http://justmind.nu/personlig-utvikling/selvfolelse-og-selvtillit-med-hypnose-lydbok-mp3

http://justmind.nu/angst-og-fobi/overvinn-sosial-fobi-behandling-av-angst-lydbok#reviews

[MariaHP]

Sjekk om det er en angstring i nærheten. http://www.angstringen.no/

Anonymous poster hash: 8de92...bbe

Ja, det kan man også prøve. Har du prøvd det før?

[AnonymBruker]

Ja, det kan man også prøve. Har du prøvd det før?

Jeg har ikke prøvd, men jobber i helsevesenet og der anbefaler vi angstring til de som liker tanken bak hvordan de jobber og føler de kan få det bedre av det.

Anonymous poster hash: 8de92...bbe