Far til barnet blitt sammen med en dame 18år eldre

[Gjest Ciegus]

Jeg ser virkelig ikke hvordan alderen til denne dama kan være problemet?!? At far har vært uinteressert før har da ingenting med alderen hennes å gjøre, og situasjonen du er i nå kunne like gjerne oppstått med en yngre dame.

Skjønner at du blir overrasket, men du trenger ikke la alderen hennes påvirke noe som helst her. Vær heller mer opptatt av hvordan hun er som menneske.

[Gjest Gjest]

Ja, mitt barn har fått en stemor som er over 50 år. Det er like gammelt som barnets besteforeldre.

Det har ingenting med sjalusi og gjøre. Jeg er ferdig med den fyren. Han har heller ikke hatt med barnet å det første årene.

Men har han blir samboer med hun her, som har voksne barn fra før. Og de ønsker nå å begynne samvær. Jeg sliter med dette.. Og kanskje ekstra pga hennes alder.

Er det feil av meg å synes det er ekstra spesielt!?

Anonymous poster hash: 77595...53b

Nei, men vær glad for at hun ikke er 18 år yngre.

[AnonymBruker]

At han plutselig nå ønsker å ta kontakt med barnet sitt, og at det kan avhenge av kjæresten skjønner jeg at stikker. Du opplever det som at det ikke er han som ønsker kontkat med barnet sitt, men hun som ønsker å "stjele" ditt barn. Full forståelse for den tanken. Vi kan prøve å håpe at det du har hørt om at hun syns det er leit at ikke de kan få barn er noe dine bekjente har blåst opp, fordi vi som mennesker er sensasjonslystene, og ønsker å se din reaksjon på dette like så mye som at hun faktisk mente noe særlig med det når det ble sagt. Uten å kjenne noen av dere i situasjonen så kan det jo hende hun har sagt til han like sjokkskadet som jeg ville vært om jeg ble presentert for en slik situasjon "Hva, tar du ikke vare på ditt eget barn ??".

Kan du klare å fokusere på at barnet ditt nå får bli kjent med faren sin? Prøv å se vekk fra damen i forholdet, være seg om hun er 52, 32 eller 18. Inntil videre vil jo hun ikke ha noe med barnet å gjøre, far må vel bli kjent med barnet først? Og da først under oppsyn, eller sammen med deg i en periode før han får ta vare på det selv. Og det vil vel ikke være uhøflig å ønske seg at han også så godt det går er alene sammen med barnet de første gangene du ikke skal være der. Slik at de får tid til å knytte bånd og lage en relasjon?

Begynn der, og ikke bygg opp noen forventninger. Kanskje er du heldig og han ønsker en relasjon med barnet og det blir positivt for dere alle tre !! Hvis ikke så kan iallfall du vite at du har prøvd.

Anonymous poster hash: a084b...6d2

[AnonymBruker]

Ja, mitt barn har fått en stemor som er over 50 år. Det er like gammelt som barnets besteforeldre.

Det har ingenting med sjalusi og gjøre. Jeg er ferdig med den fyren. Han har heller ikke hatt med barnet å det første årene.

Men har han blir samboer med hun her, som har voksne barn fra før. Og de ønsker nå å begynne samvær. Jeg sliter med dette.. Og kanskje ekstra pga hennes alder.

Er det feil av meg å synes det er ekstra spesielt!?

Anonymous poster hash: 77595...53b

Det er ikke feil å synes at det er spesielt, men det er feil å omtale henne som "hun her" som om hun var spedalsk eller noe.

Hvis du er urolig fordi faren endelig vil ta ansvar for barnet og dette er noe som kommer i kjølvannet av forholdet til denne damen, så er det vel nettopp pga sjalusi på sett og vis?

Anonymous poster hash: 6e906...5b0

[AnonymBruker]

Det er ikke feil å synes at det er spesielt, men det er feil å omtale henne som "hun her" som om hun var spedalsk eller noe.

Hvis du er urolig fordi faren endelig vil ta ansvar for barnet og dette er noe som kommer i kjølvannet av forholdet til denne damen, så er det vel nettopp pga sjalusi på sett og vis?

Anonymous poster hash: 6e906...5b0

Nei, det er det ikke. Men jeg er beskymret for at det er pga hun at han nå vil ha kontakt med barnet. For å vise henne, eller pga at hun vil at han skal det. Jeg er og redd dette bare er en kort greie mellom de to. Han flytta inn rimelig kjapt. Og har bodd hjemme hos foreldrene mellom de andre korte forholdene. Og det har vært en del før og etter meg. Og er en av grunnene til at jeg endte forholdet mellom oss. Han er dessverre veldig umoden til å være i midten av 30-årene.

Anonymous poster hash: 77595...53b

[AnonymBruker]

Kjærligheten har ingen aldersgrense. Så kjekt for ditt barn, få en voksen fornuftig dame. Tøff x du har som går mot det opptråkka stien

Anonymous poster hash: 15d75...8f1

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt og synes det er bra at du tør være så ærlig om følelsene dine, både ovenfor deg selv og oss.

Skjønner godt at du har ekstra beskyttelsesinstinkt over barnet og at du er redd dette er midlertidig.

Allikevel er det jo en sjanse for at far og barn skal lære hverandre å kjenne. Jeg ville grepet den hvis jeg var deg.

Prøv også å få satt opp noen møter med den nye stemoren. Kanskje bare dere to? Da kan du jo bli litt kjent med henne, se hva slags type hun er og spørre om ting du lurer på.

Kanskje det ufarliggjører henne litt i forhold til "rykter om at hun vil ha barnet ditt som sitt eget."

Anonymous poster hash: 6f265...bad

[AnonymBruker]

At han plutselig nå ønsker å ta kontakt med barnet sitt, og at det kan avhenge av kjæresten skjønner jeg at stikker. Du opplever det som at det ikke er han som ønsker kontkat med barnet sitt, men hun som ønsker å "stjele" ditt barn. Full forståelse for den tanken. Vi kan prøve å håpe at det du har hørt om at hun syns det er leit at ikke de kan få barn er noe dine bekjente har blåst opp, fordi vi som mennesker er sensasjonslystene, og ønsker å se din reaksjon på dette like så mye som at hun faktisk mente noe særlig med det når det ble sagt. Uten å kjenne noen av dere i situasjonen så kan det jo hende hun har sagt til han like sjokkskadet som jeg ville vært om jeg ble presentert for en slik situasjon "Hva, tar du ikke vare på ditt eget barn ??".

Kan du klare å fokusere på at barnet ditt nå får bli kjent med faren sin? Prøv å se vekk fra damen i forholdet, være seg om hun er 52, 32 eller 18. Inntil videre vil jo hun ikke ha noe med barnet å gjøre, far må vel bli kjent med barnet først? Og da først under oppsyn, eller sammen med deg i en periode før han får ta vare på det selv. Og det vil vel ikke være uhøflig å ønske seg at han også så godt det går er alene sammen med barnet de første gangene du ikke skal være der. Slik at de får tid til å knytte bånd og lage en relasjon?

Begynn der, og ikke bygg opp noen forventninger. Kanskje er du heldig og han ønsker en relasjon med barnet og det blir positivt for dere alle tre !! Hvis ikke så kan iallfall du vite at du har prøvd.

Anonymous poster hash: a084b...6d2

Takk. Endelig en som forstår hva jeg mener.

Ja. Det gjenstår å se. Og som sagt jeg kommer ikke til å nekte samvær så lenge det blir ordentlig og ikke går utover barnet.

Det kommer uansett til å gå via familiekontoret om dette blir noe av fra hans side. Han er blitt enn mer eller mindre fremmede for meg også da han ikke har ville hatt kontakt. Og jeg kan ikke sende barnet alene til fremmede uansett hvor mye biologisk far han er.

Vi får nå se, forløbig har jeg bare fått sms fra han om dette ønske om samvær.

Anonymous poster hash: 77595...53b

[Kontormus]

Det første som slår meg er at denne damen neppe noen gammel tante, men ei fresk jente med mange gode egneksaper. Ellers hadde neppe en 32-33 åring funnet henne interessant. Så dropp å sammenligne henne med besteforeldrene.

Spiller du kortene riktig selv kan dette bli en heldig konselajon for alle, spesielt for barnet.

[edderkoppdame]

Nei det er ikke rart at du synes det er spesielt, store aldersforskjeller er spesielt selv om det ikke nødvendigvis er noe galt med det. Synes forøvrig det er rart at mange automatisk går ut fra at dette er en fornuftig dame kun basert på opplysninger om hennes alder. 50-åringer kommer i alle utgaver, alt fra "ungdommelige" kjederøykende bikerdamer i leopardantrekk til bestemorutgaven. La oss håpe at hun er den normale utgaven, sprek, frisk og fornuftig for da tror jeg du skal være fornøyd.

det som jeg synes er mer spesielt er at han plutselig har funnet ut at han vil ha kontakt med sin datter etter å ikke ha brydd seg tidligere og jeg skjønner at det får deg til å reagere. Nesten som han skal bruke barnet for å oppnå damas gunst, og det blir feil. Jeg ville også tenkt at om han opprettholder kontakt med barnet, hun får et godt forhold til sin far og så blir det slutt mellom han og kjæresten (noe som faktisk er veldig sannsynlig). Vil han da fortsette å opprettholde relasjonen til datteren, eller vil hun ikke lengre ha den verdien for ham lengre? Så forstår virkelig den skepsisen din. Dette er jo ikke noe du kan vite på forhånd, og du har vel ikke noe annet valg enn å la ham få gjenoppbygge en relasjon til datteren og la henne få bli ordentlig kjent med sin far og stemor. Tror det er lurt slik du tenker å la det gå sakte og ikke sende henne alene av gårde til sin far før de er ordentlig kjent.

[AnonymBruker]

Nei det er ikke rart at du synes det er spesielt, store aldersforskjeller er spesielt selv om det ikke nødvendigvis er noe galt med det. Synes forøvrig det er rart at mange automatisk går ut fra at dette er en fornuftig dame kun basert på opplysninger om hennes alder. 50-åringer kommer i alle utgaver, alt fra "ungdommelige" kjederøykende bikerdamer i leopardantrekk til bestemorutgaven. La oss håpe at hun er den normale utgaven, sprek, frisk og fornuftig for da tror jeg du skal være fornøyd.

det som jeg synes er mer spesielt er at han plutselig har funnet ut at han vil ha kontakt med sin datter etter å ikke ha brydd seg tidligere og jeg skjønner at det får deg til å reagere. Nesten som han skal bruke barnet for å oppnå damas gunst, og det blir feil. Jeg ville også tenkt at om han opprettholder kontakt med barnet, hun får et godt forhold til sin far og så blir det slutt mellom han og kjæresten (noe som faktisk er veldig sannsynlig). Vil han da fortsette å opprettholde relasjonen til datteren, eller vil hun ikke lengre ha den verdien for ham lengre? Så forstår virkelig den skepsisen din. Dette er jo ikke noe du kan vite på forhånd, og du har vel ikke noe annet valg enn å la ham få gjenoppbygge en relasjon til datteren og la henne få bli ordentlig kjent med sin far og stemor. Tror det er lurt slik du tenker å la det gå sakte og ikke sende henne alene av gårde til sin far før de er ordentlig kjent.

Ja, det kom kanskje ikke godt frem i hovedinnlegget mitt at det jeg tenker mest på er hvorfor det måtte en eldre kjæreste til. Kan det være mer for å bevise noe for henne at han nå vil ha barnet sitt? Og egentlig ikke for at han selv vil?

Jeg synes også det er merkelig at alle her tror hun automatisk er en bra dame bare pga alder. Uten at jeg vil sverte mitt barns far, så må jeg være ærlig å si at han er umoden, og har hverfall til nå levd som en ungdom uten å ville ta ansvar for noe som helst. Han fester mye.. er samtidig veldig sjarmerende, får lett damer. Men det varer ikke. Jeg kan vel ikke si så mye når jeg en gang falt for han selv sånn sett. Jeg innser det. Og jeg vet jo heller ikke hvordan hun er. Men det gjør heller ikke dere andre her. Hun trenger ikke være bedre person enn en som hadde vært yngre.

Anonymous poster hash: 77595...53b

[AnonymBruker]

Jeg forstår skepsisen din TS.

Damen hans trenger ikke være en bra og fornuftig person pga alderen. Er hun i k k e ok, så er det liten mulighet for at hun endrer seg.

Så hvis hun er en ok dame, så kan det være hun har påvirket ham til å ta ansvar.

Skjønner det er litt usikkert for deg hvorvidt han s e l v vil.

Du kan jo stille noen krav.

Som å si at om han fremdeles vil, så kan han spørre igjen om fks to måneder?

Såpass tid kan han gi deg, sånn at du får en pekepinn på hvor stabil han er?

Så skriver du selv at det vil gå via familievern. Syns du skal tenke gjennom hvilke krav du bør stille.

Du har rett til det når han først viser interesse nå. Hovedomsorgen har vært din, og du vet faktisk best som kjenner barnet. Og faren.

Hvis damen er en "normalt"oppegående person, vil hun ha respekt for det.

Anonymous poster hash: ee13c...a5a