AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #1 Skrevet 6. februar 2014 Ja, mitt barn har fått en stemor som er over 50 år. Det er like gammelt som barnets besteforeldre. Det har ingenting med sjalusi og gjøre. Jeg er ferdig med den fyren. Han har heller ikke hatt med barnet å det første årene. Men har han blir samboer med hun her, som har voksne barn fra før. Og de ønsker nå å begynne samvær. Jeg sliter med dette.. Og kanskje ekstra pga hennes alder. Er det feil av meg å synes det er ekstra spesielt!? 😖Anonymous poster hash: 77595...53b
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #2 Skrevet 6. februar 2014 Litt spesielt med så stor aldersforskjell, men helt ærlig: Heller en godt voksen dame enn en tenåring som stemor til mine barn Anonymous poster hash: 0210d...5d1 29
Blod Skrevet 6. februar 2014 #3 Skrevet 6. februar 2014 Nei, jeg skjønner godt at du føler det slikt siden denne damen kommer til å ha samvær med barnet ditt. Men prøv å ikke tenke på alderen, se heller hvordan hun er som person. 1
kisskissbangbang Skrevet 6. februar 2014 #4 Skrevet 6. februar 2014 Enig med forrige taler, heller en dame som har voksne barn og livserfaring enn en liten berte på 18. Synes vel ærlig talt at dette ikke er din sak, og jeg skjønner heller ikke helt problemet. 6
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #5 Skrevet 6. februar 2014 Heller det en ei på 18! Anonymous poster hash: cfa4c...a50
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #6 Skrevet 6. februar 2014 Hvorfor sliter du sånn med at hun er 50+, ts? Hva er egentlig problemet? Hilsen en på 52 Anonymous poster hash: ceed5...b9e 3
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #7 Skrevet 6. februar 2014 Enig med forrige taler, heller en dame som har voksne barn og livserfaring enn en liten berte på 18. Synes vel ærlig talt at dette ikke er din sak, og jeg skjønner heller ikke helt problemet. Vel min sak vil jeg si det er da han har vist null interesse for barnet sitt de første årene. Barnet kjenner ikke faren sin. Men nå som han har blitt sammen med denne eldre dama ønsker de samvær med barnet som jeg har måtte ta meg av på alle måter alene tidligere. Jeg har ikke tenkt å nekte de kontakt så lenge alt annet er i orden. Men jo jeg fikk meg ett eksta sjokk pga dette. Hun er eldre enn mine foreldre og hun kunne aldri vært mitt barns mor pga alder. Og jeg merker at jeg sliter med dette. Kan ikke for det. Anonymous poster hash: 77595...53b 2
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #8 Skrevet 6. februar 2014 Vel min sak vil jeg si det er da han har vist null interesse for barnet sitt de første årene. Barnet kjenner ikke faren sin. Men nå som han har blitt sammen med denne eldre dama ønsker de samvær med barnet som jeg har måtte ta meg av på alle måter alene tidligere. Jeg har ikke tenkt å nekte de kontakt så lenge alt annet er i orden. Men jo jeg fikk meg ett eksta sjokk pga dette. Hun er eldre enn mine foreldre og hun kunne aldri vært mitt barns mor pga alder. Og jeg merker at jeg sliter med dette. Kan ikke for det.Anonymous poster hash: 77595...53b Da tenker jeg at dama kanskje har stramma far opp litt. Hun er voksen, hun har barn selv og hun har kanskje sagt noen sannhetens ord til far ang. det å ta ansvar for egne barn. Bra for henne og bra for barnet! Du får håpe at de følger opp og at det ikke blir "av- og-på-samvær". Kanskje ta turen innom familievernkontoret for å snakke litt og for å sette opp en tilvenningsplan og en samværsavtale. #2 Anonymous poster hash: 0210d...5d1 23
Nada Skrevet 6. februar 2014 #9 Skrevet 6. februar 2014 Da tenker jeg at dama kanskje har stramma far opp litt. Hun er voksen, hun har barn selv og hun har kanskje sagt noen sannhetens ord til far ang. det å ta ansvar for egne barn. Bra for henne og bra for barnet!Du får håpe at de følger opp og at det ikke blir "av- og-på-samvær". Kanskje ta turen innom familievernkontoret for å snakke litt og for å sette opp en tilvenningsplan og en samværsavtale. #2 Anonymous poster hash: 0210d...5d1 Tenkte akkurat det samme. 1
kisskissbangbang Skrevet 6. februar 2014 #10 Skrevet 6. februar 2014 Tenkte akkurat det samme. Og jeg! 1
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #11 Skrevet 6. februar 2014 Han har ikke hatt samvær før, men vil ha det nå? Da burde du jo være kjempeglad for at han endelig har funnet ei fornuftig dame som skjønner at samvær er viktig. Anonymous poster hash: 1a7bb...b85 10
I Grosny Skrevet 6. februar 2014 #12 Skrevet 6. februar 2014 Da tenker jeg at dama kanskje har stramma far opp litt. Hun er voksen, hun har barn selv og hun har kanskje sagt noen sannhetens ord til far ang. det å ta ansvar for egne barn. Bra for henne og bra for barnet! Du får håpe at de følger opp og at det ikke blir "av- og-på-samvær". Kanskje ta turen innom familievernkontoret for å snakke litt og for å sette opp en tilvenningsplan og en samværsavtale. #2 Anonymous poster hash: 0210d...5d1 Jeg tenkte også på det samme. Jeg tror noen av de fraskilte fedre blir veldig påvirket av den nye dama de styrer med, og hva som er hennes holdninger og ønsker i forhold til barna hans. Så TS, du bør være veldig glad for at han har funnet voksen dame med hodet på rett plass. 6
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #13 Skrevet 6. februar 2014 Så du skal ikke unne faren til barnet ditt å få seg kjæreste? 50 eller 30 år er vel uvesentlig! Signerer innlegget ovenfor at du skal være glad det ikke er en 18 åring Anonymous poster hash: 49e2d...a42 4
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #14 Skrevet 6. februar 2014 Mulig dere har rett. At jeg bare burde være glad for det. Jeg merkelig nok sitter med en annen sikkert absurd tanke for noen her. At han og hun ikke kan få barn sammen og nå derfor vil han og hun derfor oppdra vårt barn sammen med henne. (Dette på bakgrunn av felles bekjente med barnefar nå har sagt til meg at hun nye syns det er så trist at hun og han ikke kan få barn sammen)Anonymous poster hash: 77595...53b
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #15 Skrevet 6. februar 2014 Mulig dere har rett. At jeg bare burde være glad for det. Jeg merkelig nok sitter med en annen sikkert absurd tanke for noen her. At han og hun ikke kan få barn sammen og nå derfor vil han og hun derfor oppdra vårt barn sammen med henne. (Dette på bakgrunn av felles bekjente med barnefar nå har sagt til meg at hun nye syns det er så trist at hun og han ikke kan få barn sammen)Anonymous poster hash: 77595...53b Ja, og så? Er det negativt at far og stemor ønsker å hjelpe deg å oppdra barnet? Anonymous poster hash: 1a7bb...b85 6
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #16 Skrevet 6. februar 2014 Så du skal ikke unne faren til barnet ditt å få seg kjæreste? 50 eller 30 år er vel uvesentlig! Signerer innlegget ovenfor at du skal være glad det ikke er en 18 åringAnonymous poster hash: 49e2d...a42 Jeg har da aldri sagt at jeg ikke unner han det?? Men ja. Jeg synes det er spesielt at han ikkje har brydd seg om barnet før han fikk seg en mye eldre kjæreste. Han har hatt flere i mellomtiden. Og da var barnet ikke interresant. Så morsinstinket mitt er kanskje litt ekstra på vakt. Og nå er barnet også så liten og kjenner ikke faren sin at jeg dessverre må bli nokså involvert i deres forhold på den måten. Jeg synes det er vanskelig pga jeg har hatt alt ansvaret alene til nå. Og som sagt sjokket ble ekstra pga hennes alder. Men det er visst fryktelig galt av meg ser jeg her.Anonymous poster hash: 77595...53b 2
Millimani Skrevet 6. februar 2014 #17 Skrevet 6. februar 2014 Så flott at han nå bryr seg da, ingen ting er vel bedre enn at han nå fatter interesse for barnet. Men lett å skjønne at du synes det er spesielt. Hvis barnet heller ikke kjenner faren sin så kan det jo være vanskelig. Du får håpe det beste for dem, at det går bra med de to som par og med barnet også. En dag vil de kanskje skjønne at aldersforskjellen er "feil", men det må de helst oppdage selv! 3
yxnyx Skrevet 6. februar 2014 #18 Skrevet 6. februar 2014 Jeg har da aldri sagt at jeg ikke unner han det?? Men ja. Jeg synes det er spesielt at han ikkje har brydd seg om barnet før han fikk seg en mye eldre kjæreste. Han har hatt flere i mellomtiden. Og da var barnet ikke interresant. Så morsinstinket mitt er kanskje litt ekstra på vakt. Og nå er barnet også så liten og kjenner ikke faren sin at jeg dessverre må bli nokså involvert i deres forhold på den måten. Jeg synes det er vanskelig pga jeg har hatt alt ansvaret alene til nå. Og som sagt sjokket ble ekstra pga hennes alder. Men det er visst fryktelig galt av meg ser jeg her.Anonymous poster hash: 77595...53b At barnet er lite er bare en fordel; da vil det liten grad huske at far var fraværende den første tiden, og han har mulighet itl å følge det gjennom nesten hele barndommen. 4
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #20 Skrevet 6. februar 2014 Kor gamalt er barnet? 3. Anonymous poster hash: 77595...53b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå