Steforeldre!

[minister-mio]

liker best det å være noe for noen. Er glad for å ha dem i livet mitt, de er utrolig fine unger og jeg liker hvor god pappa mannen min er for dem.

Vet ikke helt hva jeg ikke liker..

[Timseh]

Ser bare positive ting med det :-) Om det skulle vært noe negativt, så er det definitivt moren hans som tuter og kjører sitt eget løp. Heldigvis er han såpass stor nå at han bestemmer en del selv. Jeg skulle ønske han kunne komme her oftere (og ikke bare i helgene), men jeg har full forståelse for at det blir slitsomt å busse hver dag til og fra skolen kontra å gå, så vi gleder oss til sommerferien da han kan være her i flere mnd i strekk.

Han er en fantastisk storebror, sønn, rollemodell og forbilde :-) er veldig glad vi er så nær hverandre.

[AnonymBruker]

Det beste er definitivt den lille som er blitt med i familien, finnes ikke finere liten unge

Det vanskelige er morens enorme trang til å ha barnet helt for seg selv, slik at alt samvær blir en drakamp om timer, og meldinger om man har husket ditt og datt i forhold til vær og føre. Dette er selvsagt også min mann sin skyld, som ikke klarer å holde faste rammer og må diskutere alt med barnets mor.

Men å ha den lille ungen i familien er bare en helt fantastisk opplevelse, å få se et barn bli eldre, se hvordan personligheten bare blir klarere og klarere. Se at barnet blir trygt, og tør å teste grenser også med meg, og ikke bare med faren. Utrolig glad for å bli kjent med barnet hans

👍

Anonymous poster hash: 3ccd2...2ec

[Lexandra]

Beste: den enorme hengivenheten og gleden barnet viser når det ser oss

Verste: at samboeren og eksen i praksis er de som legger alle ferieplanene... Og ., at eksen hans kan herse så utrolig med min kjæreste uten at han tørr å si noe fordi han er redd for å ikke få ha barnet..

[Medusa13]

Vi har bare ungen annenhver langhelg. Far blir veeeeldig sliten og han har flere ganger lagt seg rundt 17.00 -18.00(jeg ber han gjøre det for at han skal være våken med meg til kvelden).. Skjønner ikke hvorfor han vil ha mer samvær.. Han hat jo nesten ikke noe energi på ettermiddagene etter jobb.. Jeg syns det er best sånn avtalen er nå. Annenhver langhelg så han får også inkludert seg litt i barnehagen..

Gleder meg til meg og han får egne barn.. Er veldig mye å ta hensyn til med "utenombarn".. Kan man gjøre sånn og sånn uten at moren reagerer??

Hva syns dere om trampoline til en 2 åring???

Anonymous poster hash: 3ccd2...2ec

En liten trampoline som er lav er greit. Ikke de store

[snoker]

Enig.. Slitsomt å ikke kunne avtale helgetur med kjæresten uten å måtte forholde meg til om ungen er her den helga...

Hadde jeg visst mer om hva det ville si å være i et forhold med noen som har barn ville jeg ikke gjort det igjen.....

Anonymous poster hash: 3ccd2...2ec

Jeg kommer nok aldri til å oppfordre bonusdatteren min til å bli sammen med en som har vært gift og har to barn fra før når hun blir stor.

Men etter to år som stemor føler jeg at jeg har kommet godt inn i rollen..

Jeg er dog veldig heldig som får lov til å komme med meninger innen oppdragelse (faren tar litt lett på slikt og mener at han kan oppdra når han har energi til det, jeg mener man må stå for det man vil innføre hver eneste gang for at det skal bli en rutine og ikke en regel som gjelder av og til).

Jeg står nok for det meste innen oppdragelse her, siden han er litt naiv og for snill med ungene (de kan godt spise is før middag, gå fra bordet når de er ferdige, unngå å takke for mat og gaver, svare frekt, stå på hodet når de spiser osv, det er jeg strengt imot)

Men når ungene kommer til meg å spør om ting, åpner seg eller bare vil kose så er alt verdt det.

Det at ungene også har tatt meg imot uten problemer har gjort ting lettere.

Det værste er nok at de tre har noe jeg aldri vil få med de, de har en kjærlighet seg i mellom som ejg ikke kan forstå før jeg får egene barn.

Det er også ille å bli satt sist i rekken den uken ungene er her.

Det beste er når de sier at de er glade i meg, har savnet meg, vil kose med meg eller har laget noe til meg..

Eller når guttungen sier at han ønsket av jeg var mamman hans (selv om jeg påpeker at han har en mamma og at uansett hvor mye jeg vil så kan jeg aldri bli mammaen hans, men jeg skal være en så god bonusmamma jeg kan når de er her..)

Det er også slitsomt å ikke kunne være med på ting den uken vi har barna, men det er jo bare noe vi må innfinne oss med