Utviklet et noe spesielt problem

[AnonymBruker]

Hadde kyssesyken for noen år siden og ble så hoven i halsen at jeg hadde knapt fikk puste, og fikk en kveld faktisk ikke puste. Ble full panikk, men fikk "åpnet" opp ved å legge meg i stabilt sideleie.

I ettertid har jeg utvilket et "spiseproblem", der jeg ikke tørr å spise noe annet enn flytende ting (yoghurt) når jeg er alene. Er livredd for å sette noe i halsen (har vært vitne til at folk har gjort det flere ganger, og fått skrekken). I tillegg er jeg tranghalset av arv, og litt ekstra utsatt.

Til høsten skal jeg og kjæresten bo annenhver uke sammen, noe som gjør at jeg må jo faktisk få i meg fast føde for å klare å leve. Det er ikke et tydelig problem som tar mye plass i hverdagen vår, for jeg skjuler det godt selv om han vet jeg har issues med det.

Vurderer å ta kontakt med en psykolog, for å bli kvitt problemet til høsten. Går ikke an å ha det sånn!

Noen som har opplevd noe lignende? Evt. har det som meg? Vil dere anbefale psykolog, eller tror dere jeg kan komme over det på egenhånd?

Anonymous poster hash: 109d5...675

[AnonymBruker]

(Det er forøvrig veldig tydelig at det er kun psykisk, for når han er hjemme spiser jeg som en hest uten en gang å tenke over det)

Anonymous poster hash: 109d5...675

[AnonymBruker]

Vil helt klart anbefale psykolog. Det blir alltid litt lettere å komme over slike ting når du har noen som hjelper deg og følger deg opp

Anonymous poster hash: 4dda4...f97

[AnonymBruker]

Hepp! Jeg har slitt med det samme etter jeg satt i halsen en gang. Turte ikke spise annet enn silt suppe på flere uker.

Sakte men sikkert presset jeg meg selv til yoghurt, grøt, brød uten skorpe etc.

Det eneste som funker er å presse seg selv. Det tok noen mnd. før jeg spiste som normalt igjen, og jeg har hatt noen tilbakefall.

Som psykologen min sier; ingen dør av å leve på suppe, men man lever jo heller ikke.

Sakte men sikkert har jeg kommet meg tilbake og har spist normalt uten tilbakefall de siste fem årene. Det tar på å spise ute der man får spisepress som på restaurant, og om jeg ikke har noe å drikke tilgjengelig, men det kan jeg leve med.

Vil absolutt anbefale å ta kontakt med fastlege som kan henvise deg til en psykolog. Da er det lettere å sette konkrete mål og følge opp utfordringene.

Lykke til! Er noe dritt å ha det slikt, men heldigvis er det fullt mulig, og utrolig nok ikke så vanskelig, å gjøre noe med.

Anonymous poster hash: 12370...fbe

[pantora]

Kan du ikke forsøke "trene" deg opp? Spis yoghurt, banan, grøt, og jobb deg gradevis videre med "hardere" ting.