Liker ikke gutter jenter som reiser?

[Knirke]

Men uten jobb blir det dårlig med sparing. Så, hvis man prioriterer reising fremfor jobb, hva gjør man da?

Seriøst.... Man jobber ekstra mye i en periode, og så reiser man etterpå. Det burde jo være selvforklarende

Endret 5. februar 2014 av Knirke

[Steinar40]

Jeg, mamma og lillesøstern min skulle på ferie sammen. Stefaren min var ikke interessert i å være med, så vi dro uten han.

Han ringte hver dag og var sjalu og mente at mamma flørtet meg andre menn, og at sikkert jeg og lillesøstern min på 14 år hadde hver vår kjæreste ...

Anonymous poster hash: bdce8...cff

Da var han jo direkte dum som ikke ble med.

[AnonymBruker]

@Knirke: å reise koster penger, uansett hvor lenge man er borte. Og i noen tilfeller er det helt feil prioritering. En kamerat av meg sluttet i jobben sin før sommeren i fjor, så han måtte finne seg ny jobb. Hva gjorde han? Jo, etter sommeren reiste han på en 3 mnd. tur til Asia, han kom først hjem i november. Hva skjedde med jobbjakten? Han jakter enda, og nå har han forsyne meg dratt på en ny ukestur. Jeg mener det er helt feil måte å prioritere på. Har sagt det veldig forsiktig, at han kanskje burde prioritert jobbjakten høyere.

Synes du er dømmende og at han har vært smart som har benyttet muligheten mellom jobber til å reise jeg. Det er en verdifull erfaring å ta med seg videre, og det er enklere å få til noe slikt når man ikke må søke permisjon fra en jobb.

Folk er forskjellige. Respekter andres prioriteringer også, tenker du at de er gale bare fordi de er annerledes enn dine, så er det du som har et problem.

Anonymous poster hash: 35e16...269

[AnonymBruker]

Du har et poeng her. På samme måte som enkelte kvinner jamrer over at «menn ikke vi ha høyt utdannede kvinner», mens det de egentlig opplever bare er at menn er mindre opptatt av kvinnens status og utdannelse enn hun er av mannens. Derfor føler hun seg snytt når hun som har høy utdannelse ikke får tilstrekkelig ekstra score på attraktivitetsbarometeret.

Jeg tror ikke menn hverken frykter kvinner med høy utdannelse eller kvinner som har reist mye, det er bare ikke slik at dette gjør en kvinne mer attraktiv, det er andre ting som gjør en kvinne attraktiv i en manns øyne.

Vel, nå er det faktisk slik at kvinner ikke går inn for å "ha attraktive interesser og være slik en mann vil ha dem", men går inn for å være seg selv og vise dette på en date....!

Hva slags naut av en mann vil ha en påtatt dum og påtatt usikker jente.

Anonymous poster hash: 35e16...269

[Cuckold]

Vel, nå er det faktisk slik at kvinner ikke går inn for å "ha attraktive interesser og være slik en mann vil ha dem", men går inn for å være seg selv og vise dette på en date....!

Hva slags naut av en mann vil ha en påtatt dum og påtatt usikker jente.

Anonymous poster hash: 35e16...269

Nå er jo poenget at en del kvinner - bevisst eller ubevisst - speiler det mannsideal hun har, og selv om det ikke skulle være derfor hun har høy utdannelse eller derfor hun er bereist, kan det være at en del kvinner forventer at hun skal score mange ekstrapoeng i attraktivitet på grunn av disse forholdene. Fordi dette er noe som vil gjøre menn mer attraktive i kvinners øyne. Og dette kan som Marie90 og undertegnede påpeker bære galt av sted, for selv om menn ikke ønsker en «dum og usikker jente» er det først og fremst personlighet og utseende som er avgjørende for hvor attraktiv vi oppfatter en kvinne, ikke hvor høy status hun har eller hvor bereist hun er. Det trekker ikke ned å være bereist, men det gir henne ikke så mange ekstapoeng som hun kanskje forventer. Og dermed oppstår myten om at menn ikke liker bereiste kvinner.

[Knirke]

Vel, nå er det faktisk slik at kvinner ikke går inn for å "ha attraktive interesser og være slik en mann vil ha dem", men går inn for å være seg selv og vise dette på en date....!

Hva slags naut av en mann vil ha en påtatt dum og påtatt usikker jente.

Anonymous poster hash: 35e16...269

Man vil jo alltid prøve å tilpasse seg en mann man liker godt, ved å fremheve de sidene man tror han er interessert i. Det er som Cuckold sier enten bevisst og ubevisst. Det er jo ikke dermed sagt at man må være dum og usikker. Om man møter en bereist mann, vil man kanskje begynne å øse på med reisehistorier fra fjerne strøk fordi man tror at det er det han ønsker seg. Men det er jo slett ikke sikkert han blir imponert.

Nå fikk jeg forresten lest hele "artikkelen" på DB, og det var jo reinspikka fjas alt sammen . Går jo ikke an å ta noe sånt seriøst, selv om hun har et lite poeng i selve utsagnet

[sjonkelrolf]

Synes du er dømmende og at han har vært smart som har benyttet muligheten mellom jobber til å reise jeg. Det er en verdifull erfaring å ta med seg videre, og det er enklere å få til noe slikt når man ikke må søke permisjon fra en jobb.

Folk er forskjellige. Respekter andres prioriteringer også, tenker du at de er gale bare fordi de er annerledes enn dine, så er det du som har et problem.

Anonymous poster hash: 35e16...269

Det er hans valg, og han gjør selvfølgelig det han mener er best for seg selv. Jeg har ikke noe ønske om å moralisere, det har jeg heller ikke gjort overfor ham. Men, når han vil snakke om jobbsøking og spør meg om det, så svarer jeg jo. Og siden hver jobbjakt jeg vært igjennom har endt med at jeg har fått jobber som setter fart på karrieren (jobber også i samme bransje som ham), så har jeg faktisk noe å bidra med. Ønsker at også mine venner skal lykkes, og kan jeg bidra til det med råd og vink når jeg blir spurt stiller jeg selvfølgelig opp. Hva er dømmende med det, egentlig? Han har jo også snakket om at han ønsker å kjøpe en leilighet, og da må pengene komme fra et sted. Og de aller fleste må nødvendigvis ha en jobb for å skaffe de pengene som kreves for å kjøpe leilighet. Men igjen, dette blir litt på siden av temaet for denne tråden.

Endret 5. februar 2014 av sjonkelrolf

[Gjest Soley]

Jeg er reise gal så tror nok det passer bra med en jente som liker å reise,

[Betty Blue]

Nå er jo poenget at en del kvinner - bevisst eller ubevisst - speiler det mannsideal hun har, og selv om det ikke skulle være derfor hun har høy utdannelse eller derfor hun er bereist, kan det være at en del kvinner forventer at hun skal score mange ekstrapoeng i attraktivitet på grunn av disse forholdene. Fordi dette er noe som vil gjøre menn mer attraktive i kvinners øyne. Og dette kan som Marie90 og undertegnede påpeker bære galt av sted, for selv om menn ikke ønsker en «dum og usikker jente» er det først og fremst personlighet og utseende som er avgjørende for hvor attraktiv vi oppfatter en kvinne, ikke hvor høy status hun har eller hvor bereist hun er. Det trekker ikke ned å være bereist, men det gir henne ikke så mange ekstapoeng som hun kanskje forventer. Og dermed oppstår myten om at menn ikke liker bereiste kvinner.

Hvor i alle dager får du en slik feilslutning fra?

Nei, kvinner forsøker ikke å speile sitt eget mannsideal.

Kvinner kan nok derimot i større grad enn menn ønske å gjøre menn oppmerksomme på likhetene mellom dem, så fremt de faktisk har mye til felles- men nettopp dette er i seg selv sosial intelligens..!

All forskning tilsier nemlig at par som har mye til felles- både interesse for utdannelse, interesser ellers og verdier- fungerer langt bedre enn par hvor ulikheter dominerer og motsetninger har blitt tiltrukket av hverandre.

Endret 6. februar 2014 av Ibsenfrue

[Betty Blue]

Man vil jo alltid prøve å tilpasse seg en mann man liker godt, ved å fremheve de sidene man tror han er interessert i. Det er som Cuckold sier enten bevisst og ubevisst. Det er jo ikke dermed sagt at man må være dum og usikker. Om man møter en bereist mann, vil man kanskje begynne å øse på med reisehistorier fra fjerne strøk fordi man tror at det er det han ønsker seg. Men det er jo slett ikke sikkert han blir imponert.

Nå fikk jeg forresten lest hele "artikkelen" på DB, og det var jo reinspikka fjas alt sammen . Går jo ikke an å ta noe sånt seriøst, selv om hun har et lite poeng i selve utsagnet

Her forsto du nok ikke poenget mitt. Hvis noen er opptatt av å reise og er interessert i studiene sine, så er det tross alt et helt naturlig samtaleemne, og ikke noe som snakkes om for å "imponere".

Men ja, skal være enig i at det dessverre finnes for mange jenter som spiller dummere enn de er, og ikke snakker om ambisjonene sine osv., nettopp for å tiltrekke seg menn...

[AnonymBruker]

Vel, jeg hadde ingen jobb i det hele tatt. Sa den opp for å reise

Men, nei, vi kommer ikke noe nærmere noen enighet her. Jeg har møtt mange av de som mener at å kjøpe leilighet og sette seg i gjeld i 20 år frem i tid bundet til en heltidsjobb med 5 lusne ferieuker i året er det smarteste man kan gjøre her i livet. Og jeg kommer aldri, aldri, aldri til å bli enig

Tror du virkelig at vi som har investert i leilighet er bundet ut livet? Den kan leies ut, den kan selges og man kan til og med byttelåne med noen som bor på et annet sted i verden, så man kan få reist en del

Ellers ser jeg hva du mener og er til dels enig, men min erfaring at de som plutselig en gang eller to i året bestemmer seg for å slutte i jobben for å ta seg en måned eller tre på ferie sjelden har de mest stabile karrierejobbene. Dette med å kunne søke jobber mens man er borte kan også begrense seg, da mange av jobbene ikke er utlyst men fordrer at man aktivt oppsøker miljøene man ønsker å jobbe i, kanskje i kombinasjon med at man kjenner noen fra før.

Samtidig er nok dette litt enklere for kvinner. Menn kan rett og slett ikke satse på en livsstil der de reiser mye hvis det går utover jobb eller jobbsøkermuligheter da de fleste kvinner forventer at han har ting på stell med jobb, egen bolig, bil etc. Ergo er det også flest kvinner som reiser mye, som div. undersøkelser viser.

Så er det dette med hvor "kulturelt bereist man blir". Jeg har også reist en del tidligere, men med mindre man bor et sted minst et år eller i mange år, så er det begrenset hvor stor kulturell bagasje man får. 99% av de som reiser liker å skryte på seg det, men det er sjelden reelt med mindre man faktisk flytter til et land for en lenger periode, lærer seg språket og setter seg inn i kulturen.

Anonymous poster hash: 062a4...90d

[AnonymBruker]

Synes du er dømmende og at han har vært smart som har benyttet muligheten mellom jobber til å reise jeg. Det er en verdifull erfaring å ta med seg videre, og det er enklere å få til noe slikt når man ikke må søke permisjon fra en jobb.

Folk er forskjellige. Respekter andres prioriteringer også, tenker du at de er gale bare fordi de er annerledes enn dine, så er det du som har et problem.

Anonymous poster hash: 35e16...269

Ja, å reise litt mellom jobber er ikke nødvendigvis noe problem, men så fremgår det jo av innlegget at den det gjelder selv syntes at man kanskje burde ha prioritert jobbsøkingen litt mer. Da er det ikke uproblematisk å reise 3 måneder til Asia, når man egentlig vet at man burde vært hjemme for å søke jobber. Det er fryktelig lett å falle ut av hverdagen når man reiser, så man bør ha en endelig hjemreisedato om man planlegger å reise mellom jobber der man ikke har fått ny jobb når man slutter i sin nåværende jobb.

Det kommer selvfølgelig an på hvor mye kapital man har til reising, hva slags type jobb man ønsker og hva slags amisjonsnivå man legger seg på, men generelt er det faktisk ikke noe sjakktrekk å være borte så lenge av gangen (type 3mnd) dersom man ønsker seg en karrieremessig "god" jobb i hjemlandet.

Anonymous poster hash: 062a4...90d

[sjonkelrolf]

Ja, å reise litt mellom jobber er ikke nødvendigvis noe problem, men så fremgår det jo av innlegget at den det gjelder selv syntes at man kanskje burde ha prioritert jobbsøkingen litt mer. Da er det ikke uproblematisk å reise 3 måneder til Asia, når man egentlig vet at man burde vært hjemme for å søke jobber. Det er fryktelig lett å falle ut av hverdagen når man reiser, så man bør ha en endelig hjemreisedato om man planlegger å reise mellom jobber der man ikke har fått ny jobb når man slutter i sin nåværende jobb.

Det kommer selvfølgelig an på hvor mye kapital man har til reising, hva slags type jobb man ønsker og hva slags amisjonsnivå man legger seg på, men generelt er det faktisk ikke noe sjakktrekk å være borte så lenge av gangen (type 3mnd) dersom man ønsker seg en karrieremessig "god" jobb i hjemlandet.

Anonymous poster hash: 062a4...90d

Han ga ikke direkte uttrykk for at han burde prioritert jobbsøking høyere, men han har uttrykt frustrasjon over at han sjelden kommer lenger enn første intervjurunde. De jobbene han har søkt på har han blitt forbigått av andre som er bedre kvalifisert (naturlig nok). Og han jobber i "nedre del" av den bransjen vi begge jobber i. Han hadde ikke hatt sjans i havet på den stillingen jeg selv har, f.eks, til det kreves det kompetanse han ikke har. Han har vært uten jobb siden juni i fjor, og vi er nå i februar. Altså, 8 mnd uten jobb. I midten av november kom han hjem fra 3 mnd i sørøst-Asia, og det er ikke da det er mest aktivitet på jobbmarkedet. Det var det derimot mens han var borte. Han har nå etter jul også innsett at han muligens må senke kravene ytterligere. Som jeg sa, i den bransjen er kompetanse ferskvare, særlig på lavere stillinger. Og da er det ikke spesielt gunstig med månedslange reiser. Han har lyst på leilighet etter hvert, men det må han nok bare legge på is enn så lenge. Pga økonomi må han nå bo hjemme hos foreldrene sine. Han er over 30. Hvis folk mener dette innlegget er dømmende, så får man mene det. Men jeg står på det jeg sa, den situasjonen der er et godt eksempel på feil prioritering ift. karriere, bedre stillinger og større økonomisk handlefrihet.

[Marie90]

Hvor i alle dager får du en slik feilslutning fra?

Nei, kvinner forsøker ikke å speile sitt eget mannsideal.

Kvinner kan nok derimot i større grad enn menn ønske å gjøre menn oppmerksomme på likhetene mellom dem, så fremt de faktisk har mye til felles- men nettopp dette er i seg selv sosial intelligens..!

All forskning tilsier nemlig at par som har mye til felles- både interesse for utdannelse, interesser ellers og verdier- fungerer langt bedre enn par hvor ulikheter dominerer og motsetninger har blitt tiltrukket av hverandre.

Mange kvinner forsoker aa speile en manns personlighet, enten det gjelder deg eller ei. Det er svaert vanlig at kvinner over en viss alder skryter av hvor bereiste de er, hvor god karriere de har osv. uavhengig av om en mann har det samme.

"Mye til felles" - da snakker man om andre ting enn mennesketype. Som regel fungerer par best som har like verdier og holdninger, men med en polaritet mellom feminin/maskulin, aktiv/passiv osv.

Uansett hvordan man vrir og vender paa det saa er menn og kvinner forskjellige. Det loenner seg aa ha like verdier og fremtidsplaner, men i form av tiltrekning tiltrekkes menn og kvinner av forskjellige ting.

Kvinner har selvsikkerhet, karriere, verdensvanthet m.m. hoyt paa onskelisten for menn - det har IKKE menn (og nei, det betyr ikke at de vil ha usikre kvinner, men det forstaar da alle oppegaaende mennesker).

[AnonymBruker]

Han ga ikke direkte uttrykk for at han burde prioritert jobbsøking høyere, men han har uttrykt frustrasjon over at han sjelden kommer lenger enn første intervjurunde. De jobbene han har søkt på har han blitt forbigått av andre som er bedre kvalifisert (naturlig nok). Og han jobber i "nedre del" av den bransjen vi begge jobber i. Han hadde ikke hatt sjans i havet på den stillingen jeg selv har, f.eks, til det kreves det kompetanse han ikke har. Han har vært uten jobb siden juni i fjor, og vi er nå i februar. Altså, 8 mnd uten jobb. I midten av november kom han hjem fra 3 mnd i sørøst-Asia, og det er ikke da det er mest aktivitet på jobbmarkedet. Det var det derimot mens han var borte. Han har nå etter jul også innsett at han muligens må senke kravene ytterligere. Som jeg sa, i den bransjen er kompetanse ferskvare, særlig på lavere stillinger. Og da er det ikke spesielt gunstig med månedslange reiser. Han har lyst på leilighet etter hvert, men det må han nok bare legge på is enn så lenge. Pga økonomi må han nå bo hjemme hos foreldrene sine. Han er over 30. Hvis folk mener dette innlegget er dømmende, så får man mene det. Men jeg står på det jeg sa, den situasjonen der er et godt eksempel på feil prioritering ift. karriere, bedre stillinger og større økonomisk handlefrihet.

Jada, men om du leser en gang til så sier jeg meg jo enig i deg, det er ikke noe sjakktrekk å dra på ferie i 3mnd om man har litt høyere ambisjoner og skal lande "drømmejobben". Til det er man for lenge borte, er ikke tilgjengelig i "rushiperioden" med flere nye stillinger og ikke tilgjengelig for oppsøkende intervju. I tillegg er det også mange stillinger som ikke lyses ut, men som man får via nettverk og bekjente. Eller rett og slett ved at man må selge seg inn som selvstendig konsulent (spesielt i min bransje).

For din kamerats del så blir jo bare dette mer forsterket av at han sikter litt for høyt, i likhet med mange andre med minder erfaring (evt. helt nyutdannede).

Og som sagt, de jeg kjenner som er globetrottere, så er det ikke veldig mange av dem som sikter veldig høyt i arbeidslivet. Det er selvfølgelig helt greit og en prioritering man gjør, men man bør altså prioritere annerledes om man ønsker "toppjobb".

Anonymous poster hash: 062a4...90d

[sjonkelrolf]

Jada, men om du leser en gang til så sier jeg meg jo enig i deg, det er ikke noe sjakktrekk å dra på ferie i 3mnd om man har litt høyere ambisjoner og skal lande "drømmejobben". Til det er man for lenge borte, er ikke tilgjengelig i "rushiperioden" med flere nye stillinger og ikke tilgjengelig for oppsøkende intervju. I tillegg er det også mange stillinger som ikke lyses ut, men som man får via nettverk og bekjente. Eller rett og slett ved at man må selge seg inn som selvstendig konsulent (spesielt i min bransje).

For din kamerats del så blir jo bare dette mer forsterket av at han sikter litt for høyt, i likhet med mange andre med minder erfaring (evt. helt nyutdannede).

Og som sagt, de jeg kjenner som er globetrottere, så er det ikke veldig mange av dem som sikter veldig høyt i arbeidslivet. Det er selvfølgelig helt greit og en prioritering man gjør, men man bør altså prioritere annerledes om man ønsker "toppjobb".

Anonymous poster hash: 062a4...90d

Jeg bare utdypet litt mer, siden det er andre her som mener jeg var så dømmende utifra det jeg skrev.

Den type jobb han hadde før han sluttet ble jeg også tilbudt da jeg var nyutdannet. Men jeg sa nei til det fordi jeg visste jeg kunne få bedre, noe jeg også fikk (var allerede aktuell kandidat blant flere stillinger av den sorten jeg ønsket meg). Han har søkt på samme type jobb igjen, men nå er altså det også å sikte for høyt for ham. Han må fire på kravene, og han er like gammel som meg. Jeg på min side har prioritert å få jobberfaring (stort sett jobbing i ferier da jeg studerte), og er på et helt annet nivå karrieremessig. Sist jeg søkte jobb gikk det styggfort ift. hva det gjerne gjør, fra jeg tok kontakt til jeg fikk tilbud om fast ansettelse. Det var fordi jeg satt med en type kompetanse som bedriften hadde veldig bruk for, jeg gjorde et godt inntrykk på intervjuene, og de trengte en person raskt. Det hadde aldri skjedd med kameraten min. Men ja, det handler om prioriteringer, hva man synes er viktigst. Det som bekymrer meg med ham er at han forblir utenfor arbeidslivet såpass lenge at han kanskje ikke kommer inn igjen. Reisingen har utvilsomt vært med og bidratt, for det er nå engang sånn at etter bare ett år uten jobb er sannsynligheten ganske stor for at man ikke kommer innpå igjen. Jeg håper inderlig at han finner seg en jobb han trives med, og unner han selvfølgelig å reise. Men så lenge han er i prosessen med å skaffe jobb synes jeg som sagt at det å reise i den situasjonen er feil prioritering. Å reise er fint, jeg kan godt tenke meg å reise litt når jeg får mulighet til det (har også vært på noen fine turer), men jeg setter ikke det foran det å ha en bra karriere og en trygg økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg bare utdypet litt mer, siden det er andre her som mener jeg var så dømmende utifra det jeg skrev.

Den type jobb han hadde før han sluttet ble jeg også tilbudt da jeg var nyutdannet. Men jeg sa nei til det fordi jeg visste jeg kunne få bedre, noe jeg også fikk (var allerede aktuell kandidat blant flere stillinger av den sorten jeg ønsket meg). Han har søkt på samme type jobb igjen, men nå er altså det også å sikte for høyt for ham. Han må fire på kravene, og han er like gammel som meg. Jeg på min side har prioritert å få jobberfaring (stort sett jobbing i ferier da jeg studerte), og er på et helt annet nivå karrieremessig. Sist jeg søkte jobb gikk det styggfort ift. hva det gjerne gjør, fra jeg tok kontakt til jeg fikk tilbud om fast ansettelse. Det var fordi jeg satt med en type kompetanse som bedriften hadde veldig bruk for, jeg gjorde et godt inntrykk på intervjuene, og de trengte en person raskt. Det hadde aldri skjedd med kameraten min. Men ja, det handler om prioriteringer, hva man synes er viktigst. Det som bekymrer meg med ham er at han forblir utenfor arbeidslivet såpass lenge at han kanskje ikke kommer inn igjen. Reisingen har utvilsomt vært med og bidratt, for det er nå engang sånn at etter bare ett år uten jobb er sannsynligheten ganske stor for at man ikke kommer innpå igjen. Jeg håper inderlig at han finner seg en jobb han trives med, og unner han selvfølgelig å reise. Men så lenge han er i prosessen med å skaffe jobb synes jeg som sagt at det å reise i den situasjonen er feil prioritering. Å reise er fint, jeg kan godt tenke meg å reise litt når jeg får mulighet til det (har også vært på noen fine turer), men jeg setter ikke det foran det å ha en bra karriere og en trygg økonomi.

Samma det, kan du bli ferdig å diskutere han kompisen din nå da. Opprett heller en egen tråd om det.

Anonymous poster hash: e52c9...de0

[sjonkelrolf]

Samma det, kan du bli ferdig å diskutere han kompisen din nå da. Opprett heller en egen tråd om det.

Anonymous poster hash: e52c9...de0

Poenget med det er å belyse hva slags konsekvenser det kan få hvis man er så gira på å reise at det kan gå utover andre ting som også er viktig her i livet. Det er en medvirkende årsak til at jeg som regel ikke er så begeistret for jenter som reiser i overkant mye mtp. å date.

[AnonymBruker]

Poenget med det er å belyse hva slags konsekvenser det kan få hvis man er så gira på å reise at det kan gå utover andre ting som også er viktig her i livet. Det er en medvirkende årsak til at jeg som regel ikke er så begeistret for jenter som reiser i overkant mye mtp. å date.

Ja men nå har du analysert han i huet og ræva da. Jeg har fast jobb, leilighet, lån og katt, så er ikke bare å stikke når jeg føler for det. Likevel er jeg bortreist 4-5 uker om gangen når jeg først reiser rundt om i verden. Det går an, må bare planlegges litt. Og hvis jeg hadde møtt en mann som ikke likte det, så synd for han. Jeg opplever forresten at mange menn har lyst men ikke tør. Er mange som er misunnelige på meg. Er enig i at man ikke bør reise hvis man ikke har spart opp på forhånd, eller at man ikke bør si opp jobben for å reise på måfå.

TS

Anonymous poster hash: e52c9...de0

[AnonymBruker]

Jeg ville selv ikke blitt sammen med en jente som har kronisk reiselyst. Både fordi at man stadig må forholde seg til at hun er borte, og fordi jeg har fast jobb jeg må ta vare på. Dessuten, det koster faktisk en del å reise, og en utstrakt reising tærer på økonomien. En god del av de som har vært med på Luksusfellen har også reist mye, og dermed svidd av masse penger. Det eneste man stort sett sitter igjen med etter en reise er minner. Og de kan man ikke omsette på noen måte. Sier ikke at jeg ikke liker å ta meg en tur i ny og ne. Men ikke hele tiden. Akkurat nå KAN jeg heller ikke ta meg fri i tide og utide.

Du skal jo være med hvis du er min kjærste. Jeg skal da ikke ut å reise alene.

Og jeg reiser ALDRI på kreditt. Sparer opp penger før jeg reisr.

Og minner er det jeg vil ha. Hva skal jeg med så masse ting? jeg har jo alt jeg trenger.

Anonymous poster hash: 4231a...f98