Forholdet mor - voksen datter

[Gjest Anonymous]

Min mor klager over at vi er så lite sammen. Vi treffes kanskje en gang pr mnd og prater på tlf ca en gang pr uke. Vi er veldig ulike og vi kommuniserer ikke så bra.

Hun sammenligner forholdet vårt med forholdet til sine venninninner og deres døtre. Dette gir meg dårlig samvittighet. Vi var mere sammen før. Men for to år siden fikk jeg en kjæreste som hun ikke liker. Det er vel en av grunnene til at vi treffes så sjelden nå. Men jeg er glad i henne og hun er min mor. Vil jo egentlig ikke såre henne. Har bare behov for å være litt egoistisk nå for tiden.

Hvor ofte har du kontakt med din mor? Hva pleier dere å gjøre når dere er sammen? Viser hun forståelse for dine valg selv om hun er uenig?

[Gjest Pterodactylkake]

vet ikke om 18 år er så voksent, men... vi bor jo i samme huset og har et nærmest venninneforhold, og så skal vi reise til italia sammen i sommer Hun er kjempegrei hun

[Arkana]

Mamma bor i hjembyen min i Nord-Norge mens jeg har flyttet til Oslo, så jeg ser henne ikke spesielt ofte. Jeg er hjemme to uker hver jul, og hun er her i Oslo flere ganger i løpet av året og bor hos oss. Ellers skriver vi mail og ringer til hverandre. Vi trives sammen, drar på shopping, spiller spill osv osv når vi er sammen. Hun støtter meg i absolutt alt jeg gjør og har alltid tid til å høre på meg om det er noe, og er alltid der om jeg trenger hjelp. Vi er også ganske ulike, men respekterer hverandre og ulikhetene trenger ikke kome i veien for et godt forhold.

[la Flaca]

Hvor ofte har du kontakt med din mor? Hva pleier dere å gjøre når dere er sammen? Viser hun forståelse for dine valg selv om hun er uenig?

Jeg tror ikke du er alene om å ha et litt anstrengt forhold til moren din. Jeg ser ikke moren min oftere enn deg, og vi kommuniserer heller ikke særlig bra. Hun er hva man kan kalle noe "spesiell", og har store problemer med å godta mennensker rundt seg for det de er - samtidig som hun har vanskelig for å ta selvkritikk. En kvinnlig kollega av meg har akkurat det samme problemet med sin mor, og jeg antar at det er mange av oss...

Mitt råd er å være ærlig med deg selv og mot henne. Om hun stadig nevner at dere ser så lite til hverandre og sammenlikner med andre mor/ datterforhold kan du si som sant er, at du trekker deg litt unna når du føler hun er uenig i valg av kjæreste osv. Det er heller ikke selvsagt at dere skal ha et supert forhold bare fordi dere er mor og datter. Alle er vi forkjellig, og blodsbånd garanterer ikke god kjemi...

Og forresten; når vi er sammen spiser vi alltid på café, og så snakker jeg om ting som tydelig ikke engasjerer henne og vice versa...

[Gjest Turi]

Jeg har et kjempegodt forhold til min mor. Vi pleide å ringes en gang i uken - skravlet en times tid. Møttes kanskje månedlig eller annenhver måned. Det var ikke noe problem - kanskje fordi vi visste at vi hadde et godt forhold, og ikke trengte å bevise det for andre.

Nå ser jeg henne mye oftere -men det er fordi hun er blitt mormor og jeg mamma

[Gjest Poirot]

Har fått et veldig bra forhold til mamma da jeg flyttet hjemmefra (før det var det ganske anstrengt). Vi har faste ting vi gjør sammen hver uke, men vi e rikke venninder. Men jeg kan fortelle henne mye.

[Gjest Starya]

Vi snakker på tlf et par ganger i uka, og ferier tilbringer jeg hos henne. Har et veldig godt forhold. Hun stiller aldri spørsmål med hva jeg måtte foreta meg.

[Gjest Gjesta]

Hvor ofte har du kontakt med din mor? Hva pleier dere å gjøre når dere er sammen? Viser hun forståelse for dine valg selv om hun er uenig?

Snakker kanskje på telefonen med henne 2 ganger i mnd...De gangene vi er sammen er når jeg er hjemme på besøk, men kan ike akkurat si at vi finner på noe sammen...

Tror hun viser forståelse, og mener jeg gjør fornuftige valg...

(Har aldri hatt noe venninne-forhold til min mor, og kommer aldri til å få det.)

Clea

[Gjest Gjesta]

Snakker med mamma 3-4 ganger i uken på telefon og er på besøk en gang i uken. Føler ikke at jeg kan fortelle henne alt.. Men vi har et godt forhold :D

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke noe venninneforhold til mamma. Foreldrene mine bor i samme by som meg og jeg besøker dem ca. et par ganger i uken. Pappa besøker meg oftere uten mamma. Når jeg ringer er det til han. Mamma og jeg snakker ikke særlig fortrolig sammen. Akkurat det kan være litt anstrengede. Det vi gjør er å shoppe, gå på café og snakke om interessene hennes. Hun er (for) interessert i interiør og ting som har med hjemmet å gjøre og det snakker vi mye om. Jeg er glad i mamma og hun er kjempesøt. Det er litt trist at vi ikke har et mer fortrolig forhold. Hun er ganske følelsesmessig tilbaketrukket som person, og det er muligens årsaken. Vi er svært forskjellige. Hun er aldri direkte uenig i mine valg. Derimot ser hun alt an lenge og vel før hun kanskje reagerer.

[Gjest the imp]

Kan ikke si jeg har noe nært forhold til moren min. Hun bor ikke så langt unna, likevel ser vi hverandre ikke så ofte. Jeg er opptatt med meg og mitt og vi har igrunn veldig lite til felles. Vi hadde overhodet ikke et bra forhold da jeg bodde hjemme, og ettersom vi er temmelig ulike kommer vi aldri til å få noe venninneforhold. Vi prater helt greit sammen når vi treffes, og det er koselig, men mest fordi vi ikke ser hverandre oftere enn vi gjør.

Kommer bedre overens med pappen min, da vi har mer til felles. Har ikke noe mer kontakt med han enn med mamma da, men vi prater bedre sammen når vi treffes.

[Gjest Mrs. Potter]

Har et veldig godt forhold til mamma,men jeg vet ikke om jeg kan kalle det er venninneforhold..Vi snakker sammen om mye,men ikke alt.

Reiser til syden sammen med henne i sommer.

[Varja]

Moren min bor i en annen by, men vi har mer kontakt nå når jeg har fått en liten datter. Snakker vel i telefonen kanskje en gang i uken og sees omtrent en gang i måneden. Har vært perioder før hvor vi har hatt veldig lite kontakt. Når moren din forteller at veninnene hennes er mer sammen med døtrene sine er jeg ikke sikker på at det er sant. Har på følelsen at mødre skryter fælt av hvor mye de har å gjøre med sine barn/barnebarn til hverandre.

[Gjest Tex]

Mammaen min er verdens beste og vi har et kjempeflott forhold. Jeg kan fortelle henne alt og hun støtter meg i alt jeg gjør, uten å snakke meg etter munnen. Hun er ærlig, real og vidunderlig og jeg snakker med henne gjennomsnittelig minst en gang om dagen.....

[Tusenfryd]

Mor og jeg har et anstrengt forhold. Jeg elsker henne fordi hun er mammaen min selvsagt, tvil ikke på det. Men vi snakker dårlig sammen, hun har begynt å ta seg nær av helt vanlige ting, jeg føler hun ikke kan snakkes til og korrigeres... ikke kritikk, men litt sånn "nei, jeg synes ikke du har grunn til å bli såret over det" eller "kan du slutte å fleipe med det, det sårer meg" og da er hælvete løs.

Vi kan omgås, og jeg tror det får være med det. Mor har alltid ønsket å være venninne med meg, hun er ikke det, hun er mammaen min. Ja, jeg har dårlig samvittighet hele tiden. Det er fryktelig med mennesker som ønsker et nærere forhold enn man selv ønsker... selv om det er mor.

Jeg er fristet til å si at vi er veldig forskjellige... men den holder ikke lenger. Selv søsknene mine påpeker at vi er like... dessverre. Jeg har overhode intet ønske om å bli som min mor.

Vi snakker på telefon et par -tre ganger i måneden kanskje, og så treffes vi ved diverse familiesammenkomster og sånn.

Min mormor derimot... det er forbilde det!

[Englepusen]

Jeg har et godt forhold til min mor, men jeg hverken treffer eller snakker med henne så veldig ofte. Max en gang i mnd.

Vi bor jo 4 mil ifra hverandre, men hovedårsaken er at hun har nok med sine egne problemer. Jeg prøver å ta kontakt men får sjelden noe respons. Litt trist, men ikke så mye å gjøre med det. Jeg håper bare hun får det bedre med seg selv snart.

[Gjest Lille_my ikke pålogget]

Snakker med min mor kanksje 1 gang pr måned. Treffes så å si alldri. Har alldri hatt noe godt forhold til henne. Desverre...

[Sarabi]

Jeg har alltid hatt et fint forhold til mamma, når vi ikke har kranglet...

I perioder snakker jeg med henne hver dag, men er ikke så ofte på besøk. Vi går avogtil på kafe og avogtil er vi bare hjemme og drikker kaffe og prater om alt mulig.

Kjæresten min, snakker med foreldrene sine hver dag.. og vi er på besøk der ialfall en gang i uka..

[Gjest NoName]

Jeg har motsatte problemet, er nå 22 år og har ikke bodd hjemme på 3 år.

Jeg vil på ingen måte ha noe venninne-forhold til moren min, men skulle likevel ønske hun ønsket å bruke noe tid med meg, som å se en film sammen eller spise sammen. Jeg føler tvert i mot at hun misliker meg litt. Når jeg er hjemme på besøk, legger hun alt av ting jeg har med meg (inkl. yttersko) inn på det gamle rommet mitt hvor jeg sover. Hvis toalettmappen min står på badet, eksploderer hun og kommer med tirader om hvordan jeg "boltrer" meg rundt og tar plass uten å være til hjelp. Hun har sikkert rett i at jeg går inn i tenåringsmodus og kan glemme en tallerken i blandt. Men jeg har inntrykk av at i andre hjem er det stas å få hjem "voksne barn" ?

Jeg jobber i midt-Norge mens familien er på østlandet, og hun ringer meg stort sett aldri med mindre det er post eller andre praktiske ting..

[AnonymBruker]

Åtte år gammel tråd... Da er det sikkert greit å starte en ny tråd om samme tema dersom du vil diskutere dette.