er du redd for at noe er galt med deg?

[AnonymBruker]

Er du redd for at noe er galt eller at du er alvorlig syk med en dødelig sykdom uten at du vet om det?

Jeg er slik, og det er så slitsomt. Jeg ligger våken om nettene og er livredd for om jeg har en eller annen form for kreft eller noe. Jeg er anspendt og redd og har hodepine og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å kvitte meg med denne angsten her. Jeg gråter ofte fordi jeg er redd, får av og til litt panikk for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og føler jeg sittter fast i en syk kropp..

Hvorfor er jeg så redd og hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: b8e7d...036

[Gjest Kv84]

Særlig når en leser eller får høre at kjente eller kjære mennesker dør, så begynner en gjerne å tenke på at en selv skal dø og tenker på alle mulige ting som kan være med kroppen som er dødelig. Jeg har begynt å blø veldig bare når jeg sitter på do og det en uke før mensen, så tenker det kan være noe, men bryr meg ikke helt, da ingen andre bryr seg og vi går jo rundt og bare venter på å dø.

[Gjest Kv84]

Er du redd for at noe er galt eller at du er alvorlig syk med en dødelig sykdom uten at du vet om det?

Jeg er slik, og det er så slitsomt. Jeg ligger våken om nettene og er livredd for om jeg har en eller annen form for kreft eller noe. Jeg er anspendt og redd og har hodepine og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å kvitte meg med denne angsten her. Jeg gråter ofte fordi jeg er redd, får av og til litt panikk for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og føler jeg sittter fast i en syk kropp..

Hvorfor er jeg så redd og hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: b8e7d...036

Har du noen å snakke med, kanskje det kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

Sjansen for at dere en gang i løpet av livet får en diagnose, er større enn sjansen for at dere ikke gjør det. Herlighet, skjerpings! Jeg lever med en fæl diagnose, og jo mindre jeg tenker på det jo bedre. Det er jo ingenting jeg får gjort med det uansett. Skal jeg ligge der og seigpine meg ved å tenke på worst case scenarier?

Kom dere til psykolog og bli friske i nøtta! Vi går alle rundt og venter på å dø. Det er ingen av oss som overlever livet. Vi vet ikke når. Kanskje i dag, kanskje om femti år. Helt utenfor vår kontroll. Gjør det beste ut av det dere har, mens dere har det. Jeg vet at angst ikke er noe man styrer selv, men når man sitter på den andre siden, blir den gnålingen der så inmari tøysete. Få dere noe å ta dere til som distraherer dere.

Anonymous poster hash: 51a8b...e95

[FruHudson]

Er du redd for at noe er galt eller at du er alvorlig syk med en dødelig sykdom uten at du vet om det?

Jeg er slik, og det er så slitsomt. Jeg ligger våken om nettene og er livredd for om jeg har en eller annen form for kreft eller noe. Jeg er anspendt og redd og har hodepine og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å kvitte meg med denne angsten her. Jeg gråter ofte fordi jeg er redd, får av og til litt panikk for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og føler jeg sittter fast i en syk kropp..

Hvorfor er jeg så redd og hva skal jeg gjøre? Anonymous poster hash: b8e7d...036

Har du blitt utredet for hypokondri eller helseangst? Høres ut som om du bekymrer deg litt for mye, slik at det blir usunt.

Jeg har selv problemer med bekymringer for egen helse, men ikke så ille som det du har.

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Helt jævlig!

Anonymous poster hash: ca4c8...c2d

[skreppamedleppa]

Nei det gjør jeg ikke. Ingen verdens ting godt kommer ut av å bekymre seg unødvendig. Er jeg syk så er jeg syk, hva kan jeg gjøre med det? Jo da jeg kan stikke innom fastlegen hver uke, ta hundredevis av prøver og bruke tid, penger, resurser på unødvendig og negativ tankegang, men det ønsker jeg ikke.

Er jeg alvorlig syk så er jeg det, dør jeg så dør jeg, til det skjer så ønsker jeg å leve. Og det er det jeg bruker tiden og resursene mine på.

Typen fant en cyste, han oppdaget det, fikk den fjernet og legen lurte på hvordan det gjekk med han om han var bekymret, han svarte som sant var at uansett om han bekymret seg eller ikke så var det jo ikke noe han kunne gjøre med cysten, om den var god artet eller ondartet, om det skulle vise seg at det skulle gå sånn eller slik, så var det ute av hans hender, og det var jo sant det. Så han brukte ikke tankekraft på å bekymre seg over det. Legen lo godt og sa "ja hadde bare flere hatt denne innstillingen"

Du blir syk av å tenke på sykdom, se på deg selv ts, vont i hode, panikk, og insomnia og blir redd for å leve fordi du er så opptatt av sykdom og død.

Mest antagelig sliter du kanskje med hypokondri, det er en sykdom det også for å si det slik og går an å få behandling for, jeg vil på det sterkeste anbefale det før du går glipp av livet fordi du er så innstilt på sykdom og død. Døden kommer tidsnok, den kan du ikke gjøre noe med, men å gjøre noe med livskvaliteten kan du derimot.

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg ikke.

Tenker sjelden, hva hvis. Det fører ikke noe godt med seg.

Når jeg leser her inne så synes jeg folk er hysteriske når det gjelder sykdom, nye ting (sår, liten kul, flekk osv) som plutselig kom på kroppen. Altså, alt er ikke farlig. Man må ikke alltid tenke det verste, som oftest så er det helt ufarlig.

Anonymous poster hash: 6fd77...664

[fargestift]

Nei, jeg tror du burde komme deg til en psykolog. Gå først til lege og si hvordan denne angsten spiser deg opp innvendig (virker det som).

Selv sa jeg til moren min hvordan jeg vil ha begravelsen min og i tilfelle jeg kræsjer så ønsker jeg ikke oppliving og førstehjelp (kjører mc, gamle tanter her på østlandet har den "førstemann-hjem-prinsipp).

Døden er for meg naturlig, tenker på at det skal deilig å komme seg opp tid, det er et sted der jeg skal møte foreldre og besteforeldre. Det er tanker for meg som gjør at jeg ikke skal bli redd for det som venter oss alle.

[Julebrus]

Jeg tenker av og til hvis jeg får vondt en plass at kanskje jeg er syk eller noe. Nesten så jeg vil dra å ta en skikkelig omfattende helsesjekk til tider. Jeg har det dermed ikke slik at jeg går rundt og er nervøs og tenker på det hele tiden, men det dukker opp med jevne mellomrom i tankene.

[Snowblind]

Tror alle tenker på det av og til, men det å være så livredd som det du er, er ikke vanlig. Tror jeg ville tatt meg en prat med noen om det.

[bundy]

Tror alle tenker på det av og til, men det å være så livredd som det du er, er ikke vanlig. Tror jeg ville tatt meg en prat med noen om det.

Kanskje stikke innom en psykolog.

[Teriyaki]

Jeg har ganske sterk dødsangst, og kan derfor til tider ha det slik. Kanskjje ikke liiike ille, men. Jeg slet med magesmerter over lengre tid, og dette gjorde meg jo bekymret. Så hadde jeg smerter i brystet over en lengre periode, men siden jeg ikke fant noen kuler så tok jeg det ikke videre. Gikk over det også. Nå har jeg hatt litt ekstra hodepine siste tiden, og blir jo litt redd, men samtidig vet jeg at det sannsynligvis bare skyldes stress.

Jeg kan forresten av og til tenke på alt jeg har å se fram til de neste to årene, men som kommer på, at det er jo ikke sikkert jeg lever da. At det ville vært så utrolig typisk meg å aldri komme akkurat der jeg ønsker å være i livet. Det jeg gjør for å ikke bli helt oppslukt av det, er å bare tvinge meg til å tenke på noe annet når tankene oppstår. Det blir bare værre av å ligge og tenke på.

[--Dolly Duck--]

Jeg er litt bekymret for at hvis jeg en gang skulle få brystkreft, vil det være vanskelig å finne ut av det, siden kjertelvevet er så småknudrete overalt, 3 av kulene de er større enn de andre, og godartede. Det vil antakelig dukke opp flere med ujevne mellomrom.

Etterhvert blir det vanskelig å vite hva som er hva, og jeg har allerede vært på mammografi, og tatt vevsprøve av de kulene jeg har funnet flere ganger.

[Dricka]

Nei, jeg skulle nesten ønske jeg hadde en grunn til å dø nesten. Teit å si det. Jeg tenker alltid at om barn og folk som alle er glad i ikke fortjener det og at det er heller jeg som skulle ha blitt borte.

[AnonymBruker]

Ei venninne tok seg en blund og våknet aldri igjen, de obduserte henne men fant ikke ut hvorfor hun døde. Jeg har nettopp blitt mamma og har blitt litt redd for at det skal skje meg, at barnet skal miste sin mamma. Venninna mi hadde to barn.

Men jeg tenker ikke på det ofte og vet at det ikke vil skje, er ikke vanlig at det skjer.

Anonymous poster hash: ebeb1...b87

[AnonymBruker]

Ei venninne tok seg en blund og våknet aldri igjen, de obduserte henne men fant ikke ut hvorfor hun døde. Jeg har nettopp blitt mamma og har blitt litt redd for at det skal skje meg, at barnet skal miste sin mamma. Venninna mi hadde to barn.

Men jeg tenker ikke på det ofte og vet at det ikke vil skje, er ikke vanlig at det skjer.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash:

ebeb19d02737f9521e2b999bd0941b87"] ebeb1...b87

Det var jo en.... fin historie å fortelle en hypokonder som er redd for å dø... skal ikke sove inatt jeg..

Anonymous poster hash: b8e7d...036

[Gjest Chloe87]

Nei, tenker at det som skjer det skjer.

[AnonymBruker]

http://www.uib.no/fg/hds/publikasjoner/boker-av-ingvard-wilhelmsen/hypokondri-og-kognitiv-terapi

http://www.uib.no/fg/hds/publikasjoner/boker-av-ingvard-wilhelmsen/livet-er-et-usikkert-prosjekt

Gå til en psykolog som driver med kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: 5744f...57d