Sykepleieryrket og lønn

[AnonymBruker]

Jeg vurderer i voksen alder å skifte beite, og lurer litt på en bachelor og bli sykepleier. Ser at dette er et yrke der det ihverfall er mer enn nok jobber å søke på...

Noen som kan fortelle litt om studiet, praksisen og ikke minst om de liker seg i jobben? Og lønn da... Hva kan man forvente i lønn inkl. ekstratillegg ved natt/helg osv.

På forhånd takk for svar!

Anonymous poster hash: 0e687...42c

[AnonymBruker]

Studiet: syntes det var litt kjedelig det første året, men det kom seg etter hvert som vi begynte med mer sykdomslære, helsepolitikk og forebyggende arbeid.

Praksis: utrolig slitsomt og krevende. Men også spennende.

Jobben nå: har jobbet som sykepleier i noen år, og egentlig elsker jeg yrket mitt. Jeg har likevel valgt videreutdanning fordi jeg føler at jeg aldri får brukt det jeg har lært i jobben. Vi er alltid underbemannet, så det føles bare som konstant brannslukking på jobb.

Lønn: med full ansiennitet har jeg ca. 480.000 brutto, med tillegg i 100% stilling, todelt turnus (altså ikke natt).

Anonymous poster hash: 058a4...47f

[AnonymBruker]

Studet: Helt greit, men jeg synes fokuset på anatomi/fysiologi og sykdomslære var for liten. Forskning og samfunnsfag tok over mye av pensummet på 2 og 3 året.

Praksis: Grusomt, jeg hatet praksis. Altså, jeg lærte masse. Men å hele tiden ha noen som ser og vurderer alt du gjør er slitsomt. Du må alltid være blid, interessert, kan aldri ha en dårlig dag. Det er også veldig vanlig å bli brukt som ekstra arbeidskraft, i stedenfor at man skal faktisk ha lærerike situasjoner så ender man opp med å mate, rydde ol. Det er ikke alltid så lett å si ifra, spørs hvem man treffer.

Jobb: Er veldig glad i jobben min. Det negative er at vi alltid er underbemannet og de kutter stadig på stillinger, så det blir ikke bedre. Jeg er heldig om jeg har tid til å spise lønsj og gå på do. Men nå er jo vi kvinner litt dumme, i og med at vi jobber og sliter for å rekke alt istedenfor å la lederene se at dette ikke går. Det er veldig mye brannslukking ja. Og det er ikke morsomt å si til en pasient som roper etter deg i gangen, at jeg kommer snart, det er bare fire pasienter foran deg...

Lønn: Helt greit. Jobber todelt turnus og har 430.000. Men jeg er ganske så fersk i gamet.

Anonymous poster hash: bf4e0...799

[AnonymBruker]

Tusen takk for informative svar. Om noen har lyst så kunne det vært veldig interessant å høre hvordan en "typisk" arbeidsdag ser ut. Jeg forstår jo at det ikke kan beskrives som "typisk" siden arbeidet er variert med ulike pasienter osv, men noen fellesnevnere er det sikkert.

Og så noen "dumme" spørsmål fra meg... Jeg har et problem med "tiss og bæsj og sånn", men dette kan kanskje overkommes? Det er nytt for meg å tenke i retning sykepleie, men det er altså noe som har vokst litt frem de siste månedene så derfor har jeg lyst å høre mest mulig for å se om det kan passe meg.

Jeg ser for meg at jeg kunne jobbe på sykehus, ikke hjemmepleie eller psykriatri (tror jeg da). Akuttmottak eller type kirurgisk avd. kan kanskje være der jeg ville hørt hjemme. Men det er vel utrolig mange retninger å gå - og derfor høres yrket også veldig interessant ut for meg.

Jeg nærmer meg 40 år. Noen som vet om det er vanskeligere å få fast stilling i den alderen i motsetning til yngre?

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

[lulle]

Studiet: syntes det var litt kjedelig det første året, men det kom seg etter hvert som vi begynte med mer sykdomslære, helsepolitikk og forebyggende arbeid.Praksis: utrolig slitsomt og krevende. Men også spennende.Jobben nå: har jobbet som sykepleier i noen år, og egentlig elsker jeg yrket mitt. Jeg har likevel valgt videreutdanning fordi jeg føler at jeg aldri får brukt det jeg har lært i jobben. Vi er alltid underbemannet, så det føles bare som konstant brannslukking på jobb.Lønn: med full ansiennitet har jeg ca. 480.000 brutto, med tillegg i 100% stilling, todelt turnus (altså ikke natt). Anonymous poster hash: 058a4...47f

Kan jeg spør hva du videreutdanner deg som?

[AnonymBruker]

Egentlig tar jeg ikke videreutdanning, jeg tar en master. Tenkte litt på videreutdanning, men har forstått at jeg er mer teoretisk enn praktisk anlagt. Jeg blir bare nok en byråkrat.

Angående tiss og bæsj, er ikke det en så stor del av yrket som mange innbiller seg (så lenge man ikke jobber på spesielle avdelinger som har med dette å gjøre da, som jeg helt frivillig har søkt meg til å jobbe på ved siden av). Jeg trodde for øvrig at jeg skulle ha trøbbel med det, men det blir fort naturlig.

Jeg trodde også at kun sykehus var interessant, men både sykehjem og hjemmesykepleie var helt supert. Jeg lærte mye av å jobbe på sykehjem siden jeg plutselig stod der med ansvar for hele. Jeg trives på sykehus også og jobber der litt i ferier, men jeg synes tredelt turnus er forferdelig slitsomt.

Anonymous poster hash: 058a4...47f

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er sykepleiestudent 3. år og er nå ca halvveis i siste sykehuspraksis. Hva er det som gjør at du tenker på å bli sykepleier?

Kan fortelle litt om studiet, jeg går på HiOa og det kan godt være at dette er forskjellig fra skole til skole, men jeg synes at det virker som at studiet henger igjen litt fra gamle dager. Sykepleieforeleserne/lærerne er 300 år gamle, og mange er veldig svevende og er opptatt av at sykepleiere har "fått et kall" for å sette det litt på spissen. Jeg personlig har ikke gått på en eneste forelesning som ikke har vært leger som har forelest (anatomi og sykdomslære) disse forelesningene var bra. Ca 50% av studiet er praksis. Sykehjem, hjemme.spl, psykiatri, medisinsk-og kirurgisk avd på sykehus. På sykehjem er det mye tiss og bæsj. Stell, bleieskift, dusj, hjelp på do, mating osv. Jeg holdt på å slutte sikkert 10 ganger ila en 8 ukers praksis. Dette var ingenting for meg. Noen blir sikkert vant til det, jeg ble ikke. (Og er det fortsatt ikke). Hjemme.spl synes jeg personlig var like forferdelig. Utrolig stressende, (dra rundt fra hus til hus), kjedelige arbeidsoppgaver - (tømme urinposer, levere/gi ut medisiner, morgenstell, kveldsstell, av og på med støttestrømper, lage frokost, sette injeksjoner, sårstell (mange forferdelige liggesår). Psykiatri var spennende men krevende. Jeg ble utplassert på en rusavdeling, noe jeg var fornøyd med. Det meste av praksisen gikk ut på å være sammen med pasientene-spille spill, gå turer, spille bordtennis, osv. Så deler man ut eventuelle medisiner. Og har samtaler om hvordan det går hvis pasient ønsker dette. Ellers har de samtale med psykolog og lege. I medisinsk praksis på sykehus var jeg utplassert på en generell med/kir sengepost. Her var det mest godt voksne og eldre pasienter. Det var mye blanding av antibiotika, utdeling av legemidler, injeksjoner, sårstell, gi ut mat,tilrettelegging i morgen og kveldsstell, masse bekken, masse "dulling". Klokken ringer og jeg går inn på rom 23. Fru Hansen vil jeg gjerne ha litt ekstra salt på maten. Klokken ringer på rom 10. Fru Olsen ligger litt dårlig og vil gjerne at du retter på dynen og snur henne litt på siden. Dette var heller ikke for meg. Nå er jeg i kirurgisk praksis og er utplassert på en post operativ avd. Pasientene kommer rett til oss etter operasjon og skal overvåkes i 1-4 timer før de sendes videre til sengepost. Her kobler man til skop som måler BT, puls, metning, resp også måler man temp. Så setter man igang tiltak hvis noe ikke er som det skal. F.eks gir ekstra oksygen om de har lav metning. Så sjekker man bandasje og eventuelle blødninger. Resten av tiden går med på å dokumentere vitale tegn, gi god smertelindring, evt kvalmestillende. Og andre ting som måtte være, så dokumenterer man og gir rapport før man bestiller portør for å sende de videre. Jeg trives godt for første gang, og er glad for at jeg endelig føler jeg passer inn. Det er veldig spennende, man får være med på operasjon, får inn akutte pasienter, og det er gøy å se fort fremgang hos pasientene. At de sendes videre etter bare noen timer, også får man nye, passer meg bra.

Vil legge til at dette er mine erfaringer og personlige meninger. Studenten som var på denne avd før meg sa at hun savner sengepost. Vi er alle forskjellige og og godt er det

At du er 40 år tror jeg ikke skal hindre deg i å få jobb, men de ser sikkert litt på hva du har gjort tidligere. Håper dette ga deg et lite innblikk:) bare spør om du lurer på noe mer!

Tusen takk for informative svar. Om noen har lyst så kunne det vært veldig interessant å høre hvordan en "typisk" arbeidsdag ser ut. Jeg forstår jo at det ikke kan beskrives som "typisk" siden arbeidet er variert med ulike pasienter osv, men noen fellesnevnere er det sikkert.

Og så noen "dumme" spørsmål fra meg... Jeg har et problem med "tiss og bæsj og sånn", men dette kan kanskje overkommes? Det er nytt for meg å tenke i retning sykepleie, men det er altså noe som har vokst litt frem de siste månedene så derfor har jeg lyst å høre mest mulig for å se om det kan passe meg.

Jeg ser for meg at jeg kunne jobbe på sykehus, ikke hjemmepleie eller psykriatri (tror jeg da). Akuttmottak eller type kirurgisk avd. kan kanskje være der jeg ville hørt hjemme. Men det er vel utrolig mange retninger å gå - og derfor høres yrket også veldig interessant ut for meg.

Jeg nærmer meg 40 år. Noen som vet om det er vanskeligere å få fast stilling i den alderen i motsetning til yngre?

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

Anonymous poster hash: 1dcbd...762

[Gjest elle82]

Jeg er utdannet sykepleier, men jobber ikke som det lenger.

Jeg kan love deg at "tiss og bæsj" er det minste av utfordringene ved å bli sykepleier, det venner man seg fort til. Det jeg ville tenkt gjennom hvis jeg var deg er om:

Du orker et yrke hvor du har ansvar for andres liv og helse

Du trives med å ha det travelt, uforutsigbart og ofte kaotisk

Du takler stress bra og ikke er typen til å ligge våken om natten og bekymre deg

Du liker å stå opp grytidlig og ha full fart på jobb fra første stund

Du har lett for å sovne ( takle å gå fra senvakt til tidlig vakt, nattevakt til tidlig vakt etter en dag osv..)

Alderen din kan jeg aldri tenke meg har noe å si for ansettelse, det blir utdannet sykepleiere i alle aldre kontinuerlig.

For meg var studiet i seg selv ikke vanskelig, men det var mye å gjøre alle tre årene og nesten all undervisning er obligatorisk. I tillegg er det frustrerende at fag som anatomi, sykdomslære og farmakologi ikke vektlegges mer, da jeg vil påstå at det er denne kunnskapen du som sykepleier virkelig trenger!

For meg passet ikke tilværelsen som sykepleier, dessverre innså jeg det litt for sent. Men jeg har flere gamle studievenninner som stortrives i jobben, så man må rett og slett være typen til det.

Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer, for jeg har lært utrolig masse som jeg aldri ville vært foruten.

Lykke til med valget:)

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 1dcbd...762

Takk, takk for virkelig utfyllende og informativt svar! Jeg tror jeg kan se flere likheter med hvordan jeg ville følt/tenkt om de forskjellige praksisstedene. Noe av det som lokker med yrket er nettopp alle de forskjellige mulighetene og det siste du beskrev hørtes også veldig interessant ut synes jeg.

Igjen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare!

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet sykepleier, men jobber ikke som det lenger.

Jeg kan love deg at "tiss og bæsj" er det minste av utfordringene ved å bli sykepleier, det venner man seg fort til. Det jeg ville tenkt gjennom hvis jeg var deg er om:

Du orker et yrke hvor du har ansvar for andres liv og helse

Du trives med å ha det travelt, uforutsigbart og ofte kaotisk

Du takler stress bra og ikke er typen til å ligge våken om natten og bekymre deg

Du liker å stå opp grytidlig og ha full fart på jobb fra første stund

Du har lett for å sovne ( takle å gå fra senvakt til tidlig vakt, nattevakt til tidlig vakt etter en dag osv..)

Alderen din kan jeg aldri tenke meg har noe å si for ansettelse, det blir utdannet sykepleiere i alle aldre kontinuerlig.

For meg var studiet i seg selv ikke vanskelig, men det var mye å gjøre alle tre årene og nesten all undervisning er obligatorisk. I tillegg er det frustrerende at fag som anatomi, sykdomslære og farmakologi ikke vektlegges mer, da jeg vil påstå at det er denne kunnskapen du som sykepleier virkelig trenger!

For meg passet ikke tilværelsen som sykepleier, dessverre innså jeg det litt for sent. Men jeg har flere gamle studievenninner som stortrives i jobben, så man må rett og slett være typen til det.

Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer, for jeg har lært utrolig masse som jeg aldri ville vært foruten.

Lykke til med valget:)

Tusen takk til deg også for godt utfyllende svar men flere ting jeg bør tenke over. Jeg er utdannet lærer og har jobbet mange år i skolen (vgs). Jeg er flink å legge fra meg jobben og ligger sjeldent søvnløs. Liker at det er travelt og "flere baller i luften". Det jeg er litt usikker på er om skiftarbeid er noe for meg. Jeg har ikke noe problemer med helger og helligdager, men mer det å stå opp grytidlig òg senere ha senvakt. Jobbet i yngre dager på hotell, og morgen og kveldsvakter om hverandre var vel helt ærlig ikke ideelt for meg.

Jeg er også inne på tanken om å ta utdannelsen og senere kunne bruke denne sammen med pedagogikken jeg har. Ser for meg at det kan være spennende stillinger som sykepleier og lærer/ped. kan kombineres med kanskje?

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

[AnonymBruker]

Kanskje litt på siden av tråden, men redet noen av dere sykepleiere som etter en tid som sykepleier heller kunne tenkt seg å bli lege? Virker som det er mange sykepleiere som er misfornøyde med sykepleiefaglige oppgaver etterhvert, de så ikke for seg at mye handlet om stell og pleie, og interessen deres var egentlig i større grad på det medisinske ..

Anonymous poster hash: 0b112...62a

[AnonymBruker]

Egentlig tar jeg ikke videreutdanning, jeg tar en master. Tenkte litt på videreutdanning, men har forstått at jeg er mer teoretisk enn praktisk anlagt. Jeg blir bare nok en byråkrat.

Angående tiss og bæsj, er ikke det en så stor del av yrket som mange innbiller seg (så lenge man ikke jobber på spesielle avdelinger som har med dette å gjøre da, som jeg helt frivillig har søkt meg til å jobbe på ved siden av). Jeg trodde for øvrig at jeg skulle ha trøbbel med det, men det blir fort naturlig.

Jeg trodde også at kun sykehus var interessant, men både sykehjem og hjemmesykepleie var helt supert. Jeg lærte mye av å jobbe på sykehjem siden jeg plutselig stod der med ansvar for hele. Jeg trives på sykehus også og jobber der litt i ferier, men jeg synes tredelt turnus er forferdelig slitsomt.Anonymous poster hash: 058a4...47f

Jeg er sykepleier og kunne tenke meg en master. Hvilken master tar du? Og... Jobber du ved siden av?

Anonymous poster hash: cbf8f...8c1

[AnonymBruker]

Takk, takk for virkelig utfyllende og informativt svar! Jeg tror jeg kan se flere likheter med hvordan jeg ville følt/tenkt om de forskjellige praksisstedene. Noe av det som lokker med yrket er nettopp alle de forskjellige mulighetene og det siste du beskrev hørtes også veldig interessant ut synes jeg.

Igjen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare!

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

Oj, ser jeg rotet litt når jeg skulle svare. Skrev fra mobil, så klarte visst og få innlegget mitt inni ditt. Hehe. Men bare hyggelig Jeg har vært usikker på denne utdanningen lenge, og er det fortsatt. Vet ikke om jeg skal jobbe som sykepleier, men håper på å kanskje kunne kombinere det med noe.

Det å kombinere pedagogikk og sykepleie er jo perfekt! Og absolutt noe du kan satse på om du ønsker det

Anonymous poster hash: 1dcbd...762

[AnonymBruker]

Oj, ser jeg rotet litt når jeg skulle svare. Skrev fra mobil, så klarte visst og få innlegget mitt inni ditt. Hehe. Men bare hyggelig Jeg har vært usikker på denne utdanningen lenge, og er det fortsatt. Vet ikke om jeg skal jobbe som sykepleier, men håper på å kanskje kunne kombinere det med noe.

Det å kombinere pedagogikk og sykepleie er jo perfekt! Og absolutt noe du kan satse på om du ønsker det

Anonymous poster hash: 1dcbd...762

Ja det er nettopp det. Det er sjeldent "feil" å ha en sykepleierutdannelse tror jeg.

Men jeg får tenke litt mer på det. 3 nye år med fulltidsstudier er ikke noe man bare hopper på uten videre med fast jobb osv.

Anonymous poster hash: 0e687...42c

[AnonymBruker]

Tusen takk til deg også for godt utfyllende svar men flere ting jeg bør tenke over. Jeg er utdannet lærer og har jobbet mange år i skolen (vgs). Jeg er flink å legge fra meg jobben og ligger sjeldent søvnløs. Liker at det er travelt og "flere baller i luften". Det jeg er litt usikker på er om skiftarbeid er noe for meg. Jeg har ikke noe problemer med helger og helligdager, men mer det å stå opp grytidlig òg senere ha senvakt. Jobbet i yngre dager på hotell, og morgen og kveldsvakter om hverandre var vel helt ærlig ikke ideelt for meg.

Jeg er også inne på tanken om å ta utdannelsen og senere kunne bruke denne sammen med pedagogikken jeg har. Ser for meg at det kan være spennende stillinger som sykepleier og lærer/ped. kan kombineres med kanskje?

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

Høres ikke dumt ut. Mulig du da også kan jobbe som høgskolelærer når du blir lei av turnus. Ene veilederen min var sykepleier og tok ped.

Kanskje litt på siden av tråden, men redet noen av dere sykepleiere som etter en tid som sykepleier heller kunne tenkt seg å bli lege? Virker som det er mange sykepleiere som er misfornøyde med sykepleiefaglige oppgaver etterhvert, de så ikke for seg at mye handlet om stell og pleie, og interessen deres var egentlig i større grad på det medisinske ..

Anonymous poster hash: 0b112...62a

Nei, har aldri hatt lyst til å bli lege. Er definitivt ikke lei av sykepleiefaglige oppgaver, er lei av å ikke ha tid til å utføre nettopp de sykepleiefaglige oppgavene. Hadde jeg faktisk fått tid til å igangsette sykepleiefaglige tiltak, hadde det vært supert. Eksempel: forsøkte å forebygge underernæring hos pasientene jeg hadde ansvar for. Fikk lov til å ta en samtale med og kartlegge pasientene mine, men fikk aldri tid til å følge opp. Så hva var da vitsen med å få lov til å sette det i gang?

Jeg er sykepleier og kunne tenke meg en master. Hvilken master tar du? Og... Jobber du ved siden av?

Anonymous poster hash: cbf8f...8c1

Tar en master i helsevitenskap. Jobber ikke fast ved siden av, jeg tar bare ekstravakter siden det er master på heltid.

Anonymous poster hash: 058a4...47f

[Gjest elle82]

Tusen takk til deg også for godt utfyllende svar men flere ting jeg bør tenke over. Jeg er utdannet lærer og har jobbet mange år i skolen (vgs). Jeg er flink å legge fra meg jobben og ligger sjeldent søvnløs. Liker at det er travelt og "flere baller i luften". Det jeg er litt usikker på er om skiftarbeid er noe for meg. Jeg har ikke noe problemer med helger og helligdager, men mer det å stå opp grytidlig òg senere ha senvakt. Jobbet i yngre dager på hotell, og morgen og kveldsvakter om hverandre var vel helt ærlig ikke ideelt for meg.

Jeg er også inne på tanken om å ta utdannelsen og senere kunne bruke denne sammen med pedagogikken jeg har. Ser for meg at det kan være spennende stillinger som sykepleier og lærer/ped. kan kombineres med kanskje?

TS

Anonymous poster hash: 0e687...42c

Jeg tror nok det kan være interessant å undervise i helsefag (vgs nivå) ja, men for å undervise på høgskolen må du minst ha master i sykepleievitenskap mener jeg.

Vil tro det er en fordel at du er lærer fra før og vant med stort arbeidspress og ansvar. Også at du klarer å legge jobben fra deg og ikke er den som bekymrer deg unødig.

Når du er på jobb som sykepleier så stormer det ofte rundt deg og det går i ett, men etter vakten er du ferdig og overlater jobben til neste som kommer- akkurat det er ganske deilig med jobben.

For min del sleit jeg veldig med å jobbe skift, så jeg jobbet stort sett nattevakter. Men det sliter på helsen etterhvert for mange. Jeg vil påstå det er viktig å takle skiftarbeid og turnus hvis man skal begi seg inn på dette yrket, for det er ofte det mange sliter med etterhvert.

Håper du finner ut av det:)

[AnonymBruker]

Kanskje litt på siden av tråden, men redet noen av dere sykepleiere som etter en tid som sykepleier heller kunne tenkt seg å bli lege? Virker som det er mange sykepleiere som er misfornøyde med sykepleiefaglige oppgaver etterhvert, de så ikke for seg at mye handlet om stell og pleie, og interessen deres var egentlig i større grad på det medisinske ..

Anonymous poster hash: 0b112...62a

Venninna mi hadde det slik. Hun utdannet seg til sykepleier, men startet på medisinstudiet etter rundt 5 år i jobb

Anonymous poster hash: 19cc8...517

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet sykepleier, men jobber ikke som det lenger.

Jeg kan love deg at "tiss og bæsj" er det minste av utfordringene ved å bli sykepleier, det venner man seg fort til. Det jeg ville tenkt gjennom hvis jeg var deg er om:

Du orker et yrke hvor du har ansvar for andres liv og helse

Du trives med å ha det travelt, uforutsigbart og ofte kaotisk

Du takler stress bra og ikke er typen til å ligge våken om natten og bekymre deg

Du liker å stå opp grytidlig og ha full fart på jobb fra første stund

Du har lett for å sovne ( takle å gå fra senvakt til tidlig vakt, nattevakt til tidlig vakt etter en dag osv..)

Alderen din kan jeg aldri tenke meg har noe å si for ansettelse, det blir utdannet sykepleiere i alle aldre kontinuerlig.

For meg var studiet i seg selv ikke vanskelig, men det var mye å gjøre alle tre årene og nesten all undervisning er obligatorisk. I tillegg er det frustrerende at fag som anatomi, sykdomslære og farmakologi ikke vektlegges mer, da jeg vil påstå at det er denne kunnskapen du som sykepleier virkelig trenger!

For meg passet ikke tilværelsen som sykepleier, dessverre innså jeg det litt for sent. Men jeg har flere gamle studievenninner som stortrives i jobben, så man må rett og slett være typen til det.

Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer, for jeg har lært utrolig masse som jeg aldri ville vært foruten.

Lykke til med valget:)

Jeg er litt i samme båt. Har valgt en helsefaglig bachelor men ser at jobben ikke er noe for meg.

Hva jobber du med nå, om jeg kan spørre?

Anonymous poster hash: 89859...a9f

[Gjest elle82]

Jeg er litt i samme båt. Har valgt en helsefaglig bachelor men ser at jobben ikke er noe for meg.

Hva jobber du med nå, om jeg kan spørre?

Anonymous poster hash: 89859...a9f

Jeg jobber nå i en kunderelatert jobb (ikke butikk). Det er helt greit, men jeg har planer om å omskolere meg etterhvert, vet bare ikke helt hva ennå.

Det er ikke de store utfordringene i jobben, men jeg ligger aldri våken om natten og bekymrer meg lenger, det er deilig!

[AnonymBruker]

TS her.

Da har jeg bestemt meg for å søke på sykepleierstudiet til høsten. Samordna opptak åpner i morgen og jeg er veldig for å søke og heller evt. si ifra meg plassen om jeg skulle finne på å ombestemme meg.

Har undersøkt jobbmuligheter og snakket med bekjente og får det for meg at det uansett ikke er noe å tape på å ta denne utdannelsen. Gleder meg!

Anonymous poster hash: 0e687...42c