Angst - når tankene tar helt overhånd.

[AnonymBruker]

Beklager hvis dette blir rotete og langt, setter veldig pris på om noen gidder å lese alt og gi meg noen råd!:

Æsj, blir så lei av denne angsten. Jeg har i en periode på nesten 2 år slitt med angst. I utgansgpunktet har det gått ganske bra, jeg fikk profesjonell hjelp fort når jeg var helt nede (depresjon og angst utløst av en plutselig hendelse i livet mitt, altså ikke helt ugrunnet), og befinner meg absolutt ikke nede på bunn, har det helt greit. MEN så plutselig går jeg rett i kjelleren (med noen mndrs mellomrom) er ofte når jeg begynner å få det skikkelig bra med meg selv, at denne dumpen kommer, noen ganger har den nok vært utløst av alkohol, men andre ganger skal det ikke mer til enn litt pms, eller en eller annen stressfaktor som alltid vil finnes i alles liv. går jeg med stress over en lengre periode enn en uke så sier det plutselig pang også er angsten der. Er altså veldig skjør føler jeg. Helt klart verst når jeg har drukket. Sitter med ugrunnet (nesten, ingen skadet, ingen sure) fylleangst fra torsdag forrige uke, synes det begynner å dra seg ut. Jeg prøver å kontrollere tanker, si til meg selv at det kun er jeg som nå opphøyer denne fyllekulen til å være så flau, og at gjort er gjort, ingen bryr seg (har gjort værre ting og hatt mye mindre fylleangst tidligere, så har liksom ikke noe med det å gjøre). Og bare så det er sagt; jeg prøver å holde meg unna alkohol og har ikke drukket på flere mndr nå, så trodde faktisk ikke det skulle være så ille, men nå smalt det skikkelig.

Jeg går ikke lenger til terapi, føler liksom ikke at det er nødvendig da jeg stort sett har det fint, og har fått løst opp i de underliggende problemene mine, og lært teknikker for å holde angsten i sjakk.

Sånn jeg har det nå er nok litt en liten nedtur ("deprimert" , vil egentlig ikke kalle det det da jeg vet ganske sikkert at dette går over om noen dager, men symptomene jeg har nå er vel de samme som i en depresjon) + angst: våkner om morgenen med hjertet i halsen, føler at jeg ikke vil gå ut, gruer meg til noe jeg ikke vet hva er en gang, klump i magen, plutselige sug i magen eller "skvetter", alle dumme valg jeg har tatt i livet mitt hoper seg opp og jeg begynner å dvele over gamle greier jeg trodde jeg var ferdig med, føler meg mislykket, føler meg ensom, stressa, redd for at jeg er alvorlig syk, følelse av å ikke være i kontakt med omverdenen, føler meg fjern fra alt og generelt trist og på gråten.

Dette til tross for at mye bra skjedde forrige uke, og jeg følte meg skikkelig bra.

Ok, for å komme til poenget. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg begynne i terapi igjen? Føler at jeg er i et mellomstadie hvor ting begynner å bli bra igjen og hvor verden absolutt ikke er så trist å grå, og akkurat i det jeg begynner å bli glad igjen og se fremover, setter i gang prosjekter og klapper meg selv på skulderen, så dumper jeg ned igjen i det sorte hullet. Kommer meg liksom aldri helt ut av dette. Noe jeg kan gjøre på egenhånd? jeg bryr meg absolutt om egen helse og vil ikke havne tilbake der jeg var for et år siden (tror ikke jeg gjør det heller) men psykolog tar tid og koster penger, så hvis noen har noen gode råd taes de imot med stor takk! Del gjerne av egne erfaringer med dette, vet ikke om det er vanlig å ha det sånn jeg?

Anonymous poster hash: 7682f...d11

[AnonymBruker]

Må si jeg føler med deg. Det er helt forferdelig, jeg har disse dumpene med noen få uker mellomrom, i det siste enda oftere. Hos meg er det ingenting spesielt som utløste angsten når den tok meg plutselig for 1 år siden. Jeg fikk det på dagen, og det ble verre og verre, jeg var redd jeg var syk, var kvalm hele tiden, raste ned 15kg ..

Nå idag er jeg uten jobb, undervektig, fått spiseforstyrrelse av angten og masse, masse tanker og uro inni meg.. som idag, og igår, dårlige dager. Jeg vil helt ærlig bare ta livet av meg, men kan jo ikke det heller..

Jeg går i terapi, vurderer antidepressiva nå for jeg har ingen krefter igjen til å kjempe i dette helvetet jeg er i.

Hvis jeg var deg, så villr jeg gått i terapi igjen, før det blir verre. Om du tror det er så ille.

Ellers kan du evt lese bøker om angst? Det har hjulpet meg masse. Tenk Deg Glad er f.eks en fantastisk bok jeg personlig anbefaler.

Anonymous poster hash: 554ed...ab0

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg vet hvordan du har det. Jeg har slitt med angst og depresjon i et år nå, blir litt bedre i blant men det skal ingenting før jeg er rett i bånn igjen, og da begynner grublingen.

MEN! Noe som har hjulpet meg helt sykt er mindfullness. Annbefaler å lese boka "mindfullness i hverdagen" av rebekka egeland, også laste med mindfullness appen NOR. Jeg har blitt mye flinkere til å fokusere på her og nå, og ikke dvele med fortiden som gjør meg deprimert eller bekymre meg for fremtiden som gir meg angst. Ellers tvinger jeg meg på trening (jeg er redd for å gå på treningssenter men går likevel), prøver å spise nok og ha en god døgnrytme.

Jeg går til psykolog også, men i og med jeg er såpass reflektert selv føler jeg at jeg ikke får så veldig mye ut av det etter jeg fant ut hva problemet var.

Lykke til!!

Anonymous poster hash: 9b2ec...8f4

[AnonymBruker]

Hei. Har også slitt med angst men er ikke lengre plaget med dette etter at jeg lærte meg å tenke "det er bare tanker, ikke virkelige problemer". Utrolig nok så hjalp denne tankegangen meg veldig, det å forstå at det er forskjell på tenkte problemer og ekte problemer og at angst faktisk ikke er farlig. Forsøk å ikke flykte unna angsten, da kommer den for fullt. . Men heller våg å kjenn på følelsen men ikke la den styre deg. På denne måten lærer hjernen seg over tid at det er ikke farlig og kroppen vil etterhvert "produsere" mindre angst. Anbefaler boka "sjef i ditt eget liv" av en som heter Wilhelmsen. Utrolig bra for å endre tankegang (for d er nettopp det angst er, tanker og frykt).

Anonymous poster hash: 0edec...921

[AnonymBruker]

så først at det var kommet noen svar her nå, og tusen takk for 3 veldig gode svar med råd, alle bøkene nevnt skal sjekkes ut. Selvom det er trist å høre at andre sliter med dette, så er det deillig å lese om tanker jeg kjenner så godt igjen. Angsten kan føles fryktelig ensom.

Nå har heldigvis min dump ned begynt å gi seg litt, merker liksom plutselig at det avtar og jeg ser plutselig "klart" igjen. selvom det lumrer litt i bakhodet, så er absolutt det beste bare å tenke at det er tanker og at angsten ikke er reel (evt. fjerne eller behandle de reelle tingene som skaper angst) prøver også å fokuser på her og nå, og ikke imorgen, eller vonde minner/hendelser, med en gang jeg klarer det, så letter alt utrolig.

Det som skremmer meg mest er hvor overtak det kan ta, selvom det gir seg og jeg av erfaring vet at det gir seg etter maks 1-2 uker, så skremmer det meg hvor lammet jeg kan bli av det. Med en gang det gir seg føler jeg meg som et annet menneske. Jeg blir jo redd for at jeg skal havne der jeg var, hvor angsten varte i laaange perioder av gangen, og alt ble satt ut av spill.

Nå har jeg planlagt en helg og uke med sunn mat, trening, og å gjøre det jeg vet er godt for meg både her og nå, og også fremover.

Takk igjen for fine svar!

-ts

Anonymous poster hash: 7682f...d11

[AnonymBruker]

Cipralex funket for meg

Anonymous poster hash: 69d3d...717

[AnonymBruker]

Cipralex funket for meg

Anonymous poster hash: 69d3d...717

Fikk du noen bivirkninger av denne? Skal begynne på den neste uke, jeg ..

Anonymous poster hash: 554ed...ab0

[lashara]

Jeg hadde angst. Det begynte i mai 2012 og varte til mars 2013 ca.

Jeg har alltid vært en av dem som har tenkt at folk får ta seg sammen.. helt til jeg fikk erfare hva angst var for noe selv. Jeg hadde til tider sterke FYSISKE smerter av angsten i hele kroppen. Helt sykt. Men en dag så begynte det å dabbe av. Nå er den borte. Jeg har lest at nesten alle mennesker opplever en periode med angst i sitt liv. Lengden på disse periodene varierer. Noen må leve med det livet ut. Jeg var heldig og ble frisk.

[BrokenWings]

Jeg kjenner meg så godt igjen av det her. Jeg trodde jeg var frisk igjen etter noen år med helvetes angst.

Medisiner og kognitiv terapi funket bra. trodde aldri det var mulig å komme hit igjen. Men nå sitter jeg her og skjønner ikke hva som skjedde for nå er jeg dårlig fysisk igjen pga angst.

Denne runden går det på helseangst, livredd for å være syk siden jeg har kjent noe på kroppen en periode nå og jeg trodde det var umulig at angsten kom tilbake.

Men legen min sa det var vanlig med tilbakefall og det som feiler meg er angst! Jeg burde sett signalene tidligere, men nå sitter jeg her midt i det!

Akkurat startet opp på cipralex og det er hardt. Jeg er utålmodig og vil bli frisk nå! Jeg hørte det var de første ukene med medisiner som var verst før kroppen begynner å ta de opp..

Man føler det er håpløst,,og i tillegg til å være livredd for å bli syk så kjenner man litt bivirkninger på kroppen.

Tror det man må gjøre er å prøve å tenke fornuftig,,for fornuften blir jo ofte borte av angsten. Den tar jo helt over og styrer tankegangen. Men det er ikke lett å klare å snu det selv nå når det er som verst.

På meg blir det nok terapi etterhvert. Det er bare å vente på at medisinene skal starte å virke og prøve å ikke drukne seg selv i negative tanker.

Jeg har bestilt meg 2 bøker av Wilhelmsen,, sjef i eget liv og kongen anbefaler

De skal visst være veldig nyttige.. Jeg har også en bok som heter: tenk hvis..hva så , den hjalp meg mye i første runde..

Man må være håpfull og tenke at man har kommet ut av det tidligere og at tilbakefall bare er en hump i veien.. Men det er vondt og vanskelig, og føles litt håpløst.

Prøve å eksponere seg selv for ting man har angst for,,forferdelig vondt men det funker mot angsten. Da begynner jo hjernen å skjønne at det man frykter ikke er farlig og for hver gang blir angsten mer og mer borte..

Noe som er utfordrende med angst er at mennesker som aldri har hatt angst ikke skjønner hva det går på. Jeg blir veldig oppgitt av at mange tror det er så enkelt å komme ut av det. Mange kommentarer: "slutt å tenk på det så går det over" " ikke syns så synd på deg selv" osv.. Hadde det enda vært så enkelt! Ingen vil jo ha angst! Men det er lett å komme inn i den onde sirkelen med angst for angsten..

Ble litt av alt det her,men håper ting blir bedre for deg! Jeg vet hvor vanskelig du har det,,du er ikke alene om det her..

[Gjest miora]

Kjenner til dette, går i bølgedaler her også. Ulike ting som utløser det, alkohol, stress og så videre.

Går selv i terapi, så håper det vil hjelpe med tiden. Har tatt avstand fra piller, har heller et fokus på å fjerne problemet enn å dempe symptomene. Men igjen, det spørs helt på hva slags problem man har. Men begynner å bli veldig lei av å ikke bli bedre, har egentlig bare blitt verre det siste året.

[Sillicious]

Jeg hat hatt ugrunnet angst i nesten et år nå og startet ganske nylig på Wellbutrin, og allerede nå ser jeg endelig lysere på livet igjen og har energi til å fungere ganske så normalt.

Tenkte egentlig jeg skulle komme meg gjennom dette uten medisin, men plutselig så sa det stopp etter et års eksponering, hadde null krefter igjen til å utfordre angsten, jeg orket ikke, holdt på å gi opp,men angrer ikke på at jeg sa ja til det!

[BrokenWings]

Jeg skjønner den med å ta avstand fra medisiner,, det er forståelig.. for man blir jo litt anderledes av det en periode. Men medisinene kan hjelpe en til å få et lite løft sånn at man orker å komme igang med terapi.

Medisinene tar jo bunner og topper,,så man flater ut litt i humør og da kan det være lettere å jobbe med seg selv.

For å bruke medisiner for å bare dempe angsten funker jo ikke,,for da er jo fortsatt problemet det.

Og ofte med angst og depresjoner har jo hjernen for lite serotonin,,og dette får man tilført av medisiner.

Kognitiv terapi er veldig å anbefale! Man snur negative tanker til positive. Jeg har egentlig ofte tenkt at angsten min var noe positivt for den gjorde at jeg måtte ta tak i og endre på livet mitt. Nå som jeg er midt i suppa igjen ser jeg ikke like positivt på det..

[Galactica]

Jeg synes denne beskriver det så bra:

Endret 22. februar 2014 av Galactica

[Froz1]

Jeg har gått på Cipralex og det funket veldig bra på angsten og depresjonen. Jeg begynte å gjøre masse ting som skremte meg skikkelig før. Hurra! Derimot, fjernet den all seksuallyst og jeg mistet kjæresten min. You win some and you lose some. ....

Jeg sluttet for ett år siden, men akkurat denne vinteren har jeg også også hatt sånn dump med angst og depresjon opp til halsen. Legen spurte om jeg ville begynne med cipralex igjen, men jeg er livredd for å miste min nåværende kjæreste for det. Derimot om jeg hadde vært singel hadde jeg begynt med det igjen tror jeg...

[BrokenWings]

jeg hadde egentlig bestemt meg for å aldri bruke medisiner igjen etter at jeg sluttet med dem..

følte jeg våknet på en måte,,man kunne kjenne alt bedre både sorger og gleder. Får mer følelsen av å leve når man har det sånn..

men når lege anbefalte det og kjæresten var enig så har jeg startet.. angrer meg egentlig nå som jeg er i første uke for begynner å kjenne de starter å virke. bivirkninger i starten er kjipt. men prøver å trøste meg med at de første ukene er verst før det roer seg..

Men å klare seg uten er jo supert, må si jeg føler det som et nederlag å måtte starte igjen..

[Gjest Chloe87]

Jeg bruker Cipralex og det fungerer på meg, men hvis jeg drikker alkohol så går det utover psyken. Har drukket to ganger denne uken og det er ikke bra, så går tilbake til å ta et glass vin en sjelden gang.

[Gjest Chloe87]

Fungerer for meg: Cipralex.

Drikke alkohol så sjelden som mulig og kun et glass.

Søvn.

Aktivitet! Bli sliten!

Snakke åpent om angst med familie, kjæreste og venner, også sjefen og gode kollegaer hvis jeg har det litt ekstra surt.

Gå over til positive tanker når jeg tenker negativt.

[AnonymBruker]

Jeg er sykemeldt pga angst. Tar wellbutrin. Har lest om flere som mister matlyst av wellbutrin. Jeg mister matlyst av angst. Sliter også med mye grubling. Grubling er vel igrunnen depresjon og veldig passiviserende.

Anonymous poster hash: 9ff94...648

[AnonymBruker]

Jeg er sykemeldt pga angst. Tar wellbutrin. Har lest om flere som mister matlyst av wellbutrin. Jeg mister matlyst av angst. Sliter også med mye grubling. Grubling er vel igrunnen depresjon og veldig passiviserende.

Anonymous poster hash: 9ff94...648

Samme her, sykmeldt pga det og tar Wellbutrin.

Har ikke merket noe endring i matlyst jeg da, har like dårlig matlyst som før jeg startet på medisinen.

Anonymous poster hash: 554ed...ab0

[AnonymBruker]

Jeg har like grei matlyst som før. Dvs null forandring! Vondt i hodet på kveldstid ellers er ting som før. Merker jeg sitter å venter på virkningen. Vet det er teit men sånn er det. Er på første uka.

Anonymous poster hash: 9ff94...648