Uvanlig å være 30 og singel?

[Mihajla]

Ikke ta sorgene på forskudd

Uff, du har helt rett! Det er ikke mange ganger jeg sitter å tenker på dette, men det er "one of those days" hehe

[Fuglen]

Jeg bor for tiden i USA i forbindelse med studier, og kommer faktisk ikke tilbake til Norge før jeg er 28 (Jeg er nå 26). Jeg får så immari panikk av å tenke på å være 30 år og "begynne" på livet! Spesielt siden jeg føler at man begynner å ha det travelt med å finne en mann, gifte seg og stifte familie. Jeg vet at jeg helt sikkert overreagerer i hodet mitt, men jeg kan ikke hjelpe å føle at panikken tar meg litt når jeg tenker på dette. Er det vanlig å være 30 år og singel? Når bør man begynne å få barn? Jeg vet at det er veldig individuelt, men har alltid hatt en plan i hodet mitt at jeg alltid ville ha barn og mann før jeg var 30, men er veldig interessert i å høre hva dere andre har å si Er det noen der ute som kan gi meg noen betryggende ord??

Men du er jo 28 når du kommer tilbake til Norge, ikke 30? 2 år er ganske lenge.. Dessuten burde du ikke tenke på at når du er ferdig med studiene er når du "begynner livet". Lev i nuet!

Og til slutt, jeg kjenner flere som er 30 år, single og barnløse. Da jeg var yngre, trodde jeg også alltid at jeg kom til å ha mann, barn og hus ved fylte 30, men dette synet har forandret seg drastisk. Synes du skal vente et tiår før du begynner å få panikk. Imens, lev livet

[krepsen33]

Føler ikke jeg kaster bort tiden med å finne meg selv, jeg nyter prosessen med å finne meg selv, og har mange fantastike opplevelser og livserfaringer i sekken, spesielt ved valget å studere utenlands! Det var et valg jeg tok, og var klar over på den tiden hvor gammel jeg er når jeg kommer tilbake, men så kommer panikken snikende når jeg tenker på fremtiden. Jeg trives godt som singel, men ser jo for meg en mann og familie en dag! Men jeg innser jo at den tiden kommer fort snikende hvor jeg "burde" være i et annet stadie i livet

Det var en referanse til en studie, ikke til deg

[Mihajla]

Jeg tenkte som deg, og flyttet hjem tidlig. Fant ikke noen mann selv om jeg var hjemme......

Anonymous poster hash: 34183...f7d

Det er nesten litt "godt" å høre, betrygger meg med at jeg gjør ikke feil med å ikke flytte hjem tidligere.. Han kommer vel når han kommer?

[Purple Diamond]

Det er veldig mange høytutdannede kvinner i 30 årene som er single i Norge nå. Over 50% av Oslo bor alene selv om tallene har gått ned litt de siste årene(fra 55% til 53%).

Komplisert hvorfor selvfølgelig, men noe av grunnen er jo at menn gjerne blir sammen med en fin dame som ikke har utdannelse eller tjener så mye. Kvinner derimot har en tendens til å ville ha en mann som tjener mer og også har høy utdannelse, selv om det selvfølgelig er unntak.

Dette gjør at det er underskudd på menn med høy lønn og utdannelse i forhold til kvinnene. Det er ganske vanlig at det er litt kamp om de beste mennene. Så med mindre du synes det er greit å date en (polsk) snekker o.l så blir det kamp.

Anonymous poster hash: 94864...e88

Jeg ville gjerne hatt en snekker. Handy Må legge til at jeg driter egentlig veldig i hva mannen jeg liker er utdannet/jobber som. Bare han gjør noe, som en annen her sier.

[Mihajla]

Men du er jo 28 når du kommer tilbake til Norge, ikke 30? 2 år er ganske lenge.. Dessuten burde du ikke tenke på at når du er ferdig med studiene er når du "begynner livet". Lev i nuet!

Og til slutt, jeg kjenner flere som er 30 år, single og barnløse. Da jeg var yngre, trodde jeg også alltid at jeg kom til å ha mann, barn og hus ved fylte 30, men dette synet har forandret seg drastisk. Synes du skal vente et tiår før du begynner å få panikk. Imens, lev livet

Haha, ja men i hodet mitt kunne 28 likegodt vært 30!? er jo "bare" 2 år? men du har nok rett når jeg tenker over det, to år er jo litt når du lever i det!

Tusen takk for oppmuntrende ord, de hjelper veldig takk!!

[Mihajla]

Jeg ville gjerne hatt en snekker. Handy Må legge til at jeg driter egentlig veldig i hva mannen jeg liker er utdannet/jobber som. Bare han gjør noe, som en annen her sier.

Jeg er enig, det er samme hva han jobber med! Men liker menn med litt ambisjoner, trenger ikke å ha best betalt eller høyest utdanning, men orker ikke en latsabb som ikke har noen interesser for noe eller noen mål med livet sitt

[Mihajla]

Det var en referanse til en studie, ikke til deg

Åja, jeg tok ikke den

[Purple Diamond]

Jeg er enig, det er samme hva han jobber med! Men liker menn med litt ambisjoner, trenger ikke å ha best betalt eller høyest utdanning, men orker ikke en latsabb som ikke har noen interesser for noe eller noen mål med livet sitt

True!

[Sapree]

Reiser selv ut til høsten og blir 29 Nå kom jeg nettopp fra ett langt forhold da så jeg har ikke så dårlig tid med det..Men det er ikke uvanlig at det er mange single på rundt 30ish.

[AnonymBruker]

Om menn ikke kan bli sammen med en dame med "bedre" utdannelse, eller en dame ikke kan bli sammen med en mann med "dårligere" utdannelse, så sier det vel bare LITT om hva slags mann/dame dette er?

Jeg bryr meg ikke, så lenge jeg møter en mann som faktisk gjør noe. Som har en jobb. Som er fornøyd med livet. Og om han ikke er fornøyd, så må han kunne endre på det selv.

Halvparten av mine venner er single, og andre halvparten er i forhold og 1/4 av disse har fått barn.

Vi er alle mellom 30-34 år.

Dessuten syns jeg du stresser for mye, og ingen vil ha en desperat kvinne - eller mann!

Anonymous poster hash: 2a2ab...0fb

[Gjest KomleKjetil]

Nei.

[AnonymBruker]

Haha. Skjønner ikke dette med at man må ha en mann med bedre utdannelse etc. Nesten alle jeg har datet har vært snekkere etc. Det er jo ingen dårlig jobb det?

Anonymous poster hash: 8a6f3...ee9

Bedre utdannelse, eller bedre utdannelse enn? Jeg trenger ingen mann som har bedre utdannelse enn meg. Men jeg trenger en som er på noenlunde samme nivå intellektuelt, hvis ikke blir det kjedelig. Nå henger selvfølgelig ikke intellekt nødvendigvis sammen med utdanningsnivå, men det gir i veldig mange tilfeller en pekepinn. Unntak finnes selvfølgelig, i begge retninger.

Anonymous poster hash: 061b6...97f

[AnonymBruker]

Om menn ikke kan bli sammen med en dame med "bedre" utdannelse, eller en dame ikke kan bli sammen med en mann med "dårligere" utdannelse, så sier det vel bare LITT om hva slags mann/dame dette er?

Anonymous poster hash: 2a2ab...0fb

Dette blir to veldig ulike situasjoner.

Dersom en mann ikke vil være sammen med en dame som er høyere utdannet enn han selv, handler det i første rekke om en håpløs gammeldags mannssjåvinistisk holdning.

Dersom en kvinne ikke vil være sammen med en mann med lav/ingen utdanning - og hun selv har høy utdanning - handler det om at like barn leker best. Etter fire - sju år på universitetet har man utviklet interesser og ikke minst kommunikative redskap som gjør at samliv med en uten utdanning (eller med en som har lav utdanning) kan bli ulidelig kjedelig. Jeg sier ikke at det må bli det.

Det er min påstand.

Anonymous poster hash: 061b6...97f

[Mihajla]

Om menn ikke kan bli sammen med en dame med "bedre" utdannelse, eller en dame ikke kan bli sammen med en mann med "dårligere" utdannelse, så sier det vel bare LITT om hva slags mann/dame dette er?

Jeg bryr meg ikke, så lenge jeg møter en mann som faktisk gjør noe. Som har en jobb. Som er fornøyd med livet. Og om han ikke er fornøyd, så må han kunne endre på det selv.

Halvparten av mine venner er single, og andre halvparten er i forhold og 1/4 av disse har fått barn.

Vi er alle mellom 30-34 år.

Dessuten syns jeg du stresser for mye, og ingen vil ha en desperat kvinne - eller mann!

Anonymous poster hash: 2a2ab...0fb

Jeg forstår at innlegget mitt høres desperat ut, men det er ikke slik i virkeligheten. Som jeg har nevnt tidligere, så er det ikke noe jeg stresser over hver dag, men en gang i blandt når jeg kommer i tenkemodus så blir jeg nysjerrig på hvordan andre har det og føler om temaet!