AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #1 Skrevet 27. januar 2014 Jeg og kjæresten min har bodd sammen i ca. et halvt år, og vi er 19 og 20 år gamle. Gjennom nesten hele forholdet vårt har jeg lagt merke til at svigermor "gjør alt" for kjæresten min, og han er derfor veldig lite selvstendig. Trodde dette skulle bedre seg da vi flyttet sammen, men nå irriterer jeg meg enda mer. I den nye leiligheten vår hadde jeg ordnet alt slik jeg ville ha det, og da svigerforeldrene mine kom på besøk neste dag og jeg ikke var hjemme akkurat da, hadde svigermor omorganisert alt og plassert alt på nye steder...? Kjæresten min klager alltid over at han har dårlig råd som student, og nesten ukentlig kommer svigerforeldrene mine innom og har med seg et lass med mat. Det er jo greit det, men når skal han lære seg å bo for seg selv? De var her senest i går, og da tok svigermor til og med fram moppen og gikk over gulvet vårt. Selvfølgelig er det hyggelig med besøk, men dette skjer veldig ofte, og de kommer ofte uanmeldt på søndag formiddag "bare for å si hei", og så er de her i lang tid. Dette irriterer meg, føler jeg blir kontrollert, spesielt av svigermor, hele tiden. Hun skal jo passe på sønnen sin. Har prøvd å nevne dette til kjæresten min, men han blir bare sint og ser på det som at jeg kritiserer familien hans. Men det er jo ikke det jeg mener å gjøre Noen som har vært i samme situasjon, eller bare har noen råd og tips? Anonymous poster hash: aa0f3...a80
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #2 Skrevet 27. januar 2014 Huff, lykke til fremover. Jeg regner med han flyttet rett fra foreldrene og inn med deg? Minner meg om eksen min, men vi flyttet heldigvis ikke sammen. Han bor forøvrig fremdeles hos foreldrene i en alder av 25, selv om han har mer enn god nok råd til å flytte ut, bare at han bruker alle pengene sine på å kjøpe nyeste bilmodell hvert år.. Nåværende samboer bodde heldigvis for seg selv noen år før vi ble samboere, så han forstår hva det krever og koster å bo borte fra foreldrene. Det jeg mener er at han kommer nok alltid til å støtte seg på dem så lenge de lar ham gjøre det. Hvorfor handle selv når de kan gjøre det for ham? Hvorfor lære seg å vaske når moren kan gjøre det? Anonymous poster hash: e13e4...a0f
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #3 Skrevet 27. januar 2014 Huff, lykke til fremover. Jeg regner med han flyttet rett fra foreldrene og inn med deg? Minner meg om eksen min, men vi flyttet heldigvis ikke sammen. Han bor forøvrig fremdeles hos foreldrene i en alder av 25, selv om han har mer enn god nok råd til å flytte ut, bare at han bruker alle pengene sine på å kjøpe nyeste bilmodell hvert år.. Nåværende samboer bodde heldigvis for seg selv noen år før vi ble samboere, så han forstår hva det krever og koster å bo borte fra foreldrene. Det jeg mener er at han kommer nok alltid til å støtte seg på dem så lenge de lar ham gjøre det. Hvorfor handle selv når de kan gjøre det for ham? Hvorfor lære seg å vaske når moren kan gjøre det? Anonymous poster hash: e13e4...a0f Du beskriver det akkurat slik jeg føler det! Ja, vi bodde hos hver våre foreldre, så flyttet vi sammen til en ny by da begge skulle studere her. Han sier han ikke har nok penger til mat o.l., men penger til spill og gamer-maskin, det har han... Og i tillegg så elsker foreldrene hans å gjøre ting for han, tror ikke de helt vi "gi slipp" på yngstesønnen sin. Skjønner at han vil la dem forsørge seg siden de er åpne for det selv, men det irrterer meg at han ikke kan vokse opp i en alder av 20 år. Setter pris på at moren min hjelper meg hvis jeg er i vanskeligheter, men hun lar meg i alle fall få prøve meg selv. TS Anonymous poster hash: aa0f3...a80
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #4 Skrevet 27. januar 2014 Huff da... Jeg sliter også med en svigermor som ikke forstår at "lille gutten" hennes har blitt voksen! Og vi er begge over 30 år! Heldigvis er mannen min mer selvstendig enn din (skulle bare mangle, han er faktisk 32 år og han har bodd alene før), og han gir moren sin klar beskjed hvis hun går over grensene hans. Hun har ikke omorganisert noe hjemme hos oss, men hun "kaster" meg ut av kjøkkenet hvis jeg lager mat, dytter meg ut av stolen hvis jeg syr med symaskinen osv. Utrolig frustrerende! Det som redder meg fra å gå bananas er at jeg og mannen har god kommunikasjon og jeg sier i fra til han i en rolig og ikke anklagende tone at dette og dette liker jeg ikke. Og han tar min side hvis det blir diskusjon med svigermor. Når du snakker med kjæresten din bør du si det du mener, men ikke si det i en nedlatende eller sint tone, snakk rolig. Forklar med eksempler. Spør han f.eks. om han synes det hadde vært greit om din far hadde kommet hjem til dere mens kjæresten din var borte og omorganisert alle x-box spillene, kastet ut musikkanlegget fra stua osv osv. Jeg har funnet ut at jeg rett og slett ikke liker svigermor, og har slått meg til ro med det. Det var veldig vanskelig å si det til meg selv at jeg ikke liker henne, for hun er jo snill og ønsker oss bare det beste. Men selv om man er voksen trenger man ikke være bestevenner med alle bare fordi de er i "familie". Jeg føler at hun ikke respekterer mine meninger, samt at hun prøver å kontrollere vårt liv. Men for ikke å starte en krig (og beholde min egen forstand) prøver jeg alltid å være høflig og hyggelig mot henne, men jeg involverer meg ikke i samtalene. Det vil si at jeg svarer selvfølgelig høflig på det jeg blir spurt om, men jeg gir null uttrykk for mine meninger. Sier bare: "Åja, synes du det ja", "Så dumt da", "Javel" osv osv osv. Når hun i deres tilfelle tar moppen og går over gulvene deres synes jeg hun går LANGT over streken! Hehe det beste hadde vært å sette frem en vaskebøtte foran henne og sagt at når hun er så godt i gang kan hun jo tørke støv også + at du har masse skitne klær som hun må vaske for deg, for så å gå ut og si at du forventer at det er klart til du kommer hjem om 1 times tid Håper det ordner seg for dere, men du må være forberedt på en slitsom kamp hvis kjæresten din ikke er villig til å høre på det du sier.. Lykke til Anonymous poster hash: e47fd...ffc 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #5 Skrevet 27. januar 2014 Min svigermor vasker fortsatt klærne til yngstemann og samboeren hans (de er 30+). Hun spurte mannen om vi og ønsket klesvask, men han så like sjokkert ut som meg, heldigvis. Litt gøy er det når svigerfar i familieselskap spør svigerinnen min om det ikke er ubehagelig med truser som bare er tråd i rumpa!!! Hahaha Anonymous poster hash: 38ef0...6a7 7
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #6 Skrevet 27. januar 2014 Huff da... Jeg sliter også med en svigermor som ikke forstår at "lille gutten" hennes har blitt voksen! Og vi er begge over 30 år! Heldigvis er mannen min mer selvstendig enn din (skulle bare mangle, han er faktisk 32 år og han har bodd alene før), og han gir moren sin klar beskjed hvis hun går over grensene hans. Hun har ikke omorganisert noe hjemme hos oss, men hun "kaster" meg ut av kjøkkenet hvis jeg lager mat, dytter meg ut av stolen hvis jeg syr med symaskinen osv. Utrolig frustrerende! Det som redder meg fra å gå bananas er at jeg og mannen har god kommunikasjon og jeg sier i fra til han i en rolig og ikke anklagende tone at dette og dette liker jeg ikke. Og han tar min side hvis det blir diskusjon med svigermor. Når du snakker med kjæresten din bør du si det du mener, men ikke si det i en nedlatende eller sint tone, snakk rolig. Forklar med eksempler. Spør han f.eks. om han synes det hadde vært greit om din far hadde kommet hjem til dere mens kjæresten din var borte og omorganisert alle x-box spillene, kastet ut musikkanlegget fra stua osv osv. Jeg har funnet ut at jeg rett og slett ikke liker svigermor, og har slått meg til ro med det. Det var veldig vanskelig å si det til meg selv at jeg ikke liker henne, for hun er jo snill og ønsker oss bare det beste. Men selv om man er voksen trenger man ikke være bestevenner med alle bare fordi de er i "familie". Jeg føler at hun ikke respekterer mine meninger, samt at hun prøver å kontrollere vårt liv. Men for ikke å starte en krig (og beholde min egen forstand) prøver jeg alltid å være høflig og hyggelig mot henne, men jeg involverer meg ikke i samtalene. Det vil si at jeg svarer selvfølgelig høflig på det jeg blir spurt om, men jeg gir null uttrykk for mine meninger. Sier bare: "Åja, synes du det ja", "Så dumt da", "Javel" osv osv osv. Når hun i deres tilfelle tar moppen og går over gulvene deres synes jeg hun går LANGT over streken! Hehe det beste hadde vært å sette frem en vaskebøtte foran henne og sagt at når hun er så godt i gang kan hun jo tørke støv også + at du har masse skitne klær som hun må vaske for deg, for så å gå ut og si at du forventer at det er klart til du kommer hjem om 1 times tid Håper det ordner seg for dere, men du må være forberedt på en slitsom kamp hvis kjæresten din ikke er villig til å høre på det du sier.. Lykke til Anonymous poster hash: e47fd...ffc Jeg prøver å snakke med han på en rolig og kontrollert måte, men med en gang han skjønner hva jeg vil snakke om, så stønner han og sier at jeg ikke trenger å engang begynne å kritisere familien hans. Har tenkt på at han reagerer slik kanskje fordi han er redd for at det skal bli slutt på denne hjelpingen fra mor og far, og at han innerst inne vet at han burde klare seg mer selv. Han kjøper seriøst ingenting av mat selv (nesten). Svigermor kommer med alt fra hjemmebakt brød og pålegg til middagsingredienser som hun stapper full fryseren med. Jeg kan i alle fall bare glemme å få plass til noe av mitt der inne... TS Anonymous poster hash: aa0f3...a80
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #7 Skrevet 27. januar 2014 Jeg prøver å snakke med han på en rolig og kontrollert måte, men med en gang han skjønner hva jeg vil snakke om, så stønner han og sier at jeg ikke trenger å engang begynne å kritisere familien hans. Har tenkt på at han reagerer slik kanskje fordi han er redd for at det skal bli slutt på denne hjelpingen fra mor og far, og at han innerst inne vet at han burde klare seg mer selv. Han kjøper seriøst ingenting av mat selv (nesten). Svigermor kommer med alt fra hjemmebakt brød og pålegg til middagsingredienser som hun stapper full fryseren med. Jeg kan i alle fall bare glemme å få plass til noe av mitt der inne... TS Anonymous poster hash: aa0f3...a80 Oj.. Det hørtes ikke bra ut! Stakkar deg Men vil du bo sammen med han når du blir frarøvet kontroll over ditt eget hjem da? Kanskje dere skulle bo hver for dere og bare være kjærester? Har hørt om flere sånne gutter og med mindre de flytter langt unna mor & far forandrer de seg som regel ikke... Får håpe din kjæreste forandrer seg og blir voksen Anonymous poster hash: e47fd...ffc
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #8 Skrevet 27. januar 2014 Dette høres jo helt forferdelig ut. Du må gi ham et ultimatum tror jeg... Jeg datet en fyr som hadde et ekstremt nært forhold til moren. Det var "mamma" i annenhver setning,og han stakk innom henne nesten daglig siden han bodde like i nærheten. Han ville at jeg skulle flytte inn,men jeg så for meg hvordan det ville bli å bo med ham og moren like i nærheten..Kan det være du får ham med på å flytte lengre unna foreldrene? Anonymous poster hash: fb921...45c
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #9 Skrevet 27. januar 2014 Min svigermor er akkurat som din. Det er sinnsykt irriterende.. Iallefall når mange skal unnskylde med at hun bare vil meg vel. Man omorganiserer ikke andres hus. Og tar seg ikke til rette og begynner å vaske hus sånn uten videre. Heldigvis er min samboer selvstendig, men derfor føler svigermor seg overflødig og må sette spor etter seg overalt. Så hun har omorganisert kjøkken, byttet ut tepper på gulv, duker osv. hos oss. Jeg opprettet en tråd her inne og fikk veldig mange gode råd. Du må ikke finne deg i at hun overtar deres felles bolig på den måten. Da tar det aldri slutt. Si det rett ut at hun ikke kan fortsette sånn, og at sønnen hennes må bli selvstendig. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men jo lenger man utsetter det, jo verre blir det. Viss du ønsker å lese om noen i samme situasjon, samt få mange gode råd, anbefaler jeg deg å lese her. Anonymous poster hash: 426fe...8bb
Kittykat Skrevet 27. januar 2014 #10 Skrevet 27. januar 2014 (endret) Jeg ville følt det utrolig nedverdigende hvis noen hadde kommet inn i mitt hjem og begynt å rydde og vaske osv. Da føler man at man ikke har gjort en god nok jobb i følge andre. Har følt det sånn selv. Da lirte svigermor av seg at det så ut som om at vi bodde i en leilighet fra sosialen.... Ja, vi har mye ting og ikke så stor plass, men faen heller. Tåler ikke folk litt rot, så har de ikke noe i mitt hjem å gjøre. Her må du sette foten ned. Si klart i fra til samboeren din at dette er deres hjem og andre har ingen rett til å komme inn og styre og stelle. At han føler at du kritiserre familien hans, får så være. Han må tåle at andre påpeker "feil"/ikke føler seg komfortabel med enkelte ting når det gjelder hans familie. Og omvendt selvfølgelig. Dette kalles å møtes halvveis. Min samboer måtte høre mye fra meg i begynnelsen Og jeg hørte litt fra han. Han må også få orden på økonomien sin. Han bor nå for seg selv og kan ikke bruke penger på tull og tøys.Han er en voksen mann og han skal ikke være avhengig av foreldrene sine. Sett opp et budsjett for mat, strøm, husleie, buss/bil osv. At sivgerforeldrene kommer innom med mat en gang i blant er greit, men ikke flere ganger i uken liksom. Det blir fullstendig feil. Han dulles med og da vil han aldri lære å stå på egne bein. Han må lære seg å håndtere penger og lære seg hva som er viktig og ikke viktig når det gjelder å sette opp et budsjett. Og det er kun en måte å lære på og det er faktisk å bo for seg selv og ikke være avhengig av familie. Endret 27. januar 2014 av Kittykat
Boletta Skrevet 27. januar 2014 #11 Skrevet 27. januar 2014 Jeg hadde ikke giddet å ta voksenopplæring på han der. Foreslår også at dere bor litt hver for dere og nyter livet som unge studenter og kjærester. Så kan du heller komme på besøk til hans nyvaskede gulv og gjenvalgte brød. Flytter han inn i et kollektiv vil nok de andre der reagere og "lære han" hvordan man bor hjemmefra ;-)
Missy1 Skrevet 27. januar 2014 #13 Skrevet 27. januar 2014 Å herreguuud... Jeg hadde klikka i vinkel om svigermor hadde omorganisert i huset vårt, det er ikke bare litt over streken, det er så langt over streken at man trenger kikkert for å se streken. Holdt på å si at han burde bli voksen, men med en mamma som det blir han nok aldri i stand til å klare seg selv. Det er galskap!!
Medusa13 Skrevet 27. januar 2014 #14 Skrevet 27. januar 2014 Ta igjen med samme mynt. Når dere er på besøk hos svigermor, så kan du starte med å omorganisere stua hennes. Kjøp et par duker som ikke er hennes stil og legg de på der det passer, flytt på pyntegjenstander osv. Neste gang kan du ta frem kost/mopp og sette i gang. Og glem selvfølgelig ikke å ta med noe mat. Behøver ikke være så dyrt, men ting som en pose poteter, et brød, melk o.l. Jeg hadde klikka hvis jeg var i en slik situasjon 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #15 Skrevet 27. januar 2014 Huff, lykke til fremover. Jeg regner med han flyttet rett fra foreldrene og inn med deg? Minner meg om eksen min, men vi flyttet heldigvis ikke sammen. Han bor forøvrig fremdeles hos foreldrene i en alder av 25, selv om han har mer enn god nok råd til å flytte ut, bare at han bruker alle pengene sine på å kjøpe nyeste bilmodell hvert år.. Anonymous poster hash: e13e4...a0f Er eksen din eksen min? Anonymous poster hash: 0a6fd...d63
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2014 #16 Skrevet 27. januar 2014 Enda en "hetse svigermor" tråd.... Er det ikke rart at det bare er guttens mødre som er slik? Merkelig fenomen, eller? Det er jo aldri kvinnens mor som er plagsom.... Kanskje det bare er yngre jenter som er bitchy og sjalu.... Tenk om dere får sønner selv! Da blir dere svigermødre som må forholde dere til svigerDØTRE dere og! Anonymous poster hash: a066c...712 3
Bergensjenten Skrevet 28. januar 2014 #17 Skrevet 28. januar 2014 Enda en "hetse svigermor" tråd.... Er det ikke rart at det bare er guttens mødre som er slik? Merkelig fenomen, eller? Det er jo aldri kvinnens mor som er plagsom.... Kanskje det bare er yngre jenter som er bitchy og sjalu.... Tenk om dere får sønner selv! Da blir dere svigermødre som må forholde dere til svigerDØTRE dere og! Anonymous poster hash: a066c...712 Tenkte det samme selv. Syns svigermødre får mye ufortjent kritikk. Det er jo bare godt ment fra deres side
Boletta Skrevet 28. januar 2014 #18 Skrevet 28. januar 2014 Spesielt å komme med mat synes jeg det er underlig å reagere på. Dere er 19-20 år gamle studenter. Er ikke litt gratis mat ok? Ikke ha det så travelt med å vokse opp v 1
Gjest Skrevet 28. januar 2014 #19 Skrevet 28. januar 2014 Du får dele opp fryseren og kjøleskapet i to, og forlange at han holder seg til sin halvpart. Påpeke at det hun omorganiserer i skapene tilhører også deg, og ikke bare sønnen. Si at det er ditt hjem også, du bidrar for å bo der, og hun kan derfor ikke bare late som om du ikke eksisterer. Damen har ingen respekt for deg, for hun ser på deg som en liten jentunge som ikke "kan ta seg av" guttebassen. Jeg tror det beste for deg hadde vært å flytte ut så du har dine ting for deg selv, og la han bli voksen på egen hånd. At du ikke får lov til å nevne familien hans uten at han blir sur er et teng på at det kan bli vanskelig å løse denne konflikten så lenge du bor i samme hus.
Majott Skrevet 28. januar 2014 #20 Skrevet 28. januar 2014 Enda en "hetse svigermor" tråd.... Er det ikke rart at det bare er guttens mødre som er slik? Merkelig fenomen, eller? Det er jo aldri kvinnens mor som er plagsom.... Kanskje det bare er yngre jenter som er bitchy og sjalu.... Tenk om dere får sønner selv! Da blir dere svigermødre som må forholde dere til svigerDØTRE dere og! Anonymous poster hash: a066c...712 Jeg oppfatter ikke dette som "enda en hetse svigermor"-tråd. Her dreier det seg om at hans mor ikke respekterer dem som par, og heller ikke hjemmet og privatlivet deres. I tillegg gjør hun en dårlig jobb som forelder. Hennes jobb er jo å gjøre gutten i stand til å bli en selvstendig voksen, til å takle voksenlivet på egen hånd. Og så lenge hun holder på som hun gjør, kan han fortsette å være en hjelpeløs gutt i voksen alder. Skjønner godt at ts reagerer! Jeg er selv mor til voksne barn (21 og 25), og vet det kan være både vanskelig og litt smertefullt for mor å slippe taket, og innse at de er blitt voksne. Særlig var det vanskelig da de var tenåringer, og ble mindre og mindre avhengig av meg som mor. En liker å være viktig for noen, og en ER jo det for barna helt til de begynner å løsrive seg. Da blir foreldre mindre viktig, ungene er ikke lenger avhengig av foreldrene i samme grad. Og da må man også selv som forelder innse at man har en annen rolle enn før, eller at rollen skifter innhold. Ungene skal bli selvstendige, og da må vi foreldre slippe taket mer og mer. Noen klarer ikke det, og da blir det gjerne som i ts sitt tilfelle, at mor fortsatt vil ha styring. Det er veldig usunt, både for mor og gutt, selv om det føles bra for begge akkurat der og da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå