Sosial angst + sosial jobb= utslitt.

[AnonymBruker]

Jeg er jo på en måte glad for at jeg tok jobben,for den har utfordret angsten og hele min måte å tenke om meg selv på,men jeg blir veldig utslitt av den.

Merker når helgen kommer så skriker kroppen etter ro,og bare jeg er på butikken så syns jeg det er mye "mas" rundt meg.

Jeg vet rett og slett ikke hvor lenge jeg kommer til å holde ut. Høres vel sytete ut,men jeg har ingen mulighet til å trekke meg tilbake og ta pauser på jobb. Pausen må jeg ta der og da mens jeg skal være tilgjengelig om det er kommer kunder,og det plager meg litt. Jeg savner sånn som det har vært i tidligere jobber,der man har fastsatte pauser sammen med kollegaer og kan sitte og spise uten at det (som regel) plutselig blir noe "mas" om ditt og datt.

Jeg er også ganske irritert og lei noen ganger etter jobb,og orker egentlig ikke så mye annet. Føles som om hele livet kun dreier seg om jobben,og hvordan jeg skal takle den. Ingen god følelse. Trives ikke spesielt godt,og har tenkt lenge at jeg bare vil slutte.

Det som holder meg igjen er at jeg ikke har lyst til å være arbeidsledig før jeg har funnet noe nytt,men det er ikke enkelt å bare finne en ny jobb her.

I tillegg har jeg utdannelse fra før som jeg gjerne skulle ha fått brukt,og jeg vil studere videre sånn at jeg faktisk får noe uttelling for de årene jeg studerte.Studerte jo for å bli noe,men nå føles det som om jeg sakte men sikkert bare visner vekk og bare lever uten å leve hvis dere skjønner hva jeg mener.

Har lyst til å slutte nå,men kanskje er det lurt å vente?Føles bare så uholdbart noen ganger,og det er jo ikke positivt for meg å gå arbeidsledig.

Frykter litt for at jeg blir utbrent av det her med angsten sammen med stresset på jobb.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

[Snowblind]

Syns ikke du skal slutte. Plutselig så har du sittet arbeidsledig i to år, og må leve på nav.

[AnonymBruker]

Nei,det har jeg ingen planer om.Vil jo studere videre,men det å bli værende i denne jobben blir veldig utfordrende tror jeg.Knapt nok jeg orker å gjøre de arbeidsoppgavene jeg skal,men jeg tvinger meg til å gjøre uansett om det føles som om jeg ikke klarer det.

Forresten,så postet jeg kanskje denne tråden i feil underforum.Kan bare flytte den.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

[AnonymBruker]

Søk på nye jobber nå, som er roligere kanskje mer kontorrelaterte e.l. Pass på så du ikke blir helt tappet før du skaffer deg en annen jobb. Utbrenthet kan ramme i alle aldre.

Anonymous poster hash: 58b03...7a2

[AnonymBruker]

Hva jobber du med, salg i næringsliv eller hva?

Anonymous poster hash: d49d2...69a

[AnonymBruker]

Nei, ikke salg i næringslivet, men har med å salg å gjøre. Sånn type jobb med mye stress og lav lønn som ingen egentlig vil ha

Jeg passer ikke til det i det hele tatt, men hvis jeg skal trøste meg selv så er det heldigvis "normale" folk som syns denne jobben er stressende og har sluttet på grunn av det og andre ting.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

[Alice123]

Dette varierer jo fra person til person, men håper min erfaring kan være til oppmuntring!

Jeg slet av forskjellige årsaken av sosiale problemer, hadde en del av de typiske sosial angst-symptomene. Jeg fikk meg jobb kundeservice-jobb (ikke salg), hvor jeg hver dag måtte forholde meg til et svært høyt tempo og hundrevis av mennesker (både kunder og kollegaer).

Det var helt hinsides krevende og slitsomt. Det første året jeg jobbet der, vekslet jeg mellom å åpne en flaske vin etter jobb og å gå rett til sengs etter jobb.

Men samtidig var jeg fullt klar over at det å MÅTTE forholde meg til mennesker hele tiden hjalp meg veldig. I ettertid ser jeg at om jeg ikke hadde hatt den jobben (eller tilsvarende jobb) så hadde jeg fortsatt i det samme gamle sporet hvor jeg krøp fra stua til kjøkkenet så naboene i leiligheten under ikke skulle høre jeg eksisterte.

[AnonymBruker]

Det er ikke en lett situasjon du er i, og jeg kan kjenne meg igjen. Men jeg ville ikke ha sluttet før jeg hadde fått en ny jobb! Vet det er lett å si, men kan du ikke prøve å virkelig bite tenna sammen og prøve å vokse på den tiden du "må" stå i den jobben du er i nå? Hvis du slutter og går arbeidsledig, så kommer du til å være mye hjemme og for deg selv, noe som helt sikkert bare forsterker den sosiale angsten.

Hvilken utdannelse har du? Får du ikke jobb innen det du er utdannet som?

Anonymous poster hash: 63274...dd6

[AnonymBruker]

Ja, jeg er glad for at jeg tok jobben på grunn av at den utfordrer angsten min. Vet at den har hjulpet meg masse, men klarer ikke å trives med det.

Det å stå der alene dag ut og dag inn, og det samme skjer hver eneste dag gjør meg ganske frustrert. Det er lite givende, og er begrenset hvor mange nye utfordringer man kan få i en sånn jobb.

Samtidig er jeg jo glad for at jeg har jobb, og ikke er der jeg var før. Men denne jobben er ikke mye til hjelp med det sosiale. Jeg står der alene, og er begrenset hvor mye kontakt man får med en kunde som er innom også går igjen.

Det er også noe jeg tenker på. Tenkte at med jobb så kunne jeg kanskje få et nettverk, men det fungerer ikke helt sånn som det er nå.

Det som er positivt er at jobben har gitt meg mer tro på at jeg kan klare det jeg drømmer om, som jeg ikke har turt å gjøre før fordi jeg satt fast i gamle mønster.

Vet at jeg gjør en god jobb, selv om jeg er ganske stille, men tar på meg maska og smiler selv om jeg innerst inne ikke har lyst.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

[AnonymBruker]

Ja, jeg er glad for at jeg tok jobben på grunn av at den utfordrer angsten min. Vet at den har hjulpet meg masse, men klarer ikke å trives med det.

Det å stå der alene dag ut og dag inn, og det samme skjer hver eneste dag gjør meg ganske frustrert. Det er lite givende, og er begrenset hvor mange nye utfordringer man kan få i en sånn jobb.

Samtidig er jeg jo glad for at jeg har jobb, og ikke er der jeg var før. Men denne jobben er ikke mye til hjelp med det sosiale. Jeg står der alene, og er begrenset hvor mye kontakt man får med en kunde som er innom også går igjen.

Det er også noe jeg tenker på. Tenkte at med jobb så kunne jeg kanskje få et nettverk, men det fungerer ikke helt sånn som det er nå.

Det som er positivt er at jobben har gitt meg mer tro på at jeg kan klare det jeg drømmer om, som jeg ikke har turt å gjøre før fordi jeg satt fast i gamle mønster.

Vet at jeg gjør en god jobb, selv om jeg er ganske stille, men tar på meg maska og smiler selv om jeg innerst inne ikke har lyst.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

Du er flink! Selv om du ikke har fått et sosialt nettverk gjennom denne jobben, så hjelper det deg til å bli mer vant til å omgås mennesker, og det vil hjelpe deg videre nesten uansett hvilken annen jobb du skulle begynne i senere. Skjønner at selv om du klarer å komme deg gjennom dagen, at du ikke trives med det, og helst skulle ønske du var et helt annet sted, og det er helt greit! Alt passer ikke for alle, og du kan finne en jobb som passer deg mye bedre Hva kunne du tenke deg å søke på? Har du tittet på nettet om det er noe du kan søke på? Ikke slutt før du ser mulighetene for å få en annen jobb.

Du svarte ikke på det med utdanningen du har. Hva er du utdannet som?

Anonymous poster hash: 63274...dd6

[AnonymBruker]

Det er ikke en lett situasjon du er i, og jeg kan kjenne meg igjen. Men jeg ville ikke ha sluttet før jeg hadde fått en ny jobb! Vet det er lett å si, men kan du ikke prøve å virkelig bite tenna sammen og prøve å vokse på den tiden du "må" stå i den jobben du er i nå? Hvis du slutter og går arbeidsledig, så kommer du til å være mye hjemme og for deg selv, noe som helt sikkert bare forsterker den sosiale angsten.

Hvilken utdannelse har du? Får du ikke jobb innen det du er utdannet som?

Anonymous poster hash: 63274...dd6

Jo, det er jo det jeg gjør nå. Kan være ganske sta hvis jeg vil

Ja, tro du meg jeg vil ikke tilbake til hun som knapt turte å gå på butikken.

Nei, får ikke jobb med den. Det er en typisk humanistisk utdanning der du må noe ekstra for at den skal ha noe verdi.

Jeg tenker på å kanskje studere igjen til høsten for jeg ønsker meg så mye mer enn det jeg har nå.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

[AnonymBruker]

Jo, det er jo det jeg gjør nå. Kan være ganske sta hvis jeg vil

Ja, tro du meg jeg vil ikke tilbake til hun som knapt turte å gå på butikken.

Nei, får ikke jobb med den. Det er en typisk humanistisk utdanning der du må noe ekstra for at den skal ha noe verdi.

Jeg tenker på å kanskje studere igjen til høsten for jeg ønsker meg så mye mer enn det jeg har nå.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3

Så bra Nei, og hvis du slutter nå, så vet du ikke hvor lenge du blir gående hjemme. Og du kan ganske fort komme tilbake til hun som gruer seg til å gå på butikken.. Utvaglet av jobber begrenser seg jo også litt når du helst ikke vil ha en veldig sosial jobb hvor du omgås kunder hele dagen. Men selv om du ikke får jobb med den utdanningen du har, så vil det hjelpe å ha en utdanning på papiret når du søker jobber

Hvor kunne du tenke deg å jobbe nå så lenge til du evt begynner å studere? Har du begynt å søke noen steder?

Anonymous poster hash: 63274...dd6

[AnonymBruker]

Så bra Nei, og hvis du slutter nå, så vet du ikke hvor lenge du blir gående hjemme. Og du kan ganske fort komme tilbake til hun som gruer seg til å gå på butikken.. Utvaglet av jobber begrenser seg jo også litt når du helst ikke vil ha en veldig sosial jobb hvor du omgås kunder hele dagen. Men selv om du ikke får jobb med den utdanningen du har, så vil det hjelpe å ha en utdanning på papiret når du søker jobber

Hvor kunne du tenke deg å jobbe nå så lenge til du evt begynner å studere? Har du begynt å søke noen steder?

Anonymous poster hash: 63274...dd6

Ja, er jo det jeg tenker på.

Aner ikke. Mulighetene er ikke så store her akkurat, så mulig jeg ikke får noe annet før jeg skal begynne å studere. Har jo søkt når det har vært noe å søke på, men det er ikke så ofte egentlig.

Anonymous poster hash: 2664e...8a3