Fordeler/ulemper barn 50/50 delt samvær

[Millimani]

Huff, 50/50 høres fryktelig slitsomt ut. Men jeg har ingen erfaring med det, og kommer ikke til å få det heller. Selv levde jeg i et "60/40 liv" med mamma og pappa etter at de skilte seg, og fram til jeg flytta med mamma til en annen by. Da ble det pappa standard i feriene, fordi det var for langt å dra til pappa annenhver helg. De tre årene jeg levde med 60/40 - ordning ja...man venner seg til det. Fra tid til annen følte jeg at jeg lengta etter pappa hos mamma, og at jeg lengta etter mamma hos pappa. Uansett hvilken ordning man har med skilte foreldre så er det da ikke nødvendig at barnet bor i en bag? Kan faktisk ha ett sett hos mamma og ett sett hos pappa av ting og tang..

[Far til 2]

Jeg og min søster opplevde felles omsorg og var veldig glad for det.

Hun skilte seg før meg og praktiserte samme løsning fra 1ste dag.

Jeg ble skilt noe senere og eksen ville ha omsorgen alene. Pga div hendelser overtok jeg omsorgen litt senere og da gikk mye av tiden med til å bygge opp tilliten mellom mor og barn igjen.

Idag praktsieres felles omsorg og begge ungene (som nå er i tenårene). Alle praktiserer dette etter eget ønske.

Det er med andre ord 6 barn i 2 generasjoner i vår familie som har praktisert felles omsorg med stort hell. Og ingen er pålagt dette. Alle har fått beskjed om at de har muligheten.

Om barnet er 2-3 år er 50/50 løsning noe som ikke børe praktiseres med lange intervaller. Kanskje 3 dager hos hver er OK i starten og eterhvert legge til 1 dag pr år (dvs at barnt er 4 fdaegr og hver når det er 4 år, 5 dager hos hver når det er 5 år, 6 dager hos hver når det er 6 år osv.)

Ettersom vår 2 barn er i tenårene har de selv valgt 14-dagers perioder.

Likevel inser jeg at det kanskje ikke passer alle, men om en har mulighet mener jeg en bør tilby barna en slik løsning. Det er ikke vi foreldre som skal bestemme deres tilhørighet til foreldrene. Isteden bør de få utvikle dette selv.

Å nekte barn en slik mulighet slår tilbake på den som nekter.

Avstander som trådstarter referer til kan også være en ulempe for å praktisere felles omsorg. Om den som flyttet langt kan flytte nærmere bør det gi bedre muligheter

Far til 2

[Gjest Whitestripes]

50/50 er flott for foreldrene, tror neppe det er så flott for barna. Ser jo at flere som har vokst opp med det selv, sier de opplevde det slitsomt og negativt. Jeg tenker at jeg selv hadde fikset utrolig dårlig å bo på to forskjellige steder annen hver uke. Så dårlig at jeg temmelig sikkert hadde fått store problemer av det. Er veldig glad for at mine barn slapp det, da vi ble skilt før dette ble vanlig, og hadde "gammeldags" samværsordning. Dvs, de bodde fast hos meg, og var stort sett hos far en langhelg annen hver uke. Da de ble store nok til å bestemme selv, valgte de helt bort samvær med far på fast basis, og dro til han når de følte for det. Funket fint.