Fordeler/ulemper barn 50/50 delt samvær

[AnonymBruker]

Dere med erfaring, hva er ulemper/fordeler for et barn fra alder 2 år av med 2 uker hos far/2 uker hos mor - barnehage/skole vil være lik da foreldrene bor i gangavstand 30-40 min.fra hverandre.

Nyttig med andres erfaringer!

Anonymous poster hash: 09b4a...b93

[mara2012]

Vi begynte 50/50 her når barnet var 2 år. Det er alfa omega at foreldrene klarer å samarbeide. I begynnelsen er det også lurt å ha litt samvær sammen på den andres uker, for lettere overgang. Her har vi derimot 1 uke av gangen, 2 uker uten ungen hadde jeg ikke klart. Har også hørt fra eldre barn som er oppvokst med dette, at 2 uker kan bli litt mye. De rekker akkurat å "slå seg til ro" før de må videre igjen.

Fordelene med 50/50, for foreldrene, må være den egentiden og den ansvarsfordelingen. Men fordelene for barnet har jeg enda ikke funnet ut. (Var ikke mitt ønske å ha 50/50.) Personlig tror jeg det er litt forvirrende for så små barn å ha 50/50, men de kommer jo inn i det etterhvert.

Også er det jo kjempeviktig at foreldrene er nogenlunde samkjørte, så barnet ikke må leve to forskjellig liv.

[AnonymBruker]

Nå har ikke vi 50/50 men 5åringer min har et par ganger vært hos faren i 7-8dager i strekk og da faller han litt ut av vennegjengen her vi bor

Anonymous poster hash: 47248...bd8

[heiduderborte]

hmmm.. jeg har pakket/flyttet 520 ganger, pga skilsmisse av mine foreldre når jeg var 6 år gammel. Slitsomt.

[AnonymBruker]

Ungene lever i en bag. Jeg er ikke fan av 50 50, synes det blir utrolig slitsomt for ungene og de får aldri roet seg noe sted.

Anonymous poster hash: 85cf7...830

[AnonymBruker]

Jeg tror dere kommer til å forvirre ungen jævlig med 2uker hos hver av gangen. Bedre med hyppig besøk når de er så små.

Anonymous poster hash: e12da...f71

[SummerJoy]

. De rekker akkurat å "slå seg til ro" før de må videre igjen.

Så da er det bedre at de lever i en evig "rotløs" tilstand?

[AnonymBruker]

Det dummeste jeg gjorde da jeg og barnefar ble skilt var å gå med på 50/50. Vi var svært uenige om barneoppdragelsen mens vi var gift, og det ble ikke bedre etterpå. Jeg tror at unger har godt av å bo ETT sted, og så være på besøk hos den andre forelderen.

Anonymous poster hash: 0b986...09d

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp som 50/50-barn og det var INGEN fordeler med det. Kun foreldrene mine som likte det og var happy med at de fikk sine krav og ønsker innfridd.

For meg var ordningen skikkelig dritt! Flyttet til en tante da jeg var 16 år og OMSIDER fikk jeg ett hjem.

Anonymous poster hash: b4b87...a9c

[Gjest Ninab]

Så den tradisjonelle annenhver helg er det beste?!

Hva om man klarer å ha barna stasjonert i en bolig, og foreldrene flytter på seg?

[mammamy]

At foreldre flytter på seg tror jeg bare virker en kort periode. Hva når man finner nye partnere?? 50/50 er for å tilfredsstille foreldre og ikke barna. Følte aldri jeg hadde noe hjem for ble flytta rundt som en pakke som liten. Forferdelig egoistisk ting.

[Gjest Ninab]

Sant nok mammamy, men jeg må jo innrømme at jeg verken vil ha barna så lite som annenhver helg, ei heller utsette pappaen for det...

[Novemberellie]

Min eldste har hatt det slik siden han var 2 år, og han er nå 19 og bor for seg selv.

Han sier selv at det ikke har vært noen ulemper og at det bare har vært fint!

Nå bor jeg bare 10 minutters gange fra pappaen hans (flyttet nærme hverandre akkurat pga. dette), og han har aldri trengt å pakke noen bag ol. for å dra fra den ene til den andre. Han har dobbelt opp av alt han trenger.

Vi har aldri hatt 2 uker hos hver, da jeg mener det er alt for lenge å være borte fra den ene. Vi har fordelt det slik:

man-tir hos den ene, ons-tor hos den andre og så helg hos den ene også rullert det slik.

Da han ble ca. 14 begynte han å bestemme litt selv hvor han ville være, og kunne gå mer "fritt" mellom oss, men han fulgte stort sett rytmen vi alltid har hatt da han syntes det har vært helt fint.

Jeg tror at man må bo nære hverandre for at noe slikt skal fungere 100%, og at barnet ikke må "flytte" hver gang. Tror også det er mye bedre å være to dager ett sted og to dager ett annet enn to hele uker. Det er ihvertfall det som har fungert best her, og, som sagt, han er veldig fornøyd og har aldri skjønt seg på de ungdommene som har klaget over 50/50 opplegg.

[skruf]

Det er vel ikke anbefalt med 50/50 til så små barn?

Jeg har 50/50 med eksen, men jenta var vel ca 10 år da vi begynte med det (hun var mest hos meg først, også økte vi på etterhvert som hun ble eldre). Vi bor i samme nabolag, så tar jenta 5min å gå imellom oss, har samme nærmiljø og vennekrets. Vi har også alt hun trenger i hvert hjem, så hun slipper å bo i bag. Eneste hun tar med mellom er skolesekken, og skulle hun ha behov for noe så stikker hun innom og henter det.

Vi er også veldig fleksible, så hvis hun vil være litt mere her eller til far en periode så er ikke det noe problem.

For oss så fungerar 50/50 veldig godt, men det avhenger av at vi samarbeider og er så gode venner som vi er.

[Marsipan]

2 uker hos hver er alt for lenge for en toåring! Dette er en ordning som ganger foreldrene mer enn barna.

[AnonymBruker]

Er jævlig uansett og anbefales ikke. Men når sant skal sies vet jeg ikke hva alternativet er. Kan bare snakke for meg selv som 50/50 barn. Jeg ble så stresset av dette at jeg ikke orket mer når jeg var 14 og flyttet inn til den ene forelderen full tid.

Hvis dere må gjøre det så ville jeg kjørt en uke nå når barnet er så lite og så en eller to faste dager i uken der den som ikke har samvær kommer på middag til den andre for at barnet skal få oppleve at foreldrene kan omgås og kan få se begge foreldrene litt alle uker. Og ja, jeg mener det er gjennomførbart med ett par middager.

Min mor sa en gang en noe som knuste meg. "Nei, det får du spør din far om for jeg har fri"

Da burde du for pokker ikke fått barn tenkte jeg da.

Anonymous poster hash: 7ef54...11a

[mara2012]

Selv om det ikke var mitt ønske å ha 50/50, har jeg etterhvert vent meg til det. Men jeg opplevde noe utrolig irriterende en gang, da jeg feiret en venninnes bursdag og en av de andre jentene der sier: Hvis jeg og *** en gang får barn og det blir slutt

[mara2012]

, kommer jeg ALDRI til å gå med på 50/50!!"

Da tenkte jeg bare: Neinei, flott at du har bestemt det allerede før du har fått barn og at du verdsetter mannen din såpass at du ville latt han bli helgepappa. For ja, 50/50 er kanskje mest til fordel for foreldrene, men så kan man jo se hvvordan det har vært i alle år også, med "vanlig" samvær i dette landet, hvor mødre som oftest får hovedansvar, mens faren blir "nedgradert" til å bli "annenhver helg og én dag i uka-pappa", istedet for at fedrene også skal få være med å involere seg mer i barna og ta mer ansvar.

[ViljaH]

Sant nok mammamy, men jeg må jo innrømme at jeg verken vil ha barna så lite som annenhver helg, ei heller utsette pappaen for det...

Det er prisen å betale når man splitter opp med barn.

Hva med å kjøpe tomannsbolig, barnets rom midt i huset med dør inn fra begge boliger? Så barnet har en base, men bytter på å være hos mor og far.

[AnonymBruker]

Det er prisen å betale når man splitter opp med barn.

Hva med å kjøpe tomannsbolig, barnets rom midt i huset med dør inn fra begge boliger? Så barnet har en base, men bytter på å være hos mor og far.

Hørtes veldig enkelt ut. Tenk om ikke alle bare kunne kjøpt en tomannsbolig? Og tenk om alle bare kunne bo så nært som i samme hus, etter ett brudd?

Neida, men det finnes sikkert flotte løsninger for å gjøre en 50/50-ordning enklere, men det er ikke for alle..

Anonymous poster hash: 74e1b...ff3