Adoptert er det samme som Innvandrer

[Haru]

Ville du personlig behandlet eller sett på et adoptert barn, på samme måte som en innvandrer? Ville du sett på adopterte som mindre verdige eller kvalifiserte simpelt på grunn av dets opphav? Også fortell tankene dine om saken.

Har alltid lurt på dette :D Jeg er adoptert, men har aldri opplevd noe forskjellsbehandling her..........foreløbig

[Nordvesta]

Jeg tenker ikke på adoperte som innvandrere.

Jeg er norsk, med norske foreldre, men ble født i Iran og bodde der til jeg var 8 år. Jeg er registrert som innvandrer, men jeg føler meg ikke som det

[AnonymBruker]

er man adoptert fra norge så nei, er man adoptert fra utlandet så er man jo invandrer. men ordet innvandrer er det jo ikke noe galt med, det er jo bare det man er.

Anonymous poster hash: 5e7ac...848

[Alayne]

Et adoptert barn vil jo ha blitt oppdratt i en norsk familie, med norsk kultur og språk fra de var små, så jeg tenker ikke på adopterte som innvandrere. Adopterte vil jo ha et annet etnisk opphav, men de jeg kjenner som er adopterte anser jeg som norske (men ikke etnisk norske). Innvandrere som har en helt annen kultur og snakker dårlig norsk ser jeg ikke på som norske.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sett på dem på samme måte, nei. En adoptert person går jeg ut fra snakker flytende norsk og er like godt integrert (eller like norsk om man vil si det sånn) som en hvilken som helst nordmann.

Anonymous poster hash: d5854...c13

[Gjest Riskjeks]

er man adoptert fra norge så nei, er man adoptert fra utlandet så er man jo invandrer. men ordet innvandrer er det jo ikke noe galt med, det er jo bare det man er.

Anonymous poster hash: 5e7ac...848

Det er man da ikke. Det er stor forskjell på innvandring og adopsjon. En person adoptert fra utlandet vil jo bli oppdratt på samme måte som andre norske barn, og tilegne seg norsk kultur og normer. Man kan sikkert si at de er av utenlandsk opprinnelse eller noe slikt, men "innvandrer" blir totalt feil begrep.

[AnonymBruker]

Den norskeste personen jeg noensinne har møtt er forresten ei som er adoptert.

Anonymous poster hash: d5854...c13

[lalaz]

Den norskeste personen jeg noensinne har møtt er forresten ei som er adoptert.

Anonymous poster hash: d5854...c13

Hva betyr "norskeste personen" i denne sammenhengen?

[Haru]

men hvordan ville dere oppført dere mot dem? ville dere hatt mindre respekt for dem, ville det vært lettere for dere å mobbe dem eller fornærme dem uten dårlig samvittighet, vært flau over å være med dem osv?

for meg er det viktigst å få vite deres tanker angående de humane spørsmålene om verdighet og moral. jeg er nervøs

Endret 24. januar 2014 av Haru

[Alayne]

men hvordan ville dere oppført dere mot dem? ville dere hatt mindre respekt for dem, ville det vært lettere for dere å mobbe dem eller fornærme dem uten dårlig samvittighet osv?

Nei?

Hvorfor skulle man gjøre det?

[AnonymBruker]

Hva betyr "norskeste personen" i denne sammenhengen?

Stolt over å være norsk, vise at hun er glad i landet.

Ett eksempel: På skolen skulle vi lage noe, og jeg valgte fargene rødt, hvitt og blått fordi det var de jeg hadde for hånden. Da hun så det, sa hun smilende "Å, men det er jo fargene i det norske flagget!"

Anonymous poster hash: d5854...c13

[Atlanterhavet]

men hvordan ville dere oppført dere mot dem? ville dere hatt mindre respekt for dem, ville det vært lettere for dere å mobbe dem eller fornærme dem uten dårlig samvittighet, vært flau over å være med dem osv?

Nei,Haru,dette hadde jeg ikke gjort mot noen..

Veldig ofte så behandler mennesker deg slik du behandler deg selv tror jeg,så vær positiv og snill med deg selv og alt går nok helt fint:)

[lalaz]

Ser ikke på adopterte som innvandrere. Heller ikke mindreverdige på noen som helst måte.

Etnisitet kan man selvsagt identifisere, men nasjonalitet kan man jo ikke umiddelbart se. Hvorvidt en person er adoptert eller har foreldre som ikke er etnisk norske er ikke åpenbart for eksempel.

Syns uansett ikke verken adopsjon eller innvandring gir grunnlag for mindre respekt for vedkommende.

[solli89]

Jeg har to søstre som er adoptert, fordi mamma og pappa kunne egentlig ikke få unger (surprisesurprise). De er like som meg i meninger, religiøst syn, utdannelse og tale. De har norsk familie, bodd i Norge siden de var under ett år, og samme matvaner. De har aldri blitt sett på som invandrere, eller blitt mindre respektert. De har norske navn:) Å adoptere et barn fra Afrika er vel det samme som å adoptere fra Norge. De har ikke noe relasjoner til hjemlandet.

[Haru]

Når folk spør hvor jeg er fra er jeg rask med å si at jeg er fra Ungarn og ikke Irak og slikt, og at jeg er adoptert og ikke innvandrer, og at jeg til sist men ikke minst er Kristen og ikke Muslim slik at de ikke skal frykte meg

Føler at det blir emosjonelt og vanskelig under slike introduksjoner.

Men som sagt, har ikke opplevd forskjellsbehandling så langt

[Nordvesta]

men hvordan ville dere oppført dere mot dem? ville dere hatt mindre respekt for dem, ville det vært lettere for dere å mobbe dem eller fornærme dem uten dårlig samvittighet, vært flau over å være med dem osv?

for meg er det viktigst å få vite deres tanker angående de humane spørsmålene om verdighet og moral. jeg er nervøs

Har flere gode venner som er adoptert. Har aldri tenkt noe særlig over det. Det er bare Kari, Håvard, Sigurd, Nina osv. Tenker egentlig aldri over at Nina er fra Korea, Håvard fra Brasil eller at Kari er fra Columbia.

(ps. navnene er fiktive)

[AnonymBruker]

Når folk spør hvor jeg er fra er jeg rask med å si at jeg er fra Ungarn og ikke Irak og slikt, og at jeg er adoptert og ikke innvandrer, og at jeg til sist men ikke minst er Kristen og ikke Muslim slik at de ikke skal frykte meg

Føler at det blir emosjonelt og vanskelig under slike introduksjoner.

Men som sagt, har ikke opplevd forskjellsbehandling så langt

Du behøver ikke å forsvare deg selv. Det er helt ok å forklare hvor du er fra, men at du må forsvare hvem du er og hva du tror på hver gang du møter nye mennesker er tungt.

Hvor gammel er du? jeg får inntrykk av at du er litt ung,men du kommer nok til å vokse i styrke og selvtillit, og snart føler du nok at du ikke må ha lange introduksjoner.

Mennesker som dømmer deg for hvor du kanskje er i fra og hva du tror på er ikke verdt å vinne tilliten til uansett!

Anonymous poster hash: b94e6...8c3

[Nordvesta]

Når folk spør hvor jeg er fra er jeg rask med å si at jeg er fra Ungarn og ikke Irak og slikt, og at jeg er adoptert og ikke innvandrer, og at jeg til sist men ikke minst er Kristen og ikke Muslim slik at de ikke skal frykte meg

Føler at det blir emosjonelt og vanskelig under slike introduksjoner.

Men som sagt, har ikke opplevd forskjellsbehandling så langt

Kan du ikke bare si at du "heter Hilde og kommer fra Volda"? Litt spesielt med så lang forklaring og å påpeke at du ikke er muslim. Akkurat det hadde jeg kanskje stusset litt over i en introduksjonsfase

[lalaz]

Jeg har to søstre som er adoptert, fordi mamma og pappa kunne egentlig ikke få unger (surprisesurprise). De er like som meg i meninger, religiøst syn, utdannelse og tale. De har norsk familie, bodd i Norge siden de var under ett år, og samme matvaner. De har aldri blitt sett på som invandrere, eller blitt mindre respektert. De har norske navn:) Å adoptere et barn fra Afrika er vel det samme som å adoptere fra Norge. De har ikke noe relasjoner til hjemlandet.

Det er vel avhengig av hvor gamle de er når de kommer til Norge, men en del adoptivbarn har jo faktisk relasjon til sitt fødeland. For eksempel at de snakker sitt morsmål flytende, og beholder dette dersom det holdes ved like.

[Alayne]

Når folk spør hvor jeg er fra er jeg rask med å si at jeg er fra Ungarn og ikke Irak og slikt, og at jeg er adoptert og ikke innvandrer, og at jeg til sist men ikke minst er Kristen og ikke Muslim slik at de ikke skal frykte meg

Føler at det blir emosjonelt og vanskelig under slike introduksjoner.

Men som sagt, har ikke opplevd forskjellsbehandling så langt

Jeg tror du overtenker dette veldig, og det er ikke nødvendig.

Når jeg møter andre med annen hudfarge, eller som tydelig har røtter et annet sted i verden, spør jeg ofte hvor de, evt familien kommer fra. Men det er ikke noe vondt ment, eller for å sjekke om du kommer fra et sted som gjør deg "farlig" eller noe som helst slikt. Kommer de fra et sted jeg har et forhold til (f.eks. møtte jeg ei som kom fra like ved et sted jeg hadde vært for noen år siden), har man med en gang et slags felles referansepunkt, noe å snakke om. Dessuten synes jeg andre kulturer og land kan være spennende. Alle jeg kjenner spør av samme grunn som meg, altså ikke noe å bekymre seg for.