utblåsning om angst

[Froz1]

Jeg har vært arbeidsløs i rundt en måned nå, og under denne perioden har jeg merket hvordan alle mine tidligere problemer har sneket seg tilbake. Jeg gjør absolutt ingenting, bor alene og har ingen hobbyer.

Jeg har angsten på fullt igjen i og med at jeg stresser utrolig mye hele tiden! Over ting som har skjedd for lenge siden. Også klarer jeg aldri å slappe av uten å ha noe å bekymre meg for.

Jeg har fått en kjæreste. Mye av angsten tror jeg kom pga det. Han er en virkelig ålreit kar og jeg føler meg kjempeheldig som fikk han. Han er en fantastisk kjæreste. Og det eneste jeg nå kan tenke på er frykten for at jeg gjør noe dumt og blir dumpet. Forholdet er fortsatt såpass nytt at han kan sikkert fort endre tankene sine om meg.Tanken på å bli singel igjen er helt forferdelig akkurat nå fordi jeg var så ensom før jeg møtte han. Det er ingenting som tilsier at han kommer til å dumpe meg, bortsett fra at min usikkerhet går på mitt humør. Og jeg har startet en krangel med han, så jeg vet nå at han er frustrert over meg.

Alt er bare kaos i hodet mitt nå. Jeg har ingen planer, ingenting å glede meg til og ingenting å gjøre. Jeg gjør ingen nytte for meg og dette gjør meg deprimert og jeg tar det utover meg selv. I hele dag har jeg vært i leiligheten min på halvgråten..

Jeg er sint fordi depresjonen og angsten er tilbake, hadde håpet å slippe mer psykolog fremover nå, men det ser ut til at jeg må dra rumpa mi ned til fastlegen igjen. Hvilken kjæreste vil være sammen med noen som meg? Det må være veldig irriterende for han at jeg er usikker og stresser mye....

[sunchilla]

Hei du!

En kjæreste som vil være sammen med deg, er en kjæreste som godtar deg for den du er.

Men, det er også greit å erkjenne at alle er vi mennesker. Så der en kjæreste tåler dine opp og nedturer, vil en annen kanskje ikke tåle det fullt så mye.

Da er det jo egentlig verdt å ta tak i problemet du har og gå til psykolog. Sørge for at "hjernekrymperen" (som sørger for at du får tømt hodet ditt for tanker) faktisk kan hjelpe deg til å sortere kaoset/stresset i hodet ditt.

Å gråte oppleves som utrolig vondt. Det føles som at man skal "dø". Sånn føler jeg det. At man blør innvendig. Men, om det er noen "trøst" så er tårene faktisk med på å lindre stressnivået i kroppen. I tårene finnes et stoff som skilles ut, og dette fører til at man kan oppleve det som "lettere" etter en gråtebyge Samtidig er det viktig å vite at tross tårer, og at det er lov å gråte, så går det over. Til slutt.

Håper det løser seg for deg!

[AnonymBruker]

Kjære deg <3 Det må være forferdelig å ha det slik! Ang kjæreste. Jeg har vært deprimert og hatt mild angst i et år nå, og det begynner endelig å løsne for meg nå. Lenge trodde jeg at jeg bare var teit, dramaqueen og dum. Men så var jeg hos legen, og hos psykolog, og så var ikke oppførselen min så teit likevel. Jeg har hatt mange angsttanker om at kjæresten min også kommer til å dumpe meg, at han ikke kommer til å orke mer av nedturene og har flere ganger hatt lyst å dumpe han, bare for at han skal slippe meg.

Har du snakket med kjæresten din om det? Vet han hvordan du har det? Hver gang jeg har prøvd å skyve kjæresten min unna, har han bare holdt seg mer fast. Han har fortalt meg at han vet at det ikke er meg, at jeg ikke er sånn, og at han skal vente på at jeg blir bra igjen. Så selvom humøret mitt har gått i bølgedaler, og jeg har sagt ting jeg ikke mener, så er han der fortsatt. Jeg foreslår at du forteller kjæresten din hvordan du har det. Visst han virkelig er glad i deg, så kommer han til å forstå. Masse lykke til !

Anonymous poster hash: fccdb...109