Rakel Skrevet 20. mai 2004 #1 Skrevet 20. mai 2004 Er det ikke noen her som av og til bare har lyst til å denge ungen i veggen, som bare føler for å skrike "din hel.... unge", og som av og til føler hat mot barnet? Provosert? Snakker ikke om å gjøre dette, men å føle eller tenke disse tingene. Særlig når ungen står og skriker at du skal gjøre noe NÅÅÅÅ MED EN GANG!! (mens du er i dusjen, telefonen eller på toalettet) Når barnet skriker som om det gjaldt døden når det bare ønsker noe å drikke. Når ungen plutselig ikke lenger liker pålegget på brødskiva om morgenen, etter! at du omhyggelig har laget dem til han/hun. Eller du har skjært skiven feil, eller lagt majonesen oppå (den skulle være under) osv. osv. Nekter å spise, nekter å gå i barnehagen/skolen dersom du ikke gjør det riktig. Eller tenåringen som ber deg pelle deg vekk, og ikke plage han/henne når du bare vil være hyggelig Eller svarer "driter jeg i" eller "SO" (what) med håndgester som afrikanerne i "Ricki Lake", når du prøver å stille dem til ansvar. Dah!!
Gjest Turi Skrevet 20. mai 2004 #2 Skrevet 20. mai 2004 Nå er barnet mitt bare 5 måneder, så jeg kan ikke helt forstå disse tingene. Men å føle hat til sitt eget barn, er vel vanskelig eller? Men alle kan vel bli lei/frustrert/oppgitt/overveldet av barn i trassalder/tenår - det er ikke uvanlig. Og det er nok ikke få foreldre som har dunket hodet i veggen for å få ut litt aggresjon. Det er nok ofte vanskelig å komme på at dette er barn, og at de ikke har anelse om hva de gjør mot/med en stakkars forelder.
Gjest Tex Skrevet 20. mai 2004 #3 Skrevet 20. mai 2004 Nå er barnet mitt bare 5 måneder' date=' så jeg kan ikke helt forstå disse tingene. Men å føle [u']hat til sitt eget barn, er vel vanskelig eller? Man kan fint hate barnet sitt. Som oftest varer det ikke mange sekundene. Men jaggu kan jeg love deg at du vil oppleve det, mange ganger i løpet av de neste tredve årene... Men jeg snakker ikke om hat som i ønsker-at-du-dør-en-grusom-død-hat. Jeg snakker om ønsket om å putte ungen ned i do og trekke ned slik at det kan bli stille en stakket stund. For dæven så deilig det hadde vært å få tisse i fred for en gangs skyld
Gjest LoisLane Skrevet 20. mai 2004 #5 Skrevet 20. mai 2004 Familiens minste - alles kosebamse og gullgutt - har akkurat forvandlet seg til en vrælende trassunge! Han ligger gjerne og skriker ende ut en halv time på gulvet fordi han må kle på seg/ ta av seg nattbleia/ ha på sko ute/ legge seg etc. etc. Det er vondt for gutten og alle andre, og jeg begynner å bli lei av å bli akkompagnert av hylinga hans til alle måltider. Hos dagmammaen er han selvfølgelig en liten engel... Det er klart jeg er superglad i goingen, men det røyner på når han legger seg ned og drar snørr og tårer utover gulvet for fjerde gang den dagen. De andre tre har vært gjennom det de også, men jeg husker aldri hvor ille trassperiodene egentlig var :-( * huske prevensjon*
murmeldyret Skrevet 21. mai 2004 #6 Skrevet 21. mai 2004 Jepp, kjenner igjen alle følelsene Lillepia mi er bare 2,5 år, men vi har vært gjennom noen "trassperioder" allerede. Det er slitsomt mens det står på, men heldigvis fort glemt i gode stunder :hjerter2:
*Lene* Skrevet 21. mai 2004 #7 Skrevet 21. mai 2004 Uff..har tydeligvis vært heldig jeg... Kjenner meg ikke igjen her :-)
Furstina Skrevet 21. mai 2004 #8 Skrevet 21. mai 2004 Det är kanske en klen tröst... men att era änglar blir monster hemma, vägrar och protesterar, och driver er galna är bara naturligt. Att de gör det hemma och inte borta är ännu "bättre", de är trygga hemma och törs testa gränserna eftersom de vet att de är omtyckta och omhändertagna. Hur jobbigt det än är så är det ett bra steg i barnets utveckling till en individ som vet var gränser går, som kan argumentera och förstå andra människor i samhället. Vilken bättre plats att testa reaktioner än hemma, där man vet att man är älskad? Men visst, det är otroligt jobbigt när det pågår. Och det är naturligt att du blir galen.
Gjest Moonshadow Skrevet 21. mai 2004 #9 Skrevet 21. mai 2004 Der var det slutt på sexen for min del Unger i trassaldrern er utrolig sikker prevansjon for meg
Gjest gjest1 Skrevet 21. mai 2004 #10 Skrevet 21. mai 2004 Akk hvor nær mine har vært å bli puttet i hver sin søppelsekk til tider og lempet på søppelbilen tidlig en onsdag morgen... Oh yes! Til barn kan man nok meget vel ha et hat/kjærlighetsforhold tror jeg. Jeg elsker mine over alt på jord, men gudene skal vite at jeg har vært dritt lei dem innimellom. hvorfor skal de på død og liv teste grenser? Kan de ikke bare si; javel mamma, når jeg sier noe? Det hadde vært så utrolig meget greiere for alle parter... :-?
Gjest Tex Skrevet 21. mai 2004 #11 Skrevet 21. mai 2004 Kan de ikke bare si; javel mamma, når jeg sier noe? Det hadde vært så utrolig meget greiere for alle parter... :-? enig med deg.....!
aline Skrevet 21. mai 2004 #12 Skrevet 21. mai 2004 Jeg har ingen barn da, og har ikke peiling på hva slags følelser man har for sine trass-unger. Jeg er også klar over at vi legger forskjellig mening bak ordet hat. Men jeg håper av hele mitt hjerte at mamma aldri hatet meg når jeg var i trassalderen, fordi hat for meg er ett så sterkt ord at jeg hittil i mitt liv bare har vært i nærheten av å føle det rett å bruke. Når jeg var en millimeter fra å kutte faren min ut av livet mitt for godt, da var jeg nær ved å hate ham, og det føltes som om jeg hatet ham der og da, men jeg hatet aldri faren min! Og selv når mamma var så drittlei maset mitt og testinga av grenser at ho ga meg ris på rumpa, så håper jeg virkelig at ho ikke hatet meg!! At man blir vill og gal og flyr på veggen er en ting, men å hate??? :-(
Gjest Anonymous Skrevet 21. mai 2004 #13 Skrevet 21. mai 2004 En liten avsporing - er det så mange afrikanere på Rici Lake? Eller svarer "driter jeg i" eller "SO" (what) med håndgester som afrikanerne i "Ricki Lake", når du prøver å stille dem til ansvar.
aline Skrevet 21. mai 2004 #14 Skrevet 21. mai 2004 En liten avsporing - er det så mange afrikanere på Rici Lake? ...tror nok de fleste på Ricki Lake er amerikanere, men kan jo ta feil? men det er en avsporing ja.
thara31 Skrevet 21. mai 2004 #15 Skrevet 21. mai 2004 PJUH... En stund har jeg gått i den troen att det bare er meg som blir så sint/irritert på mine englebarn... Det har hent mang en gang, ja, at jeg bare har MÅTTE gå vekk. Det hjelpte bare ikke å telle til tusen... Kom sikkert ikke lenger enn ti, før det var noe mamma bare MÅTTE høre på/se på/hjelpe til med NÅ!!! Eller svare meg veldig lite pent, om de finner det for godt å svare da... Men som Furstina skrev, er jeg glad for at det er hjemme de tester grensene!
Gjest Pterodactylkake Skrevet 21. mai 2004 #16 Skrevet 21. mai 2004 Jeg snakker om ønsket om å putte ungen ned i do og trekke ned slik at det kan bli stille en stakket stund. ser det for meg!
lille mor Skrevet 21. mai 2004 #17 Skrevet 21. mai 2004 Og selv når mamma var så drittlei maset mitt og testinga av grenser at ho ga meg ris på rumpa, så håper jeg virkelig at ho ikke hatet meg!! At man blir vill og gal og flyr på veggen er en ting, men å hate??? :-( Jeg synes nå at to-tre sekunders hat er bedre en ris jeg da. Kan ikke forsvare vold mot barn. Selv kjenner jeg meg veldig godt igjen, og noen ganger kunne jeg tenk meg å lodde ut ungene på basar. Men det går heldigvis fort over igjen. Tror det er sunt å føle slik, det beviser på en måte at man er trygg på sitvasjonen. Og det å tisse alene ja, hvordan var det igjen? :klø:
birgitte242 Skrevet 21. mai 2004 #18 Skrevet 21. mai 2004 En liten avsporing - er det så mange afrikanere på Rici Lake? Ja. Si meg en ting, ser du ikke på Ricki Lake eller :o
aline Skrevet 21. mai 2004 #19 Skrevet 21. mai 2004 Ja. Si meg en ting, ser du ikke på Ricki Lake eller :o De er da virkelig amerikanere de fleste på Ricki, og jeg ser på R jeg, ofte!! (du har mange amerikanere som er mørke i huden og har krøllete hår eller rasta altså, og rumper som noen låvedører!!!)
birgitte242 Skrevet 21. mai 2004 #20 Skrevet 21. mai 2004 Men for å være litt seriøs, ja jeg kjenner meg igjen i det hovedinnlegget beskriver. Jeg synes kanskje hat er et alt for sterkt ord å bruke for mitt vedkommende, men jammen meg har jeg ikke lyst til å ta den ene og slå den andre med av og til! (heldigvis går det over lenge før jeg setter planene ut i live..) Mine barn kan være små djevler og de vakreste engler... Men slik er det vel for de fleste mammaer? Synes Tex i sitt innlegg beskriver følelsene veldig bra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå