Én sjanse - har han brukt den opp?

[AnonymBruker]

Selv om dere har like interesser og personlighet behøver det på ingen måte å føre til en forelskelse. Det virker som om du er overrasket over at ikke det er nok?

Høres nesten ut som om han har skjønt at du er interessert og forsøker å unngå deg.

Jeg har nok svartmalt det litt mye. Han har pleid å komme bort til meg og et par venninner når vi står og prater (vi står ofte i en gang på skolen). Da prater han nesten utelukkende med den ene venninnen min. Trodde kanskje han likte henne, men hun er opptatt og han stakk innom selv om ikke hun var der (han kunne lett ha sett at hun ikke var der uten at vi hadde sett ham). Venninnen min flørter en del med ham (hun er generelt en ekstrem flørter). Vanskelig å lese hva han synes om det.

Men nå roter jeg meg bort i historien. Poenget var at jeg har vært vár på å se om han unngår meg, men han hadde jo ikke oppsøkt oss om han synes at jeg var forferdelig plagsom?

Så det er jo en trøst.

I det siste har jeg holdt meg helt unna for min egen del. Fokuserer på mine ting (bortsett fra ikveld da, hehe). Er hyggelig når jeg treffer ham tilfeldig, men jeg prøver å la være å treffe ham. Har valgt andre grupper enn de han er i, så det er lite undervisning vi har til felles.

Tanken er at jeg får kommet meg videre og/eller se om det skjer noe om jeg slutter å ta kontakt.

Han er nok sikkert interessert, men kanskje han ikke helt hva han skal gjøre med det? Jeg sa noe så "uskyldig" til en fyr jeg likte en gang: "Jeg tror kanskje jeg begynner å få litt følelser for deg." Da sier man ikke nok til at han rømmer hvis han ikke er interessert. Han jeg likte den gangen, viste heller ingen interesse i det heletatt. MEN til min store overraskelse, så likte han meg også Kanskje du kan si det på den måten? Det er ikke like skummelt som å si at du liker han. Lykke til :D

Takk for tipset, men jeg tror jeg står over Meningen med tråden var egentlig å få ut litt tanker og å bestemme meg for hva jeg skal gjøre om han skulle ta kontakt, nå som jeg har sluttet.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Haha, ja! Eller begge deler. Men hvis det hadde vært sosial angst, så hadde han nok vist mer initiativ i skriftlig form.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Det vil jeg ikke tro at han hadde. Han hadde mest sannsynlig vært så selfconscious at han sjelden hadde fått sendt av gårde det han hadde brukt en evighet på å formulere til deg...

Det du kan avgjøre det på er hvordan han er mot andre studievenninner. Henger han sammen med dem mye lengre enn han gjør med deg, så er det ikke sosial angst. Er han også en som stikker av etter littegrann tid med dem, så er det enten sosial angst eller agorafobi.

Anonymous poster hash: 30736...d7c

[Nettinettet]

Jeg forstår at du jobber mye med deg selv og tankene dine nå, for å komme deg videre og ikke analysere mer, og det tror jeg er lurt. Du kan ikke vite hva han føler eller tenker så lenge du ikke spør han rett ut. Det har jeg forståelse for at du ikke vil gjøre, fordi det vil skape en dårlig stemning og du må forholde deg til han i flere år fremover.

Men spørsmålet ditt er jo egentlig hva du skal gjøre hvis han en dag kommer å forteller deg at han liker deg, og om han som du sier har brukt opp sjansen sin.

Han har aldri avvist deg. At du har vist han at du liker han, betyr ikke at han har oppfattet det og tatt et valg ut i fra den oppfattelsen. At du har vonde og sårede følelser nå har ingenting med noe han har gjort, det har med dine følelser og dine forhåpninger ut i fra det lille dere har med hverandre å gjøre.

Hvis han en gang skulle komme å fortelle deg at han liker deg så burde det gjøre deg kjempe glad og takknemlig.

[AnonymBruker]

Det vil jeg ikke tro at han hadde. Han hadde mest sannsynlig vært så selfconscious at han sjelden hadde fått sendt av gårde det han hadde brukt en evighet på å formulere til deg...

Det du kan avgjøre det på er hvordan han er mot andre studievenninner. Henger han sammen med dem mye lengre enn han gjør med deg, så er det ikke sosial angst. Er han også en som stikker av etter littegrann tid med dem, så er det enten sosial angst eller agorafobi.

Anonymous poster hash: 30736...d7c

Han har ikke noe særlig kontakt med de andre, såvidt jeg vet. Noen ganger er han utilpass andre ganger helt laidback. Når andre folk er i nærheten (spesielt venninnen min) så ser han bare på dem når han snakker. Men han blir gjerne en stund. Virker tøffere på tomannshånd egentlig, men da blir jeg stresset.

Han er generelt veldig vanskelig å lese. Blir bare spekulasjoner, alt sammen.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du jobber mye med deg selv og tankene dine nå, for å komme deg videre og ikke analysere mer, og det tror jeg er lurt. Du kan ikke vite hva han føler eller tenker så lenge du ikke spør han rett ut. Det har jeg forståelse for at du ikke vil gjøre, fordi det vil skape en dårlig stemning og du må forholde deg til han i flere år fremover.

Men spørsmålet ditt er jo egentlig hva du skal gjøre hvis han en dag kommer å forteller deg at han liker deg, og om han som du sier har brukt opp sjansen sin.

Han har aldri avvist deg. At du har vist han at du liker han, betyr ikke at han har oppfattet det og tatt et valg ut i fra den oppfattelsen. At du har vonde og sårede følelser nå har ingenting med noe han har gjort, det har med dine følelser og dine forhåpninger ut i fra det lille dere har med hverandre å gjøre.

Hvis han en gang skulle komme å fortelle deg at han liker deg så burde det gjøre deg kjempe glad og takknemlig.

Takk for svar. Jeg bør nok slutte å analysere en hypotetisk fremtid og heller fokusere på det som er viktig i livet mitt nå. Prøve å ta ting litt mer som de kommer.

Som du sier, det er derfra alt dette stammer fra i utgangspunktet. Forventninger.

Må nok bare gi det litt tid, så går det over. Problemet er bare at jeg innerst inne håper at han tar kontakt om jeg er flink og holder meg unna. Så håper jeg litt igjen og runddansen fortsetter

Får bare fortsette å forsøke å ikke tenke på alt dette (noe jeg virkelig feilet med i kveld!).

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[Nettinettet]

Takk for svar. Jeg bør nok slutte å analysere en hypotetisk fremtid og heller fokusere på det som er viktig i livet mitt nå. Prøve å ta ting litt mer som de kommer.

Som du sier, det er derfra alt dette stammer fra i utgangspunktet. Forventninger.

Må nok bare gi det litt tid, så går det over. Problemet er bare at jeg innerst inne håper at han tar kontakt om jeg er flink og holder meg unna. Så håper jeg litt igjen og runddansen fortsetter

Får bare fortsette å forsøke å ikke tenke på alt dette (noe jeg virkelig feilet med i kveld!).

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Det er jo ingen rundans før han lar deg tro han er interessert for så og forsvinne.. det har han aldri gjort. Han har ikke gjort noe som helst han, annet enn å være en normal person som er hyggelig mot folk. Hva du tolker og analyserer i ditt hodet har ingenting med han å gjøre.

Hvis han kommer en dag og forteller deg at han liker deg og vil gå ut med deg, da kan du begynne å føle og håpe..

[andy capp]

Han har ikke noe særlig kontakt med de andre, såvidt jeg vet. Noen ganger er han utilpass andre ganger helt laidback. Når andre folk er i nærheten (spesielt venninnen min) så ser han bare på dem når han snakker. Men han blir gjerne en stund. Virker tøffere på tomannshånd egentlig, men da blir jeg stresset.

Han er generelt veldig vanskelig å lese. Blir bare spekulasjoner, alt sammen.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Høres litt ut som meg. Jeg blir helt amøbe om jeg treffer ei jeg er interessert i og det er mange andre til stede. Er nok tøffere på tomannshånd, men er forferdelig dårlig på å lese signaler. Jeg skjønner ikke hint og tegn når det kommer til slike ting. Kun åpen og ærlig tale er det som gjelder.

Så kanskje er det ikke håpløst likevel?

Få ham på tomannshånd et sted han ikke så lett kan stikke av. Selv om kino ikke er det lest optimale sted for en date, får dere i alle fall litt tid for dere selv... Eller hva som helst annet hvor det er bare dere to.

[AnonymBruker]

Høres litt ut som meg. Jeg blir helt amøbe om jeg treffer ei jeg er interessert i og det er mange andre til stede. Er nok tøffere på tomannshånd, men er forferdelig dårlig på å lese signaler. Jeg skjønner ikke hint og tegn når det kommer til slike ting. Kun åpen og ærlig tale er det som gjelder.

Så kanskje er det ikke håpløst likevel?

Få ham på tomannshånd et sted han ikke så lett kan stikke av. Selv om kino ikke er det lest optimale sted for en date, får dere i alle fall litt tid for dere selv... Eller hva som helst annet hvor det er bare dere to.

Som sagt, umulig å lese. Han er generelt veldig passiv og innadvent. Opptatt med sitt og gir veldig lite av seg selv.

Det var han som oppsøkte oss. Men han virker ikke interessert i noe annet enn en kort prat i blant. Merkelig at han kommer bort for å prate, mens han flaker om ting er planlagt på forhånd (med akkurat samme gjengen).

Jeg har virkelig vist interesse. Kan ikke gå i detaljer, men jeg har tatt en del kontakt. Vist at jeg vet hva som foregår i hans liv og at jeg er opptatt av det. "Lokket" med mat. Lekt jente i nød (det funket ihvertfall dårlig). Prøvd alle triksene i boken. Hvilken jente gjør sånt om hun ikke er interessert? Ihvertfall i deg som person?

Kan virkelig ikke ta mer initiativ nå. Da har jeg virkelig dritt meg ut om han har skjønt det og ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[Gjest Fjotten]

Er det virkelig sånn at folk tror at de er ment for hverandre fordi de har samme musikk smak eller andre ting til felles? Det er faktisk ikke unormalt at man har forskjellige interesser. Mener jeg leste en studie på dette der de som hadde forskjellige interesser holdt sammen mye lenger enn de andre.. Mulig jeg husker feil.

[AnonymBruker]

Er det virkelig sånn at folk tror at de er ment for hverandre fordi de har samme musikk smak eller andre ting til felles? Det er faktisk ikke unormalt at man har forskjellige interesser. Mener jeg leste en studie på dette der de som hadde forskjellige interesser holdt sammen mye lenger enn de andre.. Mulig jeg husker feil.

Jeg er sånn. Det er ikke sånn jeg tror vi er ment for hverandre og han er "the one". Mer sånn at det er utelukket for meg å involvere meg med noen som ikke har disse egenskapene og at det er sjeldent at jeg treffer noen som er sånn.

Det har egentlig bare hendt et par ganger før. Den ene var en god venn i noen år, den andre hadde problemer som ble for store for meg (bl.a. rusmisbruk).

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[lillsunshine]

Jeg har nok svartmalt det litt mye. Han har pleid å komme bort til meg og et par venninner når vi står og prater (vi står ofte i en gang på skolen). Da prater han nesten utelukkende med den ene venninnen min. Trodde kanskje han likte henne, men hun er opptatt og han stakk innom selv om ikke hun var der (han kunne lett ha sett at hun ikke var der uten at vi hadde sett ham). Venninnen min flørter en del med ham (hun er generelt en ekstrem flørter). Vanskelig å lese hva han synes om det.

Kan kommer bort til dere, men snakker mest med venninnen din som han vet er opptatt? Dette kan være et tegn på at han egentlig er interessert i deg, men er for sjenert/nervøs for å vende seg så mye til deg. Kanskje han føler at nettopp du ikke er interessert, og derfor prøver han å holde tilbake, mens venninen din har han lett for å prate med da han ikke har interesse for at det skal skje noe med henne eller presentasjonsangst. Jeg har faktisk oppført meg slik noen ganger tidligere (da jeg var yngre og mer sjenert) mot menn jeg har oppfattet som uoppnåelige, men som jeg har vært litt betatt av. Tror det er en slags forsvarsmekanisme, og det kan nok derfor være mulig at han stikker av når dere plutselig havner på tomannshånd.

Du sier at du har gitt tydlige tegn, men dersom dere uansett ikke vil bli gode venner og vil unngå å se hverandre i tiden fremover (du gjør jo alt nå for å unngå å møte han), hva har du å tape på å fortelle han rett ut at du er interessert, så er du ikke i tvil lenger? Da går du ikke og grubler. En avvisning kan oppfattes litt flaut, men sannsynligvis er det noe som vil gå over med tiden, og da har du iallfall gjort det du kan, og du går ikke å grubler på om han kanskje har vært interessert. Og om du allerede tror at han vet/har oppfattet at du har interesse for han, så vil ikke en slik konfrontasjon virke overraskende på han.

Og om han ikke skal få en sjanse senere om at det viser seg at han blir interessert? Etter mitt syn har han ikke kastet bort noen sjanse, da du ikke har gjort det helt klinkende klart at du er interessert. Folk er ikke tankelesere, og ganske mange (inkludert meg) er veldig dårlig til å oppfatte interesse/flørting.

[AnonymBruker]

1. Kan kommer bort til dere, men snakker mest med venninnen din som han vet er opptatt? Dette kan være et tegn på at han egentlig er interessert i deg, men er for sjenert/nervøs for å vende seg så mye til deg. Kanskje han føler at nettopp du ikke er interessert, og derfor prøver han å holde tilbake, mens venninen din har han lett for å prate med da han ikke har interesse for at det skal skje noe med henne eller presentasjonsangst. Jeg har faktisk oppført meg slik noen ganger tidligere (da jeg var yngre og mer sjenert) mot menn jeg har oppfattet som uoppnåelige, men som jeg har vært litt betatt av. Tror det er en slags forsvarsmekanisme, og det kan nok derfor være mulig at han stikker av når dere plutselig havner på tomannshånd.

2. Du sier at du har gitt tydlige tegn, men dersom dere uansett ikke vil bli gode venner og vil unngå å se hverandre i tiden fremover (du gjør jo alt nå for å unngå å møte han), hva har du å tape på å fortelle han rett ut at du er interessert, så er du ikke i tvil lenger? Da går du ikke og grubler. En avvisning kan oppfattes litt flaut, men sannsynligvis er det noe som vil gå over med tiden, og da har du iallfall gjort det du kan, og du går ikke å grubler på om han kanskje har vært interessert. Og om du allerede tror at han vet/har oppfattet at du har interesse for han, så vil ikke en slik konfrontasjon virke overraskende på han.

3. Og om han ikke skal få en sjanse senere om at det viser seg at han blir interessert? Etter mitt syn har han ikke kastet bort noen sjanse, da du ikke har gjort det helt klinkende klart at du er interessert. Folk er ikke tankelesere, og ganske mange (inkludert meg) er veldig dårlig til å oppfatte interesse/flørting.

1. Det var det jeg også tenkte, det var derfor jeg begynte å ta kontakt. I så fall er det jo veldig rart at han aldri tar intiativ til samtaler på nett. Jeg har tatt kontakt en gang i uken/annenhver uke i et par måneder. Samt bedt ham med på ting flere ganger. På tomannshånd er det meg som stikker. Livredd

2. Nei, men det blir ubehagelig for begge. Selv om jeg prøver å unngå ham, så sees vi fortsatt et par ganger i uken. Og det er ikke sikkert han klarer å avvise, uansett hvor klar og tydelig jeg er. Han holder kortene tett, selv ved direkte spørsmål og det virker som han tror jeg er useriøs/har lumske hensikter.

3. Sant nok.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Egentlig forstår jeg ikke hvordan jeg kunne tro at en slik fyr kunne likt meg, i utgangspunktet. Han er kjekk, flink til det han gjør og kjempesympatisk. Lagt unna den typen mannfolk som jeg kan få.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Viser seg at han har funnet seg noen og at det går veldig bra med de to. Hørte det fra en felles bekjent. Så sånn endte det.

Vondt. Skikkelig vondt. Men fint for ham. Glad jeg aldri fortalte ham om følelsene mine ihvertfall.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[Knirke]

Viser seg at han har funnet seg noen og at det går veldig bra med de to. Hørte det fra en felles bekjent. Så sånn endte det.

Vondt. Skikkelig vondt. Men fint for ham. Glad jeg aldri fortalte ham om følelsene mine ihvertfall.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Jeg skulle til å si at du ikke må høre på de som sier du må ta mer kontakt og fortelle hva du føler. Da hadde du bare dritt deg loddrett ut... Jeg har holdt på å gjøre den tabben selv flere ganger, og er sjeleglad for at jeg holdt igjen.

Tenk på at du fortsatt har æren i behold. Og ikke tenk at det er deg det er noe feil med. Han var bare ikke interessert i deg på den måten. Han, og du, kan ikke styre hvem dere blir betatt av. Prøv å se fremover og husk at det går over til slutt!

[Ellevill]

Jeg skulle til å si at du ikke må høre på de som sier du må ta mer kontakt og fortelle hva du føler. Da hadde du bare dritt deg loddrett ut... Jeg har holdt på å gjøre den tabben selv flere ganger, og er sjeleglad for at jeg holdt igjen.

Tenk på at du fortsatt har æren i behold. Og ikke tenk at det er deg det er noe feil med. Han var bare ikke interessert i deg på den måten. Han, og du, kan ikke styre hvem dere blir betatt av. Prøv å se fremover og husk at det går over til slutt!

Drite seg ut? Æren i behold? Jeg har hatt "beundrere" der jeg ikke har gjengitt hva de har følt. Har aldri tenkt at disse driter seg ut (herregud, for et uttrykk) eller har mistet ære?!

[AnonymBruker]

Tenker at det er like greit. Skjønner ikke hva jeg skulle med ham, uansett. Bedre at han er sammen med noen som kan gi ham et normalt liv.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[Knirke]

Drite seg ut? Æren i behold? Jeg har hatt "beundrere" der jeg ikke har gjengitt hva de har følt. Har aldri tenkt at disse driter seg ut (herregud, for et uttrykk) eller har mistet ære?!

Tror du misforstår... Går man bort til vedkommende og proklamerer sin kjærlighet og deretter blir avvist, så er det en langt større knekk enn å bare innse at "dette går ikke" og prøve å glemme hele greia.

[Nettinettet]

Tenker at det er like greit. Skjønner ikke hva jeg skulle med ham, uansett. Bedre at han er sammen med noen som kan gi ham et normalt liv.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Og hvorfor kan ikke du gi han ett normalt liv? Kanskje det er litt der det ligger? At du snakker nedlatende til deg selv og tror at du ikke er bra nok?

Du skal gå for det DU vil ha, ikke det du TROR du kan få. Den feilen har jeg gjort så mange ganger og bare vært sammen med menn som ikke har behandlet meg bra, fordi jeg trodde jeg ikke kunne få bedre. Sannheten er en helt annen, det var bare mitt syn på meg selv som var helt på bærtur..

[AnonymBruker]

Tror du misforstår... Går man bort til vedkommende og proklamerer sin kjærlighet og deretter blir avvist, så er det en langt større knekk enn å bare innse at "dette går ikke" og prøve å glemme hele greia.

Ja, nettopp. Nå kan jeg i det minste klamre meg til det lille håpet om at han trodde jeg ikke likte ham. Eller at han synes at jeg var for god for ham.

Og hvorfor kan ikke du gi han ett normalt liv? Kanskje det er litt der det ligger? At du snakker nedlatende til deg selv og tror at du ikke er bra nok?

Du skal gå for det DU vil ha, ikke det du TROR du kan få. Den feilen har jeg gjort så mange ganger og bare vært sammen med menn som ikke har behandlet meg bra, fordi jeg trodde jeg ikke kunne få bedre. Sannheten er en helt annen, det var bare mitt syn på meg selv som var helt på bærtur..

Fordi jeg ikke kan ta vare på meg selv. Hybelen ser ikke ut og jeg får bare D, E og stryk på eksamnene mine. Jeg vil ikke ha barn. Jeg gjør generelt veldig lite med livet mitt. Jeg er ikke spesielt pen og kroppen ser ikke ut. Er et par andre ting også, store ting, men jeg ønsker ikke å gå mer i detalj.

Alt dette er noe som folk ikke vet. Smiler og ler, later som jeg jobber med studiene og kroppen ser grei ut med klær. Bortsett fra at hybelen er rotete av og til.

Nøyer meg ikke med det jeg tror jeg kan få. Da fortsetter jeg heller alene.

Tror jeg er ferdig med ham nå og jeg tror også det hadde blitt vanskelig å få disse følelsene tilbake om han skulle ønske kontakt.

Anonymous poster hash: 0c590...96f