Én sjanse - har han brukt den opp?

[AnonymBruker]

Har likt en person hele høsten. Vist at jeg likte ham, men ikke sagt det rett ut. Prøvd å ta kontakt, hinte, alt mulig. Jeg ser ham nesten hver dag på skolen og vi har kjent hverandre i omtrent et år ("kjent" er kanskje å ta i litt). Vi skal treffes flere ganger i uken i et par år til, derfor har jeg vært veldig forsiktig.

Viste nok interesse til at han burde skjønne at jeg liker ham, men ikke så mye at jeg ikke kunne avfeid det som vennskapelighet.

Da han ikke har gitt meg noenting tilbake, gir jeg meg. Og har som prinsipp at man ikke skal få to sjanser (gjelder meg selv også, synes ikke noen jeg har avvist skal gi meg en sjanse om jeg kommer kravlende tilbake, heller). Så er spørsmålet: har han brukt opp sin? Hva mener dere?

Sitter også litt igjen med en dårlig følelse. Lurer på hva som er galt med meg. Vi har utrolig mye til felles, både personlighetsmessig og interesser. Dette vet han. Allikevel viser han ingen tegn til å ville bli bedre kjent, engang. Det må jo være noe alvorlig galt med meg. Når han skyr meg til tross for at vi har så mye til felles.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

mest sannsynlig skjønner han ikke signalene, og har ingen anelse at du liker han. Prøv med ord før du slipper det helt. Be han med ut, hjem whatever "jeg liker deg!"

Anonymous poster hash: 8d2b3...54d

[AnonymBruker]

Man kan ikke styre hvem man har følelser for.

Anonymous poster hash: 9fe38...635

[AnonymBruker]

mest sannsynlig skjønner han ikke signalene, og har ingen anelse at du liker han. Prøv med ord før du slipper det helt. Be han med ut, hjem whatever "jeg liker deg!"

Anonymous poster hash: 8d2b3...54d

Jeg har bedt ham med på ting. Han sier at han skal komme, men kommer ikke. Eller så kommer han innom i 2 minutter. Han er sånn når jeg prater med ham også, hyggelig, men stikker avgårde kjapt.

En gang skulle han bli med i kantina på noe greier. Møtte ham utenfor forelesningssalen hans (som han sa jeg skulle). Han ble med bortover gangen, før han snudde og gikk. Virker som han plutselig ombestemte seg.

Pratet litt på pm på en nettside også, men det var alltid meg som måtte få samtalen til å fortsette. Og han har aldri tatt initiativ. Aldri spørsmål, bare svarer på det han blir spurt om. Alltid hyggelig, men dog.

Han er en flott fyr og jeg vet at han er snill og sympatisk. Jeg har vansker med å både forelske meg og å stole på menn. Han er en av de få jeg har kunnet tenke meg noe med (selv om jeg ikke helt vet HVA jeg kunne tenke meg). Kan hende at han ikke forstår eller er sjenert. Men jeg har ikke lyst til å være den dama som maser og maser og ikke tar hintet.

Skulle på en måte ønske at jeg kunne fått en ordentlig avvisning. Men det får jeg nok aldri av ham.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Man kan ikke styre hvem man har følelser for.

Anonymous poster hash: 9fe38...635

Nei, det er klart. Men han virker jo ikke engang interessert i å undersøke om det er noe der. Han ser altså på meg som en person han ikke kan forestille seg at han kunne fått følelser for. Altså, noe som er stor dealbreaker. Om det er personligheten min eller om jeg rett og slett er stygg i hans øyne, må gudene vite

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[emeå]

Har du prøvd å be han med ut på noe utenfor skolen? For da blir det ikke like lett å "stikke av", og

da kan han ikke misforstå hva du egentlig vil

[AnonymBruker]

Har du prøvd å be han med ut på noe utenfor skolen? For da blir det ikke like lett å "stikke av", og

da kan han ikke misforstå hva du egentlig vil

Hva om han stikker av fordi han egentlig ikke ønsker å tilbringe tid med meg? Og at han sier ja fordi han ikke vil være slem? Han bor nedi gaten her, så han kan fint stikke av når han vil om jeg får ham med hjem også.

Vet ikke om jeg orker flere forhåpninger. Pynte, rydde og glede meg for noen som kommer innom i et par minutter.

Dessuten kan jeg ikke helt se for meg alenetid med ham. Jeg hadde blitt kjempenervøs og han er ikke akkurat typen til å lette på stemningen

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Han er faktisk ikke interessert.

Anonymous poster hash: 04926...f3f

[AnonymBruker]

Synes egentlig ikke det er verdt det når jeg ikke engang vet hva jeg vil oppnå. Har egentlig bestemt meg for å la det ligge. Det bare tar litt tid å bli helt ferdig.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Han er faktisk ikke interessert.

Anonymous poster hash: 04926...f3f

Nei, du. Takk for innspillet, men det har jeg forstått.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Nei, du. Takk for innspillet, men det har jeg forstått.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

You welcome:) Så hva er poenget med tråden? Det er jo faktisk ikke han sin feil at han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 04926...f3f

[AnonymBruker]

Mulig sosial angst, tenker jeg. Eller uinteressert.

Anonymous poster hash: 30736...d7c

[AnonymBruker]

You welcome:) Så hva er poenget med tråden? Det er jo faktisk ikke han sin feil at han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 04926...f3f

Jeg vet ikke om det er noen vits i å svare deg. Virker ikke som om du er så interessert i å tilegne deg informasjonen.

Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at jeg vet at han ikke ønsker kontakt. Og jeg har skrevet et hovedinnlegg som beskriver hva jeg vil ha svar på.

Jeg har heller aldri gitt uttrykk for bebreidelser mot ham. Som sagt, man velger ikke hvem man får følelser for. Dessuten vil jeg at han skal være lykkelig. At han skal være sammen med den som kan gi ham lykke, selv om det ikke er meg.

Om man virkelig bryr seg om noen, så vil man dem godt. Man gir dem ikke dårlig samvittighet eller prøver å presse dem til noe de ikke vil.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har bedt ham med på ting. Han sier at han skal komme, men kommer ikke. Eller så kommer han innom i 2 minutter. Han er sånn når jeg prater med ham også, hyggelig, men stikker avgårde kjapt.

En gang skulle han bli med i kantina på noe greier. Møtte ham utenfor forelesningssalen hans (som han sa jeg skulle). Han ble med bortover gangen, før han snudde og gikk. Virker som han plutselig ombestemte seg.

Pratet litt på pm på en nettside også, men det var alltid meg som måtte få samtalen til å fortsette. Og han har aldri tatt initiativ. Aldri spørsmål, bare svarer på det han blir spurt om. Alltid hyggelig, men dog.

Han er en flott fyr og jeg vet at han er snill og sympatisk. Jeg har vansker med å både forelske meg og å stole på menn. Han er en av de få jeg har kunnet tenke meg noe med (selv om jeg ikke helt vet HVA jeg kunne tenke meg). Kan hende at han ikke forstår eller er sjenert. Men jeg har ikke lyst til å være den dama som maser og maser og ikke tar hintet.

Skulle på en måte ønske at jeg kunne fått en ordentlig avvisning. Men det får jeg nok aldri av ham.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Han virker ikke interessert da, bare å gi opp.

[AnonymBruker]

Mulig sosial angst, tenker jeg. Eller uinteressert.

Anonymous poster hash: 30736...d7c

Haha, ja! Eller begge deler. Men hvis det hadde vært sosial angst, så hadde han nok vist mer initiativ i skriftlig form.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Han virker ikke interessert da, bare å gi opp.

Som nevnt, så har jeg forstått det og jeg har gitt opp.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[AnonymBruker]

Det er slik det blir noen ganger.

Anonymous poster hash: b08ff...6d3

[Ellevill]

Selv om dere har like interesser og personlighet behøver det på ingen måte å føre til en forelskelse. Det virker som om du er overrasket over at ikke det er nok?

Høres nesten ut som om han har skjønt at du er interessert og forsøker å unngå deg.

[AnonymBruker]

Det er slik det blir noen ganger.

Anonymous poster hash: b08ff...6d3

Ja, det er det

Anonymous poster hash: 0c590...96f

[Gjest Makemeloveit]

Jeg har bedt ham med på ting. Han sier at han skal komme, men kommer ikke. Eller så kommer han innom i 2 minutter. Han er sånn når jeg prater med ham også, hyggelig, men stikker avgårde kjapt.

En gang skulle han bli med i kantina på noe greier. Møtte ham utenfor forelesningssalen hans (som han sa jeg skulle). Han ble med bortover gangen, før han snudde og gikk. Virker som han plutselig ombestemte seg.

Pratet litt på pm på en nettside også, men det var alltid meg som måtte få samtalen til å fortsette. Og han har aldri tatt initiativ. Aldri spørsmål, bare svarer på det han blir spurt om. Alltid hyggelig, men dog.

Han er en flott fyr og jeg vet at han er snill og sympatisk. Jeg har vansker med å både forelske meg og å stole på menn. Han er en av de få jeg har kunnet tenke meg noe med (selv om jeg ikke helt vet HVA jeg kunne tenke meg). Kan hende at han ikke forstår eller er sjenert. Men jeg har ikke lyst til å være den dama som maser og maser og ikke tar hintet.

Skulle på en måte ønske at jeg kunne fått en ordentlig avvisning. Men det får jeg nok aldri av ham.

Anonymous poster hash: 0c590...96f

Han er nok sikkert interessert, men kanskje han ikke helt hva han skal gjøre med det? Jeg sa noe så "uskyldig" til en fyr jeg likte en gang: "Jeg tror kanskje jeg begynner å få litt følelser for deg." Da sier man ikke nok til at han rømmer hvis han ikke er interessert. Han jeg likte den gangen, viste heller ingen interesse i det heletatt. MEN til min store overraskelse, så likte han meg også Kanskje du kan si det på den måten? Det er ikke like skummelt som å si at du liker han. Lykke til :D