Jobb i hjemmetjenesten

[AnonymBruker]

Jeg har et friår fra skolen nå, fordi jeg ikke helt vet hva jeg vil bli. Jobber for tiden på en matbutikk, noe som er helt greit. Men jeg har ikke så veldig mange vakter, så det blir mye fritid og lange dager.. Jobber bare et par kvelder i uka og noen ganger i helgene.

Ser at hjemmetjenesten i nærområdet søker vikarer, og lurte på om jeg skulle søke. Jeg er veldig glad i å hjelpe andre mennesker, har gått på helse og sosial i 2 år (så føler jeg har litt erfaring iallefall, men aldri hatt praksis i hjemmetjenesten) har stor empati for andre, og er pliktoppfyllende.

Jeg har generell studiekompetanse, og tenker å søke meg på noe innen helseomsorgen til høsten. Bare usikker på om det er sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog eller sosionom jeg vil bli.

Problemet mitt er bare at jeg er fryktelig sjenert og rolig. Jeg har vanskelig for å holde på en samtale, og redd for å gjøre ting feil. Når jeg tidligere har vært i praksis har jeg alltid fått i tilbakemelding at jeg burde være flinkere til å ta intiativ, og ikke være så sjenert.. Men har alltid endt opp med en grei karakter uansett, for jeg har gjort det jeg skulle, og de ikke kunne forvente av meg at jeg kunne alt osv.. men i disse praksisperiodene har jeg alltid vært sammen med en eller annen voksen som var min veilder.

Syntes det er greit å prate sammen med eldre, brukere osv.. men det er når noen av de erfarne og voksne som står å hører på at jeg får problemer. Redd for å si noe dumt og teit og aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det.

Hvordan er det å jobbe i hjemmetjenesten? (har billappen) Er det noe man "lærer" seg etterhvert, eller er det helt uaktuelt å ansette en som meg? Begynner å tenke at dette er et såpass stort problem, at jeg må begynne å tenke på andre utdanninger jeg kan ta..

Anonymous poster hash: 249f2...e97

[AnonymBruker]

Du venner deg til det. Jeg synes det var mye lettere å snakke med brukere når jeg fikk gå alene enn når jeg fikk med veileder o.l. Så dette går seg nok til, og jo mer du blir kjent med brukerene jo mer har dere å snakke om.

Men hvor mye vakter du får er en annen ting, det spørs jo helt på fravær hos de faste ansatte ol.

Men vel verdt et forsøk og du får nok jobb siden du har to år på Helse og sosial.

Anonymous poster hash: 795c8...c1f

[pinar]

Ofte føles det lettere å snakke med brukere når du ikke har noen som observerer deg. Du kan og alltids bruke spørsmål som hvordan har du det idag, skal du se noe spennende på tv og sånne ting. Etterhvert når du kjenner brukerne vil det komme naturlige spørsmål som du vet setter igang en samtale. Men ikke alle brukerne er like snakkesalige heller. Og noen ganger snakker de så mye at problemet er å få sagt noe selv, eller avsluttet.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Synes det er mye bedre å snakke med pasientene når jeg er åleine, i stedenfor med veileder/kollegea. Merker med en gang at når jeg jobber sammen med noen, så sier jeg nesten ingenting. Tror det kommer til å gå kjempebra. Alle er så klart litt mer sjenert i starten, men det går seg til når du lærer å kjenne brukerne.

Anonymous poster hash: e6d55...177

[fargestift]

Du lærer mest av å gå alene enn med å gå med en kollega/veileder. Da må du ta egne valg og de fleste brukere er jo bare gode og snille. Du lærer det meste da, også er det alltid lov å spørre og grave kollegaene dine for info hvis du er usikker. Du blir jo tildelt en telefon for en grunn