En Smitt til Smule

[Gjest Neferet]

Forøvrig satser jeg på nok en dag med fotballfest Min spanske nabo hadde venner på besøk til kampen i går - det hørtes. Jeg tror ikke de hadde det bra...

...mens vi fant ut at den latinamerikanske familien innerst i veien der vi bor må være chilenere, basert på jubelen etter scoring nummer 2

[Ciara]

Og joda, Harry er kanskje i yngste laget, når du er inne på det. Men som svigersønn, da? Jeg truet Susain med at hvis vi ender opp på konsert igjen skal jeg ha med meg en kjempeplakat med pil ned, der det står "This is my fabulous daughter! Cute, intelligent, witty, good taste in music. Mother-in-law is a catch, too! Pls call XXX XX XXX". Det må jo bare bli napp på den?

Smart, hvis du vil oppnå at Susain aldri mer maser om konserter

Men det har vært sånn i flere år. Jeg er trøtt, sliten og lei. Mannen hopper rundt og sier ja og ha til alt av moro. Utrolig irriterende! Men jeg har kommet fram til at det henger sammen med personligheten: noen får energi av mennesker og fest og bråk og styr, andre må fylle opp energilageret først og være sosiale etterpå. Bare så synd at energilageret er permanent tomt

Akkurat det er et av de viktigste kjennetegnene på ekstrovert og introverte personligheter, om sosiale sammenhenger fyller eller tapper en for energi

Det er vanskelig å diskutere sånne ting uten å tråkke på noen tær... Men han nok har lettere for å legge papparollen fra seg og gjøre andre ting, og det tror jeg er ganske vanlig.

Hva var det Kristin Halvorsen sa? At mannen hennes gikk på jobb og var mentalt tilstede der i åtte timer, og så kom han hjem. Mens hun kunne stå på talerstolen på Stortinget og plutselig tenke "Søren, nå glemte jeg regntøyet til skoleturen i dag!"

En annen uttalelse (fra en eller annen power-næringslivsdame, husker ikke hvem) var at forskjellen på menn og kvinner på forretningsreise var at mannen kommer hjem og er sliten og trenger å hvile, mens kvinnen kommer hjem og vasker gulvet fordi hun har dårlig samvittighet.

Nå er det klart at dette er grove generaliseringer. Men det skulle ikke forundre meg om noen kjenner seg igjen, og typisk nok kjenner man seg mer igjen jo høyere aktivitetstrykket er. Det er veldig lett å være likestilt som et voksent par uten barn i en lettstelt leilighet. Hiv på overtid, unger og bikkje, så knirker det plutselig litt mer i sammenføyningene, og når barn nummer tre kommer står plutselig Fru Ganske Ambisiøs Forsker der og sier "Åh, nå gleder jeg meg masse til permisjon jeg altså, det skal bli så deilig med et år fri!" (<---- en uttalelse hun ville foraktet dypt og inderlig noen år tidligere). Er dette bare individuelle og frie valg, eller ligger det en dose kultur her? Eller natur?

Jeg kjenner meg i hvert fall veldig igjen.

Jeg kan sitte og tenke på alt mulig annet enn det som er møtets tema. Husker mannen å ta med regnjakka hjem? Kjøpe et brød på hjemveien, kanskje? Og kakeingredienser, så baker jeg kaka i dag og tar glasuren i morgen... Shit! Mamma og pappa kommer på fredag, og da rekker jeg ikke å vaske badet først, jeg får gjøre det i kveld. Før eller etter jeg har bakt den kaka? osv osv osv ad nauseam. Jeg kan garantere deg at mannen min ikke tenker dette. Ikke en setning av det, engang. For i det mamma og pappa ringer på døra kommer han til å stå der og klø seg i hodet og spørre: "Hæ? Var det i dag de skulle komme?"

Det som var litt festlig var at han ikke fikk med seg at jeg var gravid. Det skal godt gjøres, kulen tatt i betraktning. Men jeg hadde på meg en veldig løs topp, og hadde en stor veske over den ene skulderen og jakke over armen, lettere henslengt foran- og da var det kanskje ikke så innlysende likevel. Og like greit var det. Jeg har en veldig flink og veldig streit fastlege, men han er ikke pusetypen, for å si det forsiktig. Så jeg fryktet en kommentar a la "Jøss, du lærte ikke etter siste gang, nei? Er livet trist og leit og du vil ha sykemelding nå igjen da kanskje?"

Men da kan da ikke magen være så gigantisk akkurat?

[Mafalda]

Hehe, kanskje den har krympet, Ciara?

Nei, det har den vel neppe, men godt mulig du er inne på noe. Jeg føler vel selv at magen er mer normal nå, og ikke så "out of this world"-gedigen som den var for noen uker/måneder siden. Så det kan hende magen bare var veldig kjapp til å falle ut igjen, og Smitt har vært bortskjemt med god plass en stund.

Skal på kontroll til uka, så da får jeg vel se hvordan det ligger an

Aktiv er han i alle fall, den lille karen. Tumler og spreller rundt der inne, og nå i det siste har det kommet mer kraft i bevegelsene også. Så han vokser og trives.

Såå de første graviditetene nærmest higer man ettee oppmerksomhet for den fine kulen, mens i svangerskap nr. Seks håper man ingen legger merke til det slik st man slipper å forklare seg?

Noe sånt

Og jeg er av natur typen som lett synes det blir ubehagelig og kleint med for mye oppmerksomhet, så jeg står typisk litt beskjemmet og gjemmer meg bort i hjørnet av t-banevogna, i skrekk for at noen skal finne på å tilby meg setet sitt

Jeg tror det også var Kristin Halvorsen som sa noe om at hun hadde måttet lære å overlate mer hjemme til mannen - og la ham gjøre det på sin måte. Særlig det siste tror jeg mange damer - både på KG og folk jeg kjenner ute i den virkelige verden - hadde hatt godt av å legge seg på minnet. Jeg blir ganske matt når jeg hører damer snakke om at mannen ikke for lov til å gjøre visse typer husarbeid fordi han ikke gjør det bra/riktig nok da får de i det minste slutte å klage over at de har så mye å gjøre. Som singel og aleneboende (og under middels opptatt av vasking og rydding og sånt )skjønner jeg ikke problemstillingen - at andre gjør husarbeid i mitt hjem må da være et gode åkkesom?

Hehe. Jo, du er absolutt inne på noe (*ser for seg en horde av Coca cola-modell-menn som invaderer huset, med mopper og støvkluter og MrMuscle-spray*)

Og for all del: det finnes nok en god del kvinnfolk som i bunn og grunn kan skylde seg sjøl. Enten ved å ha vanvittige standarder for hva som er bra nok, eller overstyre andres forsøk på å gjøre noe. Men, når Kristin Skogen Lund (millionlønn, fleksitid, hushjelp og "vi hadde aldri klart oss uten besteforeldre, tanter og onkler!") står i Aftenposten og forteller meg at grunnen til at jeg gjør mest er at jeg har et sykelig kontrollbehov over vaskerommet, så blir jeg vred altså! Jeg har aldri bedt om å få ansvaret for noe som helst. Jeg føler ingen glede over å være enehersker over oppvaskmaskinen. Maktbehovet blir så visst ikke tilfredsstilt av å være innenriksminister med ansvarsområde Aktivitetskalender.

Faktum: den eneste grunnen til at jeg er Sjefen over alle Sjefer på hjemmebane, er at...

... ingen andre gidder :snufs:

Og er det noe jeg ikke gjør, så blir det ikke gjort. Enkelt og greit. Eller noen kommer på noe i siste liten, og det blir totalt krise (det skjer for øvrig uansett innimellom, det! ).

Misforstå meg rett: jeg er gift med en diamant av en mann. Han er smart, sexy, handlekraftig, sjarmerende, hyggelig mot alle han møter, og tvers igjennom en utrolig snill fyr. Ber jeg ham henge opp tøy klokka tolv om natta, gjør han det, og må han kjøre tre mil klokka sju lørdag morgen for å rekke en kamp, gjør han det med et smil.

Men ikke pokker om han kommer på eller husker på noe sånt av seg selv...

Forøvrig satser jeg på nok en dag med fotballfest Min spanske nabo hadde venner på besøk til kampen i går - det hørtes. Jeg tror ikke de hadde det bra...

...mens vi fant ut at den latinamerikanske familien innerst i veien der vi bor må være chilenere, basert på jubelen etter scoring nummer 2

Haha, er det ikke bra med VM?

Følelser, lidenskap og sport, i en og samme blanding!

Jeg kjenner meg i hvert fall veldig igjen.

Jeg kan sitte og tenke på alt mulig annet enn det som er møtets tema. Husker mannen å ta med regnjakka hjem? Kjøpe et brød på hjemveien, kanskje? Og kakeingredienser, så baker jeg kaka i dag og tar glasuren i morgen... Shit! Mamma og pappa kommer på fredag, og da rekker jeg ikke å vaske badet først, jeg får gjøre det i kveld. Før eller etter jeg har bakt den kaka? osv osv osv ad nauseam. Jeg kan garantere deg at mannen min ikke tenker dette. Ikke en setning av det, engang. For i det mamma og pappa ringer på døra kommer han til å stå der og klø seg i hodet og spørre: "Hæ? Var det i dag de skulle komme?"

... takk for en bedre beskrivelse enn det jeg klarte å komme med selv

Og når vi er inne på svigers: hadde det vært opptil Gubben å fikse det på egenhånd, ville de aldri fått den tradisjonelle juleblomsten sin i det hele tatt, men bare en billig kvast fra nærmeste Statoil. Innkjøpt i panikk fem minutter før avreise. Vi burde jammen invitere mannen din til selskapet også, så kan han ta med Torky!

(og bare for å være klinkende klar: jeg er fryktelig glad i Gubben, og har bestemt inntrykk av at Ciara er tilsvarende glad i sin. Men det må være lov å rulle litt oppgitt med øynene innimellom!)

*******************

Men, jeg var egentlig bare innom for å fortelle en fantastisk gladnyhet. En sensasjon! En åpenbaring, og et aldri så lite tips til dere som står i startgropa hva FAU-virksomhet og sommerfester angår:

15 år etter min første kake/pastasalat-opptreden på avslutning, har jeg deltatt på en avslutning helt uten bespisning!

Jah! Det er faktisk mulig! Og det var så greit! Og enkelt!

Jeg var visstnok ikke den eneste forelderen som hadde ringt avkommet i går og lurt på om det ikke var noe vi skulle ha med oss til Nanis klasseavslutning. Det er første gang vi bare har samlet inn 50 kr til gave til lærerne, og ikke noe mer. Nåh, har guttungen glemt å levere lappen igjen nå da er en betimelig tanke, men det var altså ikke tilfellet. Vi skulle bare møte opp til en liten oppvisning og konsert i gymsalen, og det var det. Etterpå fikk alle lærerne overlevert gave fra klassekontaktene, de holdt en tårevåt avskjedstale, vi ønsket hverandre god sommer, og det var det.

Jøss. Så enkelt kan det altså gjøres.

Ikke humpe på trikk med salatbolle på fanget. Ikke irritere seg over uhøflige unger som lager topp på tallerkenen og ikke spiser opp. Ikke stønne innvendig over deres like uhøflige fedre, som langer innpå av kake uten tanke på de 50 som ikke har fått. Og ikke minst slippe å tørke opp etter småsøsken som har matkrig mens mødrene ler litt oppgitt og synes at de er skikkelig søte.

Rett og slett bare en enkel, grei, og hyggelig avslutning, uten noe dill.

Anbefales- på det aller varmeste!

(og sønnen min, som har arvet sin mors perfeksjonisme og har brukt de siste dagene på å konstatere at han ikke vil spille, dette kommer til å gå rett i dass, alle andre er mye flinkere enn ham osv osv, spilte selvsagt The River Flows In You av Yiruma uten et eneste feilskjær, til stormende applaus. Og en stolt mor som plutselig fikk et rusk i øyekroken og var ganske glad for at det var halvmørkt i gymsalen..)

[Gjest Magdalene]

15 år etter min første kake/pastasalat-opptreden på avslutning, har jeg deltatt på en avslutning helt uten bespisning!

Jah! Det er faktisk mulig! Og det var så greit! Og enkelt!

Det enkle er ofte det beste. De fleste har som regel like dårlig tid, så det var jo supert!

[Daria]

Hehe. Jo, du er absolutt inne på noe (*ser for seg en horde av Coca cola-modell-menn som invaderer huset, med mopper og støvkluter og MrMuscle-spray*)

Nå snakker vi

Og for all del: det finnes nok en god del kvinnfolk som i bunn og grunn kan skylde seg sjøl. Enten ved å ha vanvittige standarder for hva som er bra nok, eller overstyre andres forsøk på å gjøre noe. Men, når Kristin Skogen Lund (millionlønn, fleksitid, hushjelp og "vi hadde aldri klart oss uten besteforeldre, tanter og onkler!") står i Aftenposten og forteller meg at grunnen til at jeg gjør mest er at jeg har et sykelig kontrollbehov over vaskerommet, så blir jeg vred altså! Jeg har aldri bedt om å få ansvaret for noe som helst. Jeg føler ingen glede over å være enehersker over oppvaskmaskinen. Maktbehovet blir så visst ikke tilfredsstilt av å være innenriksminister med ansvarsområde Aktivitetskalender.

Det intervjuet var vel et stjerneeksempel på å fullstendig ha mistet kontakten med hvordan hverdagen og livet faktisk ser ut for de fleste... Men jeg har vært borti damer som i fullt alvor sier at mannen "får ikke lov til å vaske klær, for det får han ikke til" og da blir jeg litt matt...

Endret 19. juni 2014 av Daria

[Ciara]

... takk for en bedre beskrivelse enn det jeg klarte å komme med selv

Og når vi er inne på svigers: hadde det vært opptil Gubben å fikse det på egenhånd, ville de aldri fått den tradisjonelle juleblomsten sin i det hele tatt, men bare en billig kvast fra nærmeste Statoil. Innkjøpt i panikk fem minutter før avreise. Vi burde jammen invitere mannen din til selskapet også, så kan han ta med Torky!

(og bare for å være klinkende klar: jeg er fryktelig glad i Gubben, og har bestemt inntrykk av at Ciara er tilsvarende glad i sin. Men det må være lov å rulle litt oppgitt med øynene innimellom!)

*******************

Jeg tror våre menn er ganske like. Og ja, jeg er veldig glad i ham og har ingen planer om å bytte ham ut. Men noen ganger skulle jeg ønske det gikk an å installere noen ekstra programvarer i hjernen hans.

Hvis jeg skal være brutalt ærlig kan jeg noen ganger sukke litt for meg selv når jeg kommer hjem til par der mannen i huset står og fikser brøddeigen, har kjøpt blomster til kona og vil uttale seg om det nye stuebordet bør være hvitt eller svart. Men så tar jeg meg sammen og innser at de antakelig skorter på noen punkter, de også. Det gjør vi jo alle.

Og det må tilføyes at mannen synes jeg er akkurat like irriterende når jeg - etter hans mening - legger mer krefter i noe enn jeg burde. Vaske før foreldre kommer, hvorfor det? De vet da godt at vi er en småbarnsfamilie som ikke har det strøkent! Ny skjorte til Eldstemann som skal i bursdag, hvorfor det? Er ikke den gamle skjorta grei nok, om ti minutter er den innklint av sjokoladekake likevel? Ja, jo.

Så hvis dere kan se det for dere, så avslutter vi ofte dagen på følgende måte: Vi ligger i dobbeltsenga.

Jeg: Natta da, elskling. Du er dødsirriterende, men jeg elsker deg.

Han: Du er ikke noe bedre selv. Elsker deg også.

Jeg: Natta.

Han: Natta.

Og dette ser jo helt fryktelig ut når jeg har skrevet det ned, men jeg har forsikret om at det er en stor dose humor involvert her, og at det faktisk føles ganske trygt å kunne si det og høre det. Du er en tosk, men jeg liker deg likevel, liksom.

[Gjest Neferet]

Så hvis dere kan se det for dere, så avslutter vi ofte dagen på følgende måte: Vi ligger i dobbeltsenga.

Jeg: Natta da, elskling. Du er dødsirriterende, men jeg elsker deg.

Han: Du er ikke noe bedre selv. Elsker deg også.

Jeg: Natta.

Han: Natta.

Og dette ser jo helt fryktelig ut når jeg har skrevet det ned, men jeg har forsikret om at det er en stor dose humor involvert her, og at det faktisk føles ganske trygt å kunne si det og høre det. Du er en tosk, men jeg liker deg likevel, liksom.

Jeg synes ikke dette ser fryktelig ut i det hele tatt, bare godt og trygt! Og en anelse morsomt!

[Susa]

Nå snakker vi

Det intervjuet var vel et stjerneeksempel på å fullstendig ha mistet kontakten med hvordan hverdagen og livet faktisk ser ut for de fleste... Men jeg har vært borti damer som i fullt alvor sier at mannen "får ikke lov til å vaske klær, for det får han ikke til" og da blir jeg litt matt...

Mannen min kan virkelig ikke vaske klær altså! En dyr ullgenser, ei lysegul jakke, en haug med hvite topper osv har blitt ødelagt av vaskinga hans....Har gang på gang prøvd å lære han det, men nytter ikke.

(eller bryr seg ikke er kanskje det rette ordet?) Men han er jo flink som setter på maskinen da....

[Gjest Nesevisa]

Håper du henger sammen og kanskje får lagt beina litt høyt i kveld? SISTE før ferien!

Jeg bryr meg katta om fotball, men har de siste dagene registrert følgende:

- starten på verset i den brasilianske nasjonalsangen ligner litt på "På låven sitter nissen" (og så blir "med sin juuuu-le-grøt" litt rart, men sabla artig)

- lyden av fotball fungerer nesten like godt som lyden av vintersport til bakgrunnsstøy når man skal gjøre andre ting. For eksempel pakke til en måneds sommerferie, inkludert et bryllup og en tredveårsdag, for meg selv og mini (og til dels mannen. For eksempel bør jeg nok ta ansvar for at mansjettknappene hans er med, ellers blir bryllupet noen hakk mindre classy).

- fotballspillerne er jo guttunger! Ref. diskusjonen over her om 25-årskrise og følelsen av at man plutselig er eldre enn de som var "store og kule". Og dette kommer fra ei på 28 små år.

[Mafalda]

Det enkle er ofte det beste. De fleste har som regel like dårlig tid, så det var jo supert!

Nemlig. Alle har lyst til å være med, men vi trenger ingen langtrukken 3,5-timers seanse noen av oss når barna begynner å bli ganske store... SnillVimsens avslutning var litt sånn. Mat (og igjen: jeg har lav tålegrense for dårlig oppførsel rundt buffetbordet, selv om jeg for lengst burde innse at det er en tapt kamp og det ender bare med irritasjon), underholdning, quiz for barna, quiz for de voksne, kaker til slutt. Det minnet mer om en sommerfest enn en avslutning

Men jeg har visst blitt helt hjernevasket av pastasalat- og varmrettstyrranniet jeg også, for jeg ble kjmepeforbauset over at vi ikke skulle lage noe og maste på Nani flere ganger. Og enda mer forbauset over hvor kjapt, hyggelig og enkelt det faktisk var! Men det skal jeg jammen skrive bak øret hvis jeg ender opp som klassekontakt igjen!

Det intervjuet var vel et stjerneeksempel på å fullstendig ha mistet kontakten med hvordan hverdagen og livet faktisk ser ut for de fleste... Men jeg har vært borti damer som i fullt alvor sier at mannen "får ikke lov til å vaske klær, for det får han ikke til" og da blir jeg litt matt...

Ja, hvis powerdamene i fullt alvor mener at å bli pådyttet mesteparten av husarbeidet dreier seg om en form for maktsyke, så er det antagelig lenge siden de vasket sine egne sokker Det blir litt virkelighetsfjernt, det hele, selv om meningen antagelig var god.

Og selv om det sikkert er sånn at enkelte har mer naturlige anlegg i den ene eller andre retningen (ref Susa og hennes alltid-krympende mann ) så har alle anlegg for noe, og alle kan bli bedre. Akkurat det minner meg forresten om det evige "Jammen vi menn gjør jo alt med bilen og alt ute"-argumentet. Joda, sikkert relevant for de som bor på et småbruk eller tilsvarende. For oss blir skjevdelingen likevel nesten komisk. Det er riktignok Gubben som skifter dekk. Men det koster ham 1-2 timer, to ganger i året. Vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og støvsugeren er nødt til å gå daglig her i huset, å skulle sammenligne de to tingene blir bare fjernt...

Jeg tror våre menn er ganske like. Og ja, jeg er veldig glad i ham og har ingen planer om å bytte ham ut. Men noen ganger skulle jeg ønske det gikk an å installere noen ekstra programvarer i hjernen hans.

Hvis jeg skal være brutalt ærlig kan jeg noen ganger sukke litt for meg selv når jeg kommer hjem til par der mannen i huset står og fikser brøddeigen, har kjøpt blomster til kona og vil uttale seg om det nye stuebordet bør være hvitt eller svart. Men så tar jeg meg sammen og innser at de antakelig skorter på noen punkter, de også. Det gjør vi jo alle.

Nettopp!

Og er ikke det egentlig en veldig god definisjon på et lykkelig samliv, da? Du ser feilene, manglene og alt som irriterer- og likevel synes du at du er heldig.

For alt vi vet, kan Herr Fikse Blomster Og Brøddeig Med Interiørinteresse Og Høyt Utviklet Sans For Romantikk være et ødeland med økonomien. Eller selvopptatt i senga. Eller inneha hårreisende politiske synspunkter. Eller være en stor fan av Michael Bolton. Nei, takke meg til den Gubben jeg har!

Jeg synes ikke dette ser fryktelig ut i det hele tatt, bare godt og trygt! Og en anelse morsomt!

Så enig, så enig!

Mannen min kan virkelig ikke vaske klær altså! En dyr ullgenser, ei lysegul jakke, en haug med hvite topper osv har blitt ødelagt av vaskinga hans....Har gang på gang prøvd å lære han det, men nytter ikke.

(eller bryr seg ikke er kanskje det rette ordet?) Men han er jo flink som setter på maskinen da....

... og henge den opp er ikke så vanskelig det heller. Det får du passe på å understreke

Håper du henger sammen og kanskje får lagt beina litt høyt i kveld? SISTE før ferien!

Jeg bryr meg katta om fotball, men har de siste dagene registrert følgende:

- starten på verset i den brasilianske nasjonalsangen ligner litt på "På låven sitter nissen" (og så blir "med sin juuuu-le-grøt" litt rart, men sabla artig)

- lyden av fotball fungerer nesten like godt som lyden av vintersport til bakgrunnsstøy når man skal gjøre andre ting. For eksempel pakke til en måneds sommerferie, inkludert et bryllup og en tredveårsdag, for meg selv og mini (og til dels mannen. For eksempel bør jeg nok ta ansvar for at mansjettknappene hans er med, ellers blir bryllupet noen hakk mindre classy).

- fotballspillerne er jo guttunger! Ref. diskusjonen over her om 25-årskrise og følelsen av at man plutselig er eldre enn de som var "store og kule". Og dette kommer fra ei på 28 små år.

Gjett hva jeg kommer til å fokusere på neste gang Brasil spiller

Hittil er det Chile som er den soleklare vinner av nasjonalsang-prisen. FOR et engasjement, jeg har aldri hørt (eller sett) maken, verken hos spillere eller supportere. Ikkeno' flau mumling der, nei- absolutt alle sang av full hals. Mulig de rett og slett skremte vettet av Spania her om dagen...

Mange av spillerne er rene guttehvalpene, det har du rett i. På den annen side har du pensjonistene som veier opp for ungdommelig styrke og taktikk. For eksempel Steven Gerrard (og ja, jeg skjønner at jeg er inhabil som United-supporter, men likevel!). Jeg er helt sikker på at selv Liverpoolfolket satt og kjente grundig på følelsen i går av å ønske den mannen over på alderspensjon snarets mulig. Makan til rotebøtte. Du kan ikke leve på gammal storhet i internasjonal fotball, og du ER for gammel, Steven! Steven Go Home (vel, det er for så vidt akkurat det han- og resten av laget- skal...)

**************

For en herlig dag!

Dårlig med søvn, selvsagt (forklaring kommer straks), men i dag er det mye å være glad for:

- Det er siste skoledag! Vi døde ikke i år heller! Og rakk det aller meste med OK stilkarakterer.

- Min litt sene ticker til tross, i dag er jeg over i 3. trimester. Siste gravid-trimester noen sinne!

- Det er alltid en deilig følelse å svinse rundt på kontoret som effektiviteten selv når alle de bakfulle kollegene kommer luskende en time eller to for sent.

- Jeg har fullført min første BBS- liste uten å rote det til, jeg som ikke har peiling på regnskap. Det lover godt for sommeren.

- Nani & co topper tabellen før sommeren, og han fikk masse skryt av talentsjefen i går

- ... og Nani og Susain sitter straks på flyet til Wien! Tenker de kommer tilbake stappmette på kultur, musikk og Sachertorte.

- på gårsdagens bortekamp med SnillVimsen fikk jeg en uventet bonus: en Barnas Hus-outlet rett ved siden av banen. Så for en latterlig lav sum fikk jeg fikset både det ene og det andre, inkludert barnehageregndress til Smule og innesko til HK-jenta til høsten.

Vi skulle egentlig hatt besøk i helga, men nå er jeg bare evig glad for et par dager uten planer. Så kan jeg begynne å planlegge resten av sommeren. Men akkurat nå synes jeg vi har fortjent et realt hvileskjær!

Men dårlig søvn osv: Stakkars mannen min. Han er helt ute av trening når det kommer til fest og moro

Til vanlig er det jo mye mat og drikke i forbindelse med jobb. Det har det jo ikke vært siden påske nå, siden han har hatt pappaperm. Og når jeg ikke er gravid, hender det støtt og stadig (ja, etter småbarnsforeldreskalaen, altså... ) at vi tar oss litt vin eller øl. Men han liker ikke å drikke alene, så det har blitt meget sunt og alkoholfritt for far de siste månedene.

Sendte en sms om dagens kamper og sånn da jeg kom hjem, og fikk følgende svar i 21-tiden:

"Begynner å bli full", etterfulgt kl 22 av: "Drar hjen".

Et kvarter senere ringer telefonen, med en bønn om å hente ham på nærmeste togstasjon. Joda, klart jeg kan det, men når?

"Om sju-åtte minttr. Erpå Nsjtrrne nå"

"Attevarsadu?"

"Nsjtrrne!"

"Hæ?"

"Nassjo-nal-teatr!"

For all del, han var oppegående og tenkende og på ingen måte direkte dritings, men det var nok veldig lurt at han dro hjem. For å si det forsiktig. Jeg hentet en veldig fornøyd og glad- og lettere ustø- mann på togstasjonen. Eller som han sa selv: "Kjempegøy. Bra fest. Kule folk. Men jeg er ikke helt edru jeg. Jeg er litt... full"

No shit, Sherlock!

Særlig når du føler behov for å repetere det siste resonnementet ti ganger

Vel hjemme gikk det greit og rolig for seg: inn døra, ned trappa, inn på soverommet, lights out. Med klærne og brillene på. Kombinert med VM og Smule og et visst behov for å være mer til stede enn min snorkende, stinkende mann ble det ikke så mye søvn. Men det kan jeg ta inn igjen i helga. Og jeg måtte jo bare le... har ikke sett ham sånn på flere år. Nå er han visstnok i full sving med Smule, de er ute på lekeplassen, så så fryktelig ille var det nok ikke heller. Bare en litt søvndeprivert småbarnsfar som er ute av trening, men heldigvis vet når det er på tide å gå hjem...

Håper alle får en kjempefin helg. Det er helg, det er helg, det er helg!

Og sommerferieeeeeee!

Endret 20. juni 2014 av Mafalda

[Fibonacci]

Hurra for sommerferie, helg og 3. trimester!

Og søt, full mann

[Ciara]

Haha! Ler godt av Gubben din!

Høres ut som om vi er ganske like, her drikker vi også litt ganske ofte, men lite i småbarnsfasen og har derfor kommet helt ut av trening. Skjønner godt at det kan bli feilskjær av sånt

Bra han orker å gå på tur med Smule da. Litt mindre sjarmerende når ungen må leke inne hele dagen fordi far eller mor er fyllesyk - men det er jo ikke verdens undergang det heller

[Ciara]

...og god helg!

Måtte den bli bedre enn min, her har nemlig Softie fått vannkopper, så jeg antar stemningen blir litt laber. Men det er jo greit å få det overstått.

[Gjest Magdalene]

Humrer litt av mannen din altså. Men godt han har vett på å komme seg hjem. Den evnen mangler desverre min mann

Og når jeg ikke er gravid, hender det støtt og stadig (ja, etter småbarnsforeldreskalaen, altså... ) at vi tar oss litt vin eller øl.

Håper alle får en kjempefin helg. Det er helg, det er helg, det er helg!

Og sommerferieeeeeee!

Etter skalaen her inne på forumet har jeg og mannen nesten et alkoholproblem, siden vi mer enn gjerne tar en øl i solen på terassen på en helt vanlig onsdag ettermiddag, eller deler en flaske vin til søndagsmiddagen. Og det er til tross for at vi har småbarn altså.. Tenke seg til!

Husker jeg helt feil når jeg sier at du ikke skulle ha ferie? :klø:

Når går du ut i permisjon da?

Jeg syns egentlig det er veldig greit å jobbe på sommeren jeg, sånn bort sett fra at jeg ikke får kost meg med ungene da, men det er rolige dager, alle er så blide. Selvsagt; Jeg er veldig glad i å ha en del å gjør når jeg først skal på jobb, men alikevel så er det godt med en roligere periode etter en travel vinter i helsevesenet.

[Ciara]

...husker forresten en lite hyggelig fylleepisode med min mann. Han var på en sjelden guttetur i en norsk småby, jeg hjemme alene med Eldstemann som da var rundt året. Klokka to på natta ringer telefonen:

Han: Jeg vet ikke helt hvor jeg er akkurat nå....

Jeg: Hæ? Du er vel i X-byen?

Han: Ja, sikkert, men jeg er i skogen. Det er ingen mennesker her.

Jeg: Jamen hvor er resten av gjengen?

Han: Jeg vet ikke, de ble plutselig borte. Det er ikke lys her heller.

Jeg: Du, nå må du komme ut av den skogen.

Han: Ja, men jeg vet ikke hvilken vei det er! Men det går bra altså!

Jeg: Nå legger vi på, og så ringer du en av de andre så de kan finne deg.

Han: Jeg har nesten ikke batteri igjen, men det går *klikk*

Ble ikke mye søvn den natta. Og jeg var direkte sur da han ringte et par timer senere og alt var i sin skjønneste orden.

[Gjest Neferet]

Vel overståtte skummeluker til deg Mafalda, jeg bøyer meg i støvet!

Lov meg at du ihvertfall slenger beina på bordet i kveld og nyyyter!

[Gjest Tekola]

Denne herre Barnas Hus Outleten må jeg få sjekket ut, tror jeg!

Og, gratulerer med å ha overlevd skummeluka!

[Vera Vinge]

Haha, jeg må le av fulle menn. Det er i slike stunder jeg syns det er synd å ha en avholdende mann.

Og nei, ingen menn (eller kvinner) klarer alt på alle baner. Min er egentlig en sånn brødbakende, interiørinteressert mann som liker tellekanter. Men når VM og terassebygging tar ham, blir han mer glemsk og rotete enn jeg som vanligvis gjør mer etter innfallsmetoden og for tiden er i seriøs ammetåke. Slik går det bl.a. til at pjokken blir sendt på tur med barnehagen uten vått eller tørt, og må snylte på den ene ansattes matpakke...

[Gjest Magdalene]

Denne herre Barnas Hus Outleten må jeg få sjekket ut, tror jeg!

Og, gratulerer med å ha overlevd skummeluka!

Vet ikke hvor du bor, men den på kalbakken er hvertfall ganske bra (til tider 😉).

[SmallTalk]

Denne herre Barnas Hus Outleten må jeg få sjekket ut, tror jeg!

Og, gratulerer med å ha overlevd skummeluka!

Det ligger ihvertfall en rett ved siden av Buskerud Storsenter.