En Smitt til Smule

[Susa]

Åh! Dumt jeg ikke har vært der denne uka, da, for jeg tror de hadde siste dag åpent i går...

Hun i kassa sa at det var ei stund til de skulle stenge,prata om til høsten tror jeg...men de hadde bare en igjen av den vogna da.

[SmallTalk]

Hmmm... Facebook-sidene til barnas hus sier nemlig at outlet'en stenger 28. Juni, men kanskje det er feil? Husker du hva vogna kostet der?

[Mafalda]

Se der, kanskje det blir vogn på deg likevel, SmallTalk?

Den ser absolutt nettere ut enn mange andre tvilling-mastodonter jeg har sett langs veiene, men det spørs om det ikke blir for tungt allikevel. Nå høres jeg ut som en skikkelig pingle, men de bakkene vi har på hver side av huset er virkelig ille. Jeg er sikker på at alle vi som bor i denne veistubben har 10% større rumpemuskler enn hva som er normalt, og alle småbarn er pent nødt til å lære seg å gå selv et halvt år før normalen. Det er rett og slett ikke mulig å skyve en vogn med en stor 2-3-åring opp, verken vinter (glatt og snø og forferdelig) eller sommer (Svett! Varmt! Andpusten!).

Men jeg er åpen for å se an behovet. Det er fullt mulig at det melder seg, men tanken er i alle fall å prøve uten tvillingvogn fram til trille blir aktuelt. Fram til da får vi rett og slett gå i tospann: Gubben med Smule i trille og jeg med Smitt i vogna. Eller omvendt. Og se om jeg får fatt i et søskensete til nødstilfeller- det, eller binde fast minstemann på magen og ha Smule i trilla si. Eller selvsagt: få Smule til å gå selv, og bruke to timer på levering og henting til en barnehage som ligger et kvarters gange unna. Moahahaha.

Ja det fortjener han siden han må gå i rosa sin første vinter God bedring til den syke!

Hehe, kom på at den aller første vinterdressen faktisk er blå!

Blå, med små hvite isbjørner på, størrelse 62. Arvegodst etter storestoresøster, H&M anno 1998.

Den neste, som Gubben kjøpte til Smule i vinter, er derimot sjokkrosa. Smitt kommer til å bli et nydelig syn!

Den syke var forresten ikke særlig syk. Det ble med den ene oppkastrunden, dagen etterpå var hun fit as a fiddle. Typisk unger, eller i alle fall typisk mine unger: fort ned, og like fort opp. Harry, Zayn og Niall overlevde også å bli på-spydd, etter en runde i vaskemaskinen var de like kjekke som de alltid har vært!

Rosa er visst opprinnelig en farge gutter brukte. Hvis dere kaller Smitt for Kim, Rene eller noe annet begge kjønn kan hete, blir forvirringen total.
Men, tror nok en baby bryr seg lite.

Nettopp.

Smitt kommer jo til å gi totalt beng i hva vi kler ham i så lenge det er komfortabelt. Og for all del: han får jo det han trenger, jeg kler ham ikke opp i alle jenteklærne kun av prinsipp Har fremdeles bittelitt guttetøy liggende (ga bort det meste, tror jeg), og er så heldig å arve noe av en snill forumbruker, og trenger han mer så kjøper jeg det.

Men som sagt lurer alle de kommende utgiftene i bakgrunnen, og jeg løper ikke av gårde for å kjøpe ny vinterdress i blått når vi har en som duger helt fint fra før. Han skal vel bruke den en måned eller tre, og det er strengt tatt mitt behov som blir ivaretatt hvis jeg kjøper nye klær bare pga fargen. Mulig den første trehjulssykkelen hans blir lilla også, når jeg tenker etter. Det overlever han nok!

Håper dere berget dere igjennom spy og grilling uten for store vanskeligheter!

...Hvordan ble det med det magebildet, sa du?

Spyet var som sagt heldigvis ikke starten på noen omgangssyke, og grillingen ble selvsagt hyggelig når vi bare kom så langt. Er bare jeg som blir litt stressa av å sitte i et rotehus med en vill ettåring som ikke lar pappa av syne, og to tenåringer som har vært på ferie stakkars og var sliiiiiitne (de fikk rumpa i gir etter hvert, heldigvis). Jeg har på ingen måte noen interiørmagasin-standard på hvordan det skal se ut her, men jeg vil ikke ha det rotete eller møkkete når det kommer folk, altså. Men- det gikk seg til, og nå er det ganske så lekkert her. En hyggelig kveld ble det også. Susain fikk forsinket bursdagsgave av tante: en helgetur til en valgfri by i Europa en gang i høst

Herrefred, skjønner dere hva jeg mener med luksusunger? Det er jo helt vilt! Er det seks eller sju utenlandsturer den frøkna drar på i år? Hun er ikke bortskjemt og setter pris på det, men jeg er veldig glad for at jeg satte hardt mot hardt og ba moren min ta med seg HK-jenta til London nå på tirsdag, og ikke Susain. Det kan nesten bli sånn at den ene turen slår den andre i hjel, og London ville bare blitt "enda en tur". For. HK-jenta, derimot, er London et eventyr, og vi har hatt det veldig moro med å pakke kofferten i dag!

Og nå skal jeg denge Gubben min til han tar et relativt presentabelt magebilde (jeg får det jo ikke til selv, bare kløner og knoter og får med for lite eller for mye eller feil ting). Lover!

Innom og oppdaterer meg etter noen hektiske men herlige dager da KG og andres dagbøker har blitt nedprioritert. Og legger igjen en klem! Nå er det ikke så lenge igjen for deg heller, Mafalda!

Ja, synes du har vært fryktelig dårlig til å legge igjen spor her de siste dagene, altså!

Du har vel hatt mer enn nok å holde på med, vil jeg tro. Gleder meg til å stikke innom dagboka di med fancy nytt navn og det hele. Og gratulerer igjen!

*****************

Et par fritimer til mors disposisjon, det er herlig!

Har litt dårlig samvittighet for å skippe søndagsmiddagen såpass ofte som jeg gjør nå (har vel blitt tre ganger den siste tiden), men jeg bare MÅ ha bittelitt tid i fred og ro. Sist, da jeg var sykemeldt, fikk jeg i det minste litt fred på dagtid, men nå er det jobb og barn og mann og jobb og barn og mann hele uka, og jeg er jo så trøtt at det aldri blir noe særlig av å sitte oppe om kvelden når det er ro i heimen. Får håpe svigers ikke begynner å spekulere i ekteskapsproblemer eller tilsvarende (neida, de gjør nok ikke det ), det er rett og slett en sliten gravid dame som prøver å senke skuldrene i den tiden som er til rådighet. Og tid til rådighet er det ikke mye av, som kjent!

Smule er ikke bare veeeeeldig pappadalt for tiden, hun er også veldig bestemt på hvordan hun vil ha det. Når hun våkner om natta tar jeg henne inn i senga vår, og så sover hun bare videre der etter å ha forsikret seg om at mamma ligger DER og pappa ligger DER. Da kan hun sove. I natt prøvde Gubben å liste seg forsiktig ut på do, og det skulle han aldri ha gjort... det ble fulle sirener og tårer som spratt i alle retninger. Måtte sette på litt Pio Pio for å roe hylinga, og deretter Mozarts klarinettkonsert i A-dur for å bysse i søvn. Smule ble langsomt salig i blikket, og før konserten var omme snorket hun fornøyd videre. Ser ut som det fancy babymusikk-kurset har hatt sin effekt der, altså Men lurer nå på hvordan det skal gå i Spania, når alt er helt ukjent og mamma ikke ligger på sin faste plass. Vel, Gubben er ikke bekymret, så da bør vel ikke jeg være det heller!

Så da er det bare å printe ut 3 x sommerskole-papirer og pakke det siste til HK-jenta, så kan neste uke begynne. Det skal gå greit, formen er fremdeles godkjent, men jeg ser jo at det å være gravid i favoritt-årstiden har sin pris: vanligvis nyter jeg hver sommerdag og håper at høsten aldri kommer, men akkurat i år kan sommeren nesten ikke gå fort nok. Jeg vil se Smitt, og jeg vil sove på magen!

Håper alle får en god, kommende uke!

[Gjest Tekola]

Vi stod og skulle kjøpe familiens første parkdress på Polarn O Pyret i går, og HerrTekola var den som lurte på om ikke vi skulle kjøpe den sjokkrosa, men jeg insisterte på den mørkeblå. Til gjengjeld er den arvede regnbuksa sjokkrosa, så Lillebror får nok sin andel crossdressing han og

Skåler med deg i alkoholfri, kald Erdinger for fremtidig magesoving! 41 dager igjen til termin for meg!

[SmallTalk]

Se der, kanskje det blir vogn på deg likevel, SmallTalk?

Den ser absolutt nettere ut enn mange andre tvilling-mastodonter jeg har sett langs veiene, men det spørs om det ikke blir for tungt allikevel. Nå høres jeg ut som en skikkelig pingle, men de bakkene vi har på hver side av huset er virkelig ille. Jeg er sikker på at alle vi som bor i denne veistubben har 10% større rumpemuskler enn hva som er normalt, og alle småbarn er pent nødt til å lære seg å gå selv et halvt år før normalen. Det er rett og slett ikke mulig å skyve en vogn med en stor 2-3-åring opp, verken vinter (glatt og snø og forferdelig) eller sommer (Svett! Varmt! Andpusten!).

Men jeg er åpen for å se an behovet. Det er fullt mulig at det melder seg, men tanken er i alle fall å prøve uten tvillingvogn fram til trille blir aktuelt. Fram til da får vi rett og slett gå i tospann: Gubben med Smule i trille og jeg med Smitt i vogna. Eller omvendt. Og se om jeg får fatt i et søskensete til nødstilfeller- det, eller binde fast minstemann på magen og ha Smule i trilla si. Eller selvsagt: få Smule til å gå selv, og bruke to timer på levering og henting til en barnehage som ligger et kvarters gange unna. Moahahaha.

Hvis det er noen trøst, så har vi utelukkende bakker på alle kanter av huset vi også, og ingen av de er slake. :Vi bor på en haug og vi har tre forskjellige veier opp som alle inkluderer bakke. Man kan velge mellom en "kort" og stupbratt, en litt lengere og litt mindre bratt eller en slak en som innebærer omtrent 1 km med omvei. Med andre ord så får man trenet seg godt her også, og å gå på tur uten brodder på vinteren er uaktuelt. I vinter kjøpte jeg brodder med skikkelige pigger på slik at jeg kommer meg opp bakkene med vogn.

Ideelt sett så skulle jeg også klart meg med en vogn (eller som vi har gjort frem til nå: tospann når vi er ute på tur), men i sommer ser det ut til at jeg må regne med å være en del alene med Knerten og Bolla på dagtid. Samboeren er "bonde" på si om sommeren oppe på gården til svigers, og ettersom den ligger 800 meter unna, så er det ikke aktuelt å kjøre den veien med mindre man må. Så, jeg satser på å bli fit i sommer ved å drasse rundt på over 30 kg på hjul og kanskje jeg faktisk klarer å bli i bedre form enn jeg var før jeg ble gravid med Knerten?

Angående klesfarge, så ser jeg at jeg har hatt en stor fordel med å få en gutt først... Her er det meste av ytterklær blått, nærmere bestemt marineblått, og det som er litt vel guttete får Bolla uansett fint finne seg i å arve de første årene.

[Yesterday]

Ei jeg kjenner hadde dattera med til legen, hun hadde rosa klær på men den gamle mannen ved siden av kommenterte hvor søt gutten var og begynte å snakke om hva han kanskje blir som stor. Kanskje han blir snekker el lignende. Tja jenter kan og bli snekker

Vi har mye gutteklær med noe nøytralt og, tenker at blått også kan være nøytralt så lenge det ikke er spidermannlogo eller noe sånt på Men når man har 6 unger så gir man kanskje litt mer beng i slikt?

[Serafina.]

Jeg var i London med en syvåring i vår og det var veldig stas. Det var en ny opplevelse å gå i handlegater en tidlig morgentime nesten før butikkene åpnet og i hvert fall før alle turistene strømmet ut. Vil tro HK-jenta vil storkose seg med mormor.

[LilleBallerina]

Frøkna her har blitt kalt gutt med rosa kjole og hårbånd. Og hun arver heller ikke klær fra sin storebror. Eller, hun gjør det. De blir bare ikke brukt

Ser dere har diskutert tvillingvogner. Jeg har dessverre bare lest halvveis... (Tre uker hjemme med begge de to små hele dagen tar litt på før man blir vant til det...) Anbefaler deg å se på Bumbleride Indie Twin. Jeg har bare trillet de enkle, men Bumbleride er mye bedre enn både TFK, Mountain Buggy og BabyJogger synes jeg

[Ciara]

Og jo, det var det om trass, vilje og hva som er riktig å gjøre...

Godt at det er flere som sliter med det samme Det ER virkelig ikke lett, det der. Ikke vil man være for soft og ettergivende, det skaper bare små tyranner, men man vil jo heller ikke overse viktige signaler og trampe på selvfølelsen og i det hele tatt være en forferdelig mamma heller... *sukk*

Gro Nylander er jo en omstridt dame, men hun sa noe lurt i "Mamma for første gang". Dette med grenser og oppdragelse er lett match for dyr uten store hjerner, som for eksempel hunder. Hundemammaen er evig tålmodig, lar seg bite på og kravle over, hun gir ungene all den beste maten og ofrer hvert sekund for å passe på de små... inntil hun plutselig en dag glefser til avkommet ved matfatet- nå er de store nok til å lære seg rangordning. For mennesker, påpeker Nylander, kommer den store hjernen i veien for instinktene. Vi tenker for mye I tillegg er jo grensene mye mer flytende, for når er de små og når er de store? Det er søren ikke lett bestandig! Men jeg prøver å tenke litt på hundemammaene, og vinkle det sånn at så lenge jeg tross alt har et tålmodig og kjærlig perspektiv i bunnen, så er det nok gode grunner til at jeg blir irritert når jeg først blir det. Så får vi se om den metoden holder vann, da. Mine eldste unger virker (foreløpig!!) harmoniske nok, uten varige skader på sjela, så det er lov å håpe...

Dette her kan man tenke fram og tilbake over i timesvis, i hvert fall jeg. Og jeg har vel endt opp med samme konklusjon, vi tenker for mye.

Det jeg lurer på som regel er om jeg er for streng, for mild eller akkurat passe. Vi blir jo pepret med informasjon om at vi forventer for lite av barna våre, og at barna våre er små og vi ikke kan kreve for mye av dem. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, og vips så svømmer vi i en relativistisk suppe der vi ikke kan være sikre på noe som helst. Sånn føler jeg det faktisk ganske ofte.

Min sterkeste tvil kommer når Eldstemann i blant begynner å gråte og vil ha kos når jeg har vært sint. Den reaksjonen kobler jeg liksom med en gang til at han ble utrygg og at jeg ble for sint. Men samtidig får jeg ikke det til å stemme. Jeg blir aldri sint uten å ha gitt advarsler først, og det er virkelig ekstremt sjelden at jeg er på brølestadiet (men det HAR forekommet, det også!). Så jeg håper og tror det bare er det at han er en ukonsentrert liten gutt som ikke alltid helt våkner av advarsler før det er for sent. Og så tror jeg han noen ganger rett og slett blir lei seg - selv om han trasser og protesterer, kløner og klapser til lillebror, tror jeg i grunnen ikke han VIL være vanskelig. Det er bare situasjoner som blir feil for ham og som han ikke vet hvordan han skal håndtere.

Jeg har vel i grunnen landet på å følge magefølelsen og krysse fingrene for at det er bra nok

Akkurat nå er Gubben på vei til Gardermoen for å hente de to eldste fra Wien. Gleder meg til å høre hvordan de har hatt det! Neste uke er det sommerskole, og så er det noen dager hjemme før Nani reiser til Barcelona og Susain til Oxford. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli skjelven Dette var så enkelt og greit da vi bestemte oss for det i vinter- jeg var tøff i trynet og tenkte at dette må da ungene fikse.

For Susains del går det sikkert også rimelig bra. Hun skal på et tried and tested opplegg med masse oppfølging, og hun er ganske stor, så det er mest det at hun skal være borte i tre hele uker. Nani, derimot, har jeg plutselig begynt å bekymre meg for. Er jeg stein hakke gal? Sende ungen ned til et land der han ikke snakker språket (Pio Pio er morsom, men holder ikke lenge hvis han står mutt putt alene på flyplassen og ikke aner hva som skjer), til et opplegg vi vet veldig lite om, og i det hele tatt... går dette bra? *rive seg i håret*

Det kommer til å gå fint!

Det er jo stor forskjell på barn. Jeg hører om folk som sier språkskole er galskap, og ja, for noen ungdommer er det sikkert det. For andre er det utelukkende en berikelse. Jeg var på språkreise selv og oppførte meg som et dydsmønster. Bare gøy, var det! Jeg tipper Susain er i samme kategori, og Nani er da er fornuftig kar han også?

Så kan det selvsagt skje ting med fornuftige ungdommer som de ikke har kontroll over, men det kan det jo hjemme i Oslo òg.

Men altså, jeg er sikker på at det går fint! Og all ære til deg som lar dem få prøve å ha litt luft under vingene

HK-jenta hadde siste dagen i barnehagen i dag.

Jeg fulgte henne, komplett med diger konfekteske fra Pascal og kort til hver enkelt ansatt, og en bok som gave til avdelingen. Fikk en god klem av ped.leder, og løp av gårde til jobben. Lur som alltid, så lot jeg Gubben få jobben med å hente henne, for akkurat der stoler jeg ikke på meg selv hva gjelder snørr og tårer... Heldigvis begynner Smule der i august, så det er ikke noe definitivt farvel. Den dagen blir nok verre. Og selv om HK-jenta selv syntes det var leit å skulle slutte, så er hun så skoleklar som noen unge noen sinne har vært. Seks og et halvt år og moden for alderen- det er klart hun har vokst fra barnehagen på mange måter. Men det er og blir blandede følelser, for hun har hatt det topp i den barnehagen i mange år. Nå begynner neste kapittel...

Å, det skjønner jeg er trist! Gruer meg til den dagen. Både til å forlate flinke ansatte og kjente, trygge omgivelser, men antakelig fordi det betyr at lille babyen min har blitt stor gutt!

Ellers humper og går det

Litt trøtt og lei, magen begynner å bli slitsomt stor, og hoftene protesterer dann og vann. Men igjen: jeg griner jo (nesten) ikke, så dette er Silkeveien sammenlignet med forrige gang.

Jeg synes også jeg har merket det på deg at det er lettere denne gangen. Stakkars, forrige gang hadde du det virkelig ikke godt. Og det er en lykke at det er bedre nå som du har lille Smule i tillegg! Skjønt det er jo ikke til å undres over at du har dine plager. Uten å gå i detaljer kan jo også jeg merke på kroppen at jeg har født to ganger.... Og du har født fem ganger! Må si jeg egentlig er ganske imponert over deg. Ser for meg at skrotten min ikke hadde hengt sammen lenger hvis jeg hadde født fem ganger... hehe.

Apropos jobben, så har jeg dratt i gang et Flaskefond! *fornøyd*

Dette opplegget med baby Miaomiao satte i gang en prosess (ikke for første gang, jeg er jo i følge min mann et håpløst tilfelle ). Via-via og gjennom Internettets herlige verden, har jeg pådratt meg to fadderbarn til. Det tåler lønnsslippen min, eller det vil si: jeg er jo uansett alltid skrapa ved lønningsdag, så det spiller ingen rolle Uansett har jeg lenge tenkt på å engasjere meg litt mer, og her bød det seg en flott mulighet. Så nå sponser jeg to småtupper i Kina- en med en diger leppe-ganespalte, og en med den skumle, generelle diagnosen "Delayed Development". For å si det sånn, ikke de som står først i køen ved adopsjon, så muligheten er definitivt til stede for at de blir værende på barnehjem til de blir store.

Flaskefondet oppsto som en forlengelse av dette, kombinert med alle brusflaskene som begynte å samle seg opp på kontoret mitt. De fleste er mine, men andre begynte også å komme innom med sine flasker, og vi har laget en installasjon og fleipet med at den burde sendes inn til Høstutstillingen. Men i morges sendte jeg ut en epost om at alle som vil kan dumpe flasker på mitt kontor, så får jentene "mine" en ekstrapresang til jul. Det aner meg at det kan bli en del penger, særlig når høsten kommer og møtesesongen er i gang. Fikk masse fine tilbakemeldinger, og noen begynte å spinne videre på ideen, så dette blir en suksess!

For et flott prosjekt! Kanskje jeg skal gjøre noe tilsvarende her? Jeg har dårlig samvittighet, for jeg må innrømme at jeg gir altfor lite til veldeldige formål. Men jeg så et sted at man kunne donere penger til "Trygg fødsel" i Afrika et sted, og det traff meg veldig. Tenker med gru på alle de fryktelige fødselshistoriene rundt omkring i verden. Mitt smertesjokk blir jo peanøtter i forhold til sånt.

...så takk for påminnelsen!

Men bildene av disse småtuppene, i alt for store, slitte barneklær, bragte fram gamle minner og en følelse av utilstrekkelighet. Nå kan jeg jo ikke se for meg livet uten Smule, men det var jo en del fram og tilbake før vi bestemte oss for å få henne. Først og fremst- var vi sikre på om ville vi ha en attpåklatt? Og dernest, skulle vi prøve å adoptere, eller gå for enda en hjemmelaget? Angående det siste, så var vi veldig på vippen en stund. På mange måter virket det veldig riktig å heller få et barn som trengte oss, framfor å føre våre i utgangspunktet tvilsomme gener videre. Vi var jo også innstilt på å ta et barn som kanskje ikke var helt som alle andre. Turen vi hadde til barnehjemmet i Øst-Europa bare forsterket den tanken. Og lille Oksana, da... Min ellers så rasjonelle og lite sentimentale mann var helt klar for å pakke henne ned i kofferten og ta henne hjem, hvis det hadde vært mulig. Men det var det jo ikke, lover og regler og slikt (og jo, mesteparten er fornuftig nok, men slett ikke alt!) kom i veien for det. Nå har hun antagelig vokst ut av det relativt trygge "Baby House"'et hun bodde i, og er over på en eller annen grell oppbevaringsanstalt der de kan bli til de er 18, for så å måtte rett ut på gata uten sikkerhetsnett, uten penger, uten familie. Trenger vel ikke si at statistikken for hvordan det går med disse ungdommene er rimelig stygg.

... men det er jo millioner av andre som trenger et hjem. Og allikevel, vi feiget ut. Orket ikke ta hele runddansen i systemet, med stor sjanse for å bli avvist (fire barn allerede, hallo) og eviglange køer. Det var bare så mye mer praktisk, og enkelt, å lage en selv. Og nå ser jeg på bildene av de små kinesiske jentene og tenker shit, vi kunne faktisk ha gjort en enorm forskjell i et lite barns liv, og gitt vekstmuligheter og medisinsk behandling og kjærlighet og søskenståk i bøtter og spann- og ikke minst en mamma og en pappa- til en liten en som desperat hadde trengt akkurat det.

Vel vel, nå er det definitivt for sent. Nå har vi nådd makspunktet vårt, i alle fall for de neste årene, og etter det er vi nok for gamle. Jeg får fortsette med flaskefondet mitt, som er et piss i havet og knapt det, og tenke at litt er bedre enn ingenting. Og hvem vet, kanskje vi tar en tur ned dit om et år eller to... det er i alle fall det jeg planlegger i konfirmasjons/18-årspresang til ungene mine: en BSU-konto med noen lapper, og en tur til et barnehjem et sted i verden. Ikkeno' New York her altså, disse luksusdyrene jeg har av noen unger (om de er aldri så fornuftige og empatiske) skal få se litt mer av verden og hvordan andre folk lever- kjærlig hilsen mamma

Det er det mest fornuftige jeg har hørt!

Å reise er kan være en veldig nyttig vekker.

Selv har jeg ikke reist på en tur som det, men har backpacket rundt andre deler av verden og sett mitt på ferden. Og jeg har dessverre også sett mitt av nordmenn på disse ferdene.

Blant annet da vi reiste i Kambodsja og havnet på en buss sammen med to andre norske ungdommer. De visste ikke at vi var norske, så de skravlet helt ufortrødent i vei. Så kjørte vi gjennom slummen, og der satt det et lite barn og gjorde fra seg i veikanten.

"Herregud!" kom det med et frastøtt tonefall fra den ene norske jenta.

Så kjørte vi forbi et par som stod og brant søppel.

"Brenne søppel! Er DET miljøvennlig, liksom?" kom det fra den andre.

Jeg ble rett og slett litt kvalm. Trodde de faktisk at dette paret hadde flere alternativer og hadde valgt det minst miljøvennlige? Og at ungen bare var lat som ikke gikk inn og satte seg på vannklosettet i stedet?

[Mafalda]

Åh, her var det mye å kommentere!

Fra guttetøy til vogner til sjuåringer London til trass og norske tullinger på tur i Kambodsja.

Har sagt det før, og jeg kommer nok til å mase om det igjen, men dere er bra kule som holder liv i boka mi i småtrøtte perioder.

Eller skal vi si stor-trøtte (jada, bare kort innpå for å klage litt )... Som Gubben påpekte i en lettere oppgitt tone her om dagen: Det hadde jo vært koselig hvis du gjorde noe annet enn å jobbe og komme hjem, ta Smule litt, og legge deg til å sove.

Formen er fremdeles ikke helt elendig, men ganske. Nå håper jeg egentlig at jeg er syk, for jeg har spydd opp alt siden lunsjen i går, var oppe masse i natt og koste med magesyren, og det føles fremdeles som om jeg har svelget en vulkan, sånn som det buldrer og brummer i magen (snedig å ha "magen" plassert rett under ribbeina, kanskje det bare er derfor jeg legger så godt merke til det ). En sånn dag hvor man desperat løper rundt på kontoret for å oppsøke de aller kjedeligste, no-brain-jobbene, sånn at det går an å sitte i fred uten å måtte prestere spesielt mye. Så jeg håper virkelig at dette er sykdom, og ikke dårlig form. I så fall skal det bli festlig framover!

Men. Snart bare to timer igjen av arbeidsdagen. Drøyt sju uker igjen til permisjon.

Viljestyrkeeeee.......!

[Gjest Neferet]

Huff, det hørtes ikke bra ut! God bedring!!

[Fibonacci]

Æsj og uff Mafalda! God bedring! (Og hva gjør du på jobb i den tilstanden?)

[Gjest Tekola]

Jeg signerer La Traviata på den. Men det er kanskje mer avslappende å være på jobb?

[Susa]

God bedring

[Mafalda]

Vi stod og skulle kjøpe familiens første parkdress på Polarn O Pyret i går, og HerrTekola var den som lurte på om ikke vi skulle kjøpe den sjokkrosa, men jeg insisterte på den mørkeblå. Til gjengjeld er den arvede regnbuksa sjokkrosa, så Lillebror får nok sin andel crossdressing han og

Småbrødre blir kule!

Ok, så er det antagelig tilfeldig, men den første sønnen min som vokste opp hakk i hæl på en bossy storesøster er til dags dato veldig motebevisst og stilig. Og er han i tvil om hva som er fint, gjett hvem han går til da...?

(så får vi heller leve med at han, da han var liten, gikk rundt å sa ting som: "Når jeg blir stor skal jeg bli jente som Susain, for da kan jeg gå med fine kjoler..." Stakkars liten, Gubben var jo borte mye av den tiden, så vi hadde en liten kjønnsforvirret gutt der en stund )

Hvis det er noen trøst, så har vi utelukkende bakker på alle kanter av huset vi også, og ingen av de er slake. :Vi bor på en haug og vi har tre forskjellige veier opp som alle inkluderer bakke. Man kan velge mellom en "kort" og stupbratt, en litt lengere og litt mindre bratt eller en slak en som innebærer omtrent 1 km med omvei. Med andre ord så får man trenet seg godt her også, og å gå på tur uten brodder på vinteren er uaktuelt. I vinter kjøpte jeg brodder med skikkelige pigger på slik at jeg kommer meg opp bakkene med vogn.

Ideelt sett så skulle jeg også klart meg med en vogn (eller som vi har gjort frem til nå: tospann når vi er ute på tur), men i sommer ser det ut til at jeg må regne med å være en del alene med Knerten og Bolla på dagtid. Samboeren er "bonde" på si om sommeren oppe på gården til svigers, og ettersom den ligger 800 meter unna, så er det ikke aktuelt å kjøre den veien med mindre man må. Så, jeg satser på å bli fit i sommer ved å drasse rundt på over 30 kg på hjul og kanskje jeg faktisk klarer å bli i bedre form enn jeg var før jeg ble gravid med Knerten?

Angående klesfarge, så ser jeg at jeg har hatt en stor fordel med å få en gutt først... Her er det meste av ytterklær blått, nærmere bestemt marineblått, og det som er litt vel guttete får Bolla uansett fint finne seg i å arve de første årene.

Høres ut som hos oss!

Og det var ikke før jeg begynte med vognkjøringen at det slo meg: hvorfor i alle dager valgte de å bygge masse hus akkurat HER?

Men lykke til med kom-i-form-prosjektet! Med den vekten du må skyve på i vogn kan du ende opp med muskler du ante ikke fantes, så det høres ut som en god måte å bli særdeles veltrent på. Heia, heia!

Og jepp, det er ofte litt enklere for jenter å arve guttetøy enn omvendt. Bolla blir sikkert nydelig også i marineblått yttertøy, og skulle det bli for guttete er det jo ikke verre enn å sette på henne en rød eller rosa lue En ting er sikkert: det er lurt å la småbarnstøyet gå i arv. Før du vet ordet av det slites tøyet fortere enn det kan arves, og etter den fasen er det bare 300% fullstendig uaktuelt (med trykk på hver stavelse! This is serious!) å gå i broder'ns gamle bukser. Jeg er heldigvis forskånet fra å ha de verste merke-ungene i hus, det må ikke være dyrt og fancy, men de er allikevel veldig nøye på hvordan de tar seg ut, og å kle på seg noe som de ikke liker... det skjer bare ikke

Ei jeg kjenner hadde dattera med til legen, hun hadde rosa klær på men den gamle mannen ved siden av kommenterte hvor søt gutten var og begynte å snakke om hva han kanskje blir som stor. Kanskje han blir snekker el lignende. Tja jenter kan og bli snekker

Noen ganger funker jo bare ingenting. Kanskje han var veldig nærsynt (men selv da burde han jo oppfattet at mammaen/pappaen omtalte gutten som "hun"...)? Men jo, jenta kunne jo også bli snekker, så sånn sett hadde han et poeng, hehe.

Jeg var i London med en syvåring i vår og det var veldig stas. Det var en ny opplevelse å gå i handlegater en tidlig morgentime nesten før butikkene åpnet og i hvert fall før alle turistene strømmet ut. Vil tro HK-jenta vil storkose seg med mormor.

Det var stas, ja?

Ser for meg at dette blir en suksess, jeg også. Fikk en melding fra min mor i går, da var de på Princess Diana's playground i Kensington og HK-jenta kunne gå fullstendig amok og løpe rundt Ellers skal de vel på noen museer, og ta London Eye, og se på Løvenes konge. Og ellers blir det vel å trampe rundt i byen. HK-jenta er veldig glad i å gå, så akkurat det er ikke noe problem.

Bortsett fra dansecampen hun skal på litt senere i sommer, blir hun jo for det meste hjemme, så jeg er VELDIG glad for at hun får denne turen!

Frøkna her har blitt kalt gutt med rosa kjole og hårbånd. Og hun arver heller ikke klær fra sin storebror. Eller, hun gjør det. De blir bare ikke brukt

Ser dere har diskutert tvillingvogner. Jeg har dessverre bare lest halvveis... (Tre uker hjemme med begge de to små hele dagen tar litt på før man blir vant til det...) Anbefaler deg å se på Bumbleride Indie Twin. Jeg har bare trillet de enkle, men Bumbleride er mye bedre enn både TFK, Mountain Buggy og BabyJogger synes jeg

Jøss, enda flere gamle menn med dårlig syn, mon tro?

Jeg har vel som regel blitt spurt, tror jeg. De er relativt kjønnsløse i starten, så jeg tar meg ikke nær av at folk spør om det er jente eller gutt, skjønner godt at de lurer. Men jeg hadde blitt forbauset om noen omtalte ei jente i rosa kjole som gutt, det må jeg innrømme...

Forresten, det er ett unntak: SnillVimsen.

Det var aldri noen sinne noen som lurte på om han var jente eller gutt. Det var tydelig helt fra starten av. Diger og grov og med maskuline klubbe-hender, han var skikkelig guttete fra dag 1. Hmm, lurer på hva slags type Smitt blir. Hittil føles det litt som om vi har fått samme ungen i fem veldig ulike versjoner, så hvordan den sjette blir gleder jeg meg til å se!

[Mafalda]

Dette her kan man tenke fram og tilbake over i timesvis, i hvert fall jeg. Og jeg har vel endt opp med samme konklusjon, vi tenker for mye.

Det jeg lurer på som regel er om jeg er for streng, for mild eller akkurat passe. Vi blir jo pepret med informasjon om at vi forventer for lite av barna våre, og at barna våre er små og vi ikke kan kreve for mye av dem. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, og vips så svømmer vi i en relativistisk suppe der vi ikke kan være sikre på noe som helst. Sånn føler jeg det faktisk ganske ofte.

Min sterkeste tvil kommer når Eldstemann i blant begynner å gråte og vil ha kos når jeg har vært sint. Den reaksjonen kobler jeg liksom med en gang til at han ble utrygg og at jeg ble for sint. Men samtidig får jeg ikke det til å stemme. Jeg blir aldri sint uten å ha gitt advarsler først, og det er virkelig ekstremt sjelden at jeg er på brølestadiet (men det HAR forekommet, det også!). Så jeg håper og tror det bare er det at han er en ukonsentrert liten gutt som ikke alltid helt våkner av advarsler før det er for sent. Og så tror jeg han noen ganger rett og slett blir lei seg - selv om han trasser og protesterer, kløner og klapser til lillebror, tror jeg i grunnen ikke han VIL være vanskelig. Det er bare situasjoner som blir feil for ham og som han ikke vet hvordan han skal håndtere.

Jeg har vel i grunnen landet på å følge magefølelsen og krysse fingrene for at det er bra nok

Det kommer til å gå fint!

Det er jo stor forskjell på barn. Jeg hører om folk som sier språkskole er galskap, og ja, for noen ungdommer er det sikkert det. For andre er det utelukkende en berikelse. Jeg var på språkreise selv og oppførte meg som et dydsmønster. Bare gøy, var det! Jeg tipper Susain er i samme kategori, og Nani er da er fornuftig kar han også?

Så kan det selvsagt skje ting med fornuftige ungdommer som de ikke har kontroll over, men det kan det jo hjemme i Oslo òg.

Men altså, jeg er sikker på at det går fint! Og all ære til deg som lar dem få prøve å ha litt luft under vingene

Til det uthevede:

Nå har jeg for lengst hatt nok barn til å skjønne at jeg virkelig er en ammatør på barneoppdragelsens glade landevei, men tankerekken der virker jo veldig fornuftig, da! Det med at han rett og slett ikke er i stand til å ta innover seg, sortere inntrykk og impulser og reagere slik han egentlig ønsker, og ender opp med å gråte, betyr ikke nødvendigvis at du har vært for streng. Det er kanskje bare sånn det må bli i starten, når det ikke er så lett å styre seg selv og forutse konsekvenser. Gråt kan signalisere forvirring, og man kan trenge trøst selv om mammas reaksjon har vært aldri så riktig.

Og som du sier, du er sjelden på brølestadiet. Og du tenker over barneoppdragelsen, ikke minst. Jeg heller vel mot at de som kanskje har de dårligste strategiene, ofte er de som ikke tenker stort... mulig det er fordomsfullt, men faktisk vil jeg heller forvirre min indre hundemamma enn å bare la alle mine humørsvingninger og innfall styre barneoppdragelsen...

(nydelig eksemplifisert på bussen av en mamma med en i vogn, og en på slep: "Fy faan ass Celina, hvis du ikke skjærrperræ nå så river jeg huet av Barbien din og hiver den i søpla!" Der og da måtte jeg minne meg selv veldig mange ganger på at dette faktisk bare kan ha vært en dårlig dag. Men selve settingen var så innmari tragisk, uten at jeg skal gå inn på alle de fordomsfulle grunnene til det...)

Og angående Nani og Susain, så går det sikkert bra. Det er bare jeg som er hønemor, og akkurat når det gjelder Nanis tur ER det jo litt skummelt. Vi vet jo ikke helt hva han går til, for å være ærlig. Susain er jeg med rolig på, og vet du- jeg fikk inntrykk av at det er mye strengere i forhold til dette med regler og alkohol på språkreiser nå enn det var for noen år tilbake. Om det overholdes på selve reisen er likevel en annen sak, hehe. Men retningslinjene var i alle fall veldig greit: drikker eller røyker du og blir tatt for dette, så er det hjem for egen regning. Og min datter vet godt hva som hadde blitt utfallet av noe sånt (les: megasur mamma i to år framover)...

Jeg synes også jeg har merket det på deg at det er lettere denne gangen. Stakkars, forrige gang hadde du det virkelig ikke godt. Og det er en lykke at det er bedre nå som du har lille Smule i tillegg! Skjønt det er jo ikke til å undres over at du har dine plager. Uten å gå i detaljer kan jo også jeg merke på kroppen at jeg har født to ganger.... Og du har født fem ganger! Må si jeg egentlig er ganske imponert over deg. Ser for meg at skrotten min ikke hadde hengt sammen lenger hvis jeg hadde født fem ganger... hehe.

Hehe, og jeg lurer på hvordan det er fysisk mulig å få ti barn... eller fjorten, som min oldemor hadde. Hvordan så hennes venstre legg ut, for eksempel? Min er nå såpass grell at kolleger kommenterer den og sier at jeg må passe på

Men leggen er i og for seg ingen stor sak. Jeg er fremdeles himmelfallen, og veldig takknemlig, for at jeg ikke har kollapset i en gråtende haug, slik som sist. Joda, jeg er touchy på ting og har lært meg noen triks for hvordan jeg skal takle Sure-Mafalda og Triste-Mafalda og Overreaksjons-Mafalda (de er her alle sammen, og når de truer med å dukke opp må jeg kvele dem før de får overtaket. Ellers er dagen ødelagt, ikke bare for meg men for resten av familien også...). Og nå som det begynner å nærme seg har F-ordet (altså det som slutter på ødsel, ikke diverse banneord a la uck eller aen ) blitt plassert i tabu-boksen. Ikke tenke for mye nå, så går det greit.

Men sånn generelt tenker jeg at jeg tross alt ikke var så gjennomsliten denne gangen som jeg var sist. De siste fem årene før Smule hadde gått i et vanvittig kjør. Ikke et pusterom, ikke et hvileskjær, det var jobbing og skolestart og oppussing og kjøp og salg og utvask av leilighet på natta og forhandlinger på jobb om dagen. Nå har jeg hatt et år hjemme med Smule, og selv om det ikke akkurat er ferie å være hjemme med baby har det vært en herlig de-stress-periode. Tror det må være noe der, at jeg ikke er like tynnslitt i tålmodigheten allerede før hormonballet starter. Det høres fornuftig ut, i hvert fall.

Og tusen takk til god bedring-ønsker!

Tror jeg var en blanding av syk og bare veldig gravid. Har ikke kastet opp på samme måte i går eller i dag, men halsbrannen har definitivt meldt seg med full styrke Heretter blir det lite kveldskos for min del... men nå er det snart bare ti uker igjen. I de ti ukene er det bedre å avstå fra kvelds-spising enn å ligge halve natta og kjenne magesyren renne opp i nesa, tross alt

Hvorfor man befinner seg på jobb i en sånn tilstand?

Enkelt! Jeg kjører brownie point-prinsippet Jeg samler flest mulig poeng, til bruk på en dårlig dag. Så det er absolutt ikke bare motivert av flink-pike-syndromet, det er også en slags forsikringstjeneste.

Er jeg i stand til å stå på beina, så går jeg på jobb. For da kan jeg la være med verdens beste samvittighet den dagen jeg ikke kan stå på beina, og det vil helt sikkert skje.

Samme gjelder ungene: jeg har dem hjemme fra barnehagen i tvilstilfeller når jeg kan, for jeg vet at det kommer en dag hvor ungene er ikkeheltsykeikkeheltfriske og jeg faktisk har et viktig møte. Og jeg melder meg frivillig til speiderkjøring eller kakebaking den gangen det passer halvveis, for å kunne si nei uten dårlig samvittighet den dagen det virkelig ikke passer. Passe kynisk og kalkulerende, med andre ord

Og jeg kom meg igjennom dagen, så vidt. Måtte sove litt etter jobb (stakkars, stakkars Gubben. Det er jo nesten så jeg må lete etter en stand-in-kone til ham, for jeg er virkelig ikke mye tess om dagen), men etter det lettet kvalmen betraktelig. Akkurat nok til å få med seg USA-Belgia og gå å legge seg FØR målkalaset startet (igjen!)

For et flott prosjekt! Kanskje jeg skal gjøre noe tilsvarende her? Jeg har dårlig samvittighet, for jeg må innrømme at jeg gir altfor lite til veldeldige formål. Men jeg så et sted at man kunne donere penger til "Trygg fødsel" i Afrika et sted, og det traff meg veldig. Tenker med gru på alle de fryktelige fødselshistoriene rundt omkring i verden. Mitt smertesjokk blir jo peanøtter i forhold til sånt.

...så takk for påminnelsen!

Det er det mest fornuftige jeg har hørt!

Å reise er kan være en veldig nyttig vekker.

Selv har jeg ikke reist på en tur som det, men har backpacket rundt andre deler av verden og sett mitt på ferden. Og jeg har dessverre også sett mitt av nordmenn på disse ferdene.

Blant annet da vi reiste i Kambodsja og havnet på en buss sammen med to andre norske ungdommer. De visste ikke at vi var norske, så de skravlet helt ufortrødent i vei. Så kjørte vi gjennom slummen, og der satt det et lite barn og gjorde fra seg i veikanten.

"Herregud!" kom det med et frastøtt tonefall fra den ene norske jenta.

Så kjørte vi forbi et par som stod og brant søppel.

"Brenne søppel! Er DET miljøvennlig, liksom?" kom det fra den andre.

Jeg ble rett og slett litt kvalm. Trodde de faktisk at dette paret hadde flere alternativer og hadde valgt det minst miljøvennlige? Og at ungen bare var lat som ikke gikk inn og satte seg på vannklosettet i stedet?

Synes det var storsinnet av deg å ikke kaste opp på dem, jeg...

Hadde nok hatt seriøse problemer med å holde meg i skinnet. Snakk om å la de norske brillene sitte fast på nesa selv etter å ha reist halve jorda rundt!

Og ja, finn et prosjekt du brenner for og start en liten flaskeinnsamling på jobb. Det geniale med den er at det ikke egentlig koster noen noe som helst, alle er lei av disse flaskene likevel, og føler vel mest lettelse over å bli kvitt dem på en enkel måte Så jeg tror du blir dobbelt populær hvis du setter i gang en innsamling, og formålet høres jo bare supert ut! Fødsler i Afrika- som du sier får det jo våre mer eller mindre traumatiske historier til å blekne. Det er så til de grader verdt en innsamling.

Jeg har allerede fått inn over hundrelappen her på jobben, og det i en skikkelig lavsesong der over halve kontoret er på ferie. Og så har jeg sådd tanken i hodet til folk, så kanskje vi får sjefen med på å donere litt ekstra etter hvert. For min del kan jeg heller få penger til Flaskeaksjonen enn de dumme julegavene vi får hvert år (med all respekt for vedkommende stakkar som må vri hjernen for å komme på noe som 40 svært forskjellige personer kan ha lyst på- det er en umulig oppgave. Dyrt for bedriften, støvsamlere for oss...). Og så har jeg fått oppdateringer fra begge småjentene mine, som har det bra- og hun ene skal snart inn for å operere leppespalten!

I tillegg har jeg begynt å drodle litt på turen som Susain og Nani skal få i myndighets/konf-presang. Både opplegg og sparing kommer til å ta sin tid, så det er bare å begynne. Første steg er å bestemme seg for tid på året, noe som er en utfordring i seg selv. Sommeren 2016 kanskje? Eller påsken 2016?

Noen som skal reise betraktelig kortere i dag, er Gubben og Smule. De skal til en lokal bondegård der hun skal få se høner, kuer og sauer. Tenker det blir moro! Hun har forresten fått et nytt party-triks: bakover-gåing. Da er hun stolt da, hele ansiktet lyser. "Se på meg, så flink jeg er!". Ah, herlige ettåringen!

Tillegg: fikk akkurat vite av HK-jentas opptaksprøver til dansinga er den 9. eller 10. september. Hehe. Så det ser ut som vi kommer i akkurat den samme situasjonen som med Smule- her er det visse datoer Smitt bare MÅ være så grei å unngå, ellers blir det krise...

Endret 2. juli 2014 av Mafalda

[Serafina.]

Kjempestas med London-tur. Vi gikk også en del og satt i andre etasje på bussturer. London Eye var faktisk litt kjedelig fordi det gikk for sakte. Jeg forutså ikke den. Jeg synes det er fint å se byen fra en annen vinkel og ikke minst se langt avgårde på en fin dag.

[Mafalda]

Kjempestas med London-tur. Vi gikk også en del og satt i andre etasje på bussturer. London Eye var faktisk litt kjedelig fordi det gikk for sakte. Jeg forutså ikke den. Jeg synes det er fint å se byen fra en annen vinkel og ikke minst se langt avgårde på en fin dag.

Var det med tantebarn du reiste? Hørtes veldig hyggelig ut i hvert fall, og utrolig morsomt at du skulle nevne London Eye akkurat nå. Jeg fikk nemlig sms fra min mor for en drøy time siden, og da satt de nettopp der! HK-jenta glad og fornøyd, og min mor skjelven og hvit i fjeset

[Serafina.]

Var det med tantebarn du reiste? Hørtes veldig hyggelig ut i hvert fall, og utrolig morsomt at du skulle nevne London Eye akkurat nå. Jeg fikk nemlig sms fra min mor for en drøy time siden, og da satt de nettopp der! HK-jenta glad og fornøyd, og min mor skjelven og hvit i fjeset

Barn er gjerne litt tøffe i kanten og vi "gamle" damer litt mer engstelige i kanten. Du får hilse dem å si at de belgiske vaflene med jordbær på, som selges på cafeen ved siden av er ok, selvom stedet er litt jalla.

Edit: Autokorrekt jobber på egenhånd.

Endret 2. juli 2014 av Serafina.

[Mafalda]

Tipset ble overlevert, men gjett hvem som fikk fryktelig lyst på belgiske vafler med jordbær på nå?

Eller aller helst en London-tur, med eller uten saktegående Pariserhjul... Det må vel snart være ti år siden Gubben og jeg var i London sist, bare vi to. Det var tider, det!

Stakkars mannen synes nok også denne graviditeten er i overkant tøff. For ham, selvsagt, som ikke får sin sårt tiltrengte oppmerksomhet. I går kom han bort og ga meg verdens lengste bamseklem og hvisket "Jeg vil reise på feeeerie med deg...!", noe som er omtrent like søtt som det er urealistisk

Det regner.

Håper været er bedre i London, for turistene. Og jeg har anbefalt Gubben å ta med Smule til et eller annet storsenter, i mangel av bedre alternativer. Jeg plasserer jo egentlig kjøpesentre i samme kategori som torturkamre og unngår det så langt det er mulig, men med en veldig aktiv dame på 14 måneder og regn utendørs, kan det hende det er det beste likevel.

Den flotte leggingen og de lange nettene til Smule var for øvrig bare et blaff. Nå er vi tilbake til 21-22-tiden og en halvtimes hyling. Slitsomt. I går kveld gapte hun så høyt under hylingen at jeg fant en ny tann, langt inni kjeven! Så nå har hun seks tenner foran (hatt det lenge), og en... jeksel. Hun sovnet litt over halv ti, og våknet smørblid litt før seks i morges. Da krabber hun helt ut på kanten av dobbeltsenga, hiver seg rundt og setter føttene på gulvet, før hun tasser inn på jenterommet og leter etter HK-jenta som pleier å gjøre så mye morsomt tidlig på morgenen Smart jente, og veldig søt. Men med et uanstendig lavt søvnbehov og uante mengder viljestyrke... *sukk*

Fikk også de siste instruksjonene angående Nanis treningsleir i går. Masse detaljer om klær og sko og vaskeopplegg og regler for dusjing og hviling og spising og mobiltelefoner. "Remember, this is not a leisurely sports camp. This is a serious football training course!". Fire økter om dagen og full kadaverdisiplin, det kan jeg like. Jeg betaler da ikke i dyre dommer bare for at han skal slenge rundt og kose seg i ferien, asså!

Og i serien: små biter hverdagsinfo som ikke egentlig hører sammen med verken graviditet eller noe annet. Jeg har fått månedens strømregning. Og jeg elsker den. 1600 små kroner, det er jo så gjerrige Madfalda griner (av glede). Tenk om de kunne være på den størrelsen resten av året!

Men nå: saksbehandling. Hadde det ikke vært for at A4-ark ikke var kjent for å være særlig seksuelt utprøvende, hadde jeg sverget på at skjemaene på pulten min hadde formert seg over natten. Ja ja, det er vel bare å begynne øverst, det...

Ønsker de som måtte ramle innom en flott dag!