Er jeg veldig egoistisk?

[AnonymBruker]

Selvsagt er det det, når du legger føringer for hva som er rart eller ikke for andre, ut fra deg.

Når man spør om man er egoistisk eller ikke legger man opp til ett av to svar. Ja eller nei. Om man ikke skal svare ut ifra hva man selv mener hvordan kan man svare da?

Se hva du selv svarer i det første innlegget ditt. Du sier at en konformasjon er kjedelig og at ingen bryr seg om HI er der eller ikke. Hvordan vet du det, Silfen? Svarer du ut ifra hva du selv mener og tror?

Ja? Men......er ikke det, ifølge deg selv, feil?

SKJERP DEG!

Anonymous poster hash: 4b56f...279

[AnonymBruker]

Du er ikke egoistisk,bare å feire med vennene dine!

Tror neppe noen vil ta det ille opp mtp relasjonene til konfirmanten.

God feiring

Anonymous poster hash: 458cd...cb6

[AnonymBruker]

Hvor nær er du denne personen som skal konfirmeres da?

Man konfirmeres en gang i livet, og kan ikke bare "ta det en annen helg"..... Jeg syntes det er litt rart at en voksen person ikke bare kan feire bursdagen sin helgen før eller helgen etter jeg, da.

Han som konfirmeres er søskenbarnet mitt, men i en del av familien jeg ikke har veldig mye kontakt med. Forrige gang jeg så han var det over et og et halvt år siden jeg i det hele tatt hadde hørt fra han/familien hans.

- TS

Anonymous poster hash: 602bb...269

[AnonymBruker]

Selvsagt er det det, når du legger føringer for hva som er rart eller ikke for andre, ut fra deg.

Hvorfor svarer du ikke, Silfen? Jeg spurte deg om noe over her....

Anonymous poster hash: 4b56f...279

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt prioritert min egen bursdag. Foreldrene respresenterer familien, og konfirmanten bryr seg neppe. Hvilke 15år gamle gutter bryr seg om et fjernt søskenbarn er tilstede liksom?

Anonymous poster hash: 9ca19...91a

[Gjest Linneah2013]

Jeg har veldig blandede følelser ovenfor en konfirmasjon jeg og foreldrene mine er invitert i. Den foregår nemlig på 20årsdagen min, og konfirmasjonen er til en i familien som vi kanskje ser én gang i året, om ikke annen hvert år.

Jeg har vært igjennom et tøft år med ulykke, operasjon og massevis av opptrening etterfulgt av en god del ensomhet etter at mange av vennene mine flyttet vekk for å studere. Bursdagen min var tenkt som en "gjenforening" av vennegjengen - hvor alle skulle samles og ha det moro. Så var det det da - jeg ble invitert i en konfirmasjon til noen jeg nesten aldri ser, og som jeg møtte for første gang bare 4 år siden.

Jeg har egentlig ikke lyst til å gå i denne konfirmasjonen, vil dere si at jeg er egoistisk av den grunn?

Anonymous poster hash: 602bb...269

Vet du, jeg synes faktisk du kan takke nei og si du allerede har lagt planer for dagen din. Du er ikke egoistisk av den grunn.

[mumfi]

Jeg synes du skal feire bursdagen din med god samvittighet! Leit å høre at du har vært gjennom mye tungt det siste året

[Gjest Magdalene]

Jeg ser på det som ren høffelighet å møte opp i konfirmasjon. Normal folkeskikk rett og slett.

Bursdagen din kan du jo feire helgen etter.

[AnonymBruker]

Han som konfirmeres er søskenbarnet mitt, men i en del av familien jeg ikke har veldig mye kontakt med. Forrige gang jeg så han var det over et og et halvt år siden jeg i det hele tatt hadde hørt fra han/familien hans.

- TS

Anonymous poster hash: 602bb...269

Hva mener foreldrene dine da?

Mine foreldre hadde hadde ihvertfall skjønt at jeg ønsket å feire dagen min, de hadde faktisk oppfordret til det. Konfirmanten får jo begge foreldrene dine som gjester, det er nok. Feir bursdagen din med den beste samvittighet!! :)

Anonymous poster hash: 9190b...261

[skruf]

Jeg hadde valgt 20-årsdag med venner glatt foran konfirmasjon til et søskenbarn som jeg ikke har sett på mange år og ikke har noe forhold til.

Kjøp et fint kort og legg i noen kroner så er nok konfirmanten vel fornøyd med det:)

[Jolene]

Hadde feiret bursdag jeg, er jo bare en konfirmasjon til en som du knapt kjenner. Droppa konfen til mitt søskenbarn for å dra på Geilo i sin tid såeh

[strawberry]

Hadde absolutt droppet konfirmasjonen! Ha en fin bursdagsfeiring Jeg var på sykehuset på min 20.årsdag, så ble ikke mye til feiring da.

[AnonymBruker]

Denne tråden får meg til å bli litt glad! Jeg ser at familien min antagelig er mye mer sammensveiset enn jeg har trodd!

I vår familie er det en selvfølge at man går i konfirmasjonen til et søskenbarn, ikke fordi vi må, men fordi vi vil.

Koselig, syntes jeg, og en bursdag kan alltids feires en annen helg!

Anonymous poster hash: 4b56f...279

[AnonymBruker]

Det er ganske ofte søskenbarn ikke blir innvitert i konfirmasjon, drit i konfirmasjon og feir bursdag med venner.

Også vil jeg påpeke for dere som sier hun skal feire bursdagen sin helga etter, hun kan ikke det! Det har hun jo alt forklart i HI.

Anonymous poster hash: f34de...1e3

[MunaMadan]

Ts, jeg sier som flertallet, du kan med god samvittighet stå over konfirmasjonen! Og det vil heller ikke være et egoistisk valg. Du har mange gode grunner til å velge din egen feiring. Så lenge din feiring er en vennefeiring så vil foreldrene dine kunne dra og representerer familien.

Du har i ung alder møtt utfordringer og fått oppleve den eksistensielle ensomheten som følger med langvarig sykdom og det å komme seg opp igjen. Det skjer så mye når man er 20, verden går så fort! Når man da rammes av sykdom vil venner være viktig, men de vil som oftest ikke kunne forstå hva du går igjennom. Når mange venner i tillegg har dratt ut for å studere, vil ensomheten kunne oppleves desto tyngre, fordi du selv ikke har hatt noe valg dette året.

Nå har du et valg, og jeg håper det valget faller deg lettere å ta etter å ha lest svarene du får her. Det er en kjempegod ide å samle vennegjengen, og jeg forstår at det for deg ligger en enorm symbolkraft i det å gjøre det på selve 20-årsdagen din.

[AnonymBruker]

Denne tråden får meg til å bli litt glad! Jeg ser at familien min antagelig er mye mer sammensveiset enn jeg har trodd!

I vår familie er det en selvfølge at man går i konfirmasjonen til et søskenbarn, ikke fordi vi må, men fordi vi vil.

Koselig, syntes jeg, og en bursdag kan alltids feires en annen helg!

Anonymous poster hash: 4b56f...279

Sånn har vi også det. Vi har det gøy i konfirmasjoner, og jeg er ikke enig i at det er kjedelig. Vi har ikke noe selskapsleker eller noe sånt, men vi har det bare kjekt i hverandres selskap. Har det artig og ler mye.

Men akkurat i dette tilfellet så vet jeg at foreldrene mine hadde sett at jeg også hadde et behov mtp det siste året(ulykke, ensomhet osv). Noen ganger krasjer ting litt og da må man se det større bildet. De hadde ihvertfall bedt meg om å feire bursdag med god samvittighet

Hilsen AB fra innlegg 34.

Anonymous poster hash: 9190b...261

[kalinka85]

Dette er en lørdag, og med de vennene jeg har vil det å feire på en søndag være ganske så uaktuelt ettersom flere av dem må reise hjem igjen på søndag. Helgen før passer heller ikke, og helgen etter har ei annen venninne bursdag. Deretter er det fullt opp med eksamenskjør, så da blir jeg fort nødt til å vente en stund.

-TS

Anonymous poster hash: 602bb...269

Går da an å feire bursdag samme dagen, etter konfirmasjonen? Et slikt selskap varer ikke ut i de små timer, evt gå etter serveringen er ferdig, og forklar det til vertsskapet at du må gå tidlig pga det og det, i en hyggelig tone. Hvorfor gjøre ting så vanskelig... Jeeez...!

[AnonymBruker]

Går da an å feire bursdag samme dagen, etter konfirmasjonen? Et slikt selskap varer ikke ut i de små timer, evt gå etter serveringen er ferdig, og forklar det til vertsskapet at du må gå tidlig pga det og det, i en hyggelig tone. Hvorfor gjøre ting så vanskelig... Jeeez...!

Les hva Ts skriver da….. det er lang reisevei, så derfor kan hun ikke gjøre begge deler… Jeeez….!

Anonymous poster hash: 4dce6...949

[AnonymBruker]

I min familie blir man ikke engang invitert i konfirmasjon når man er konfirmert selv, altså mer enn 15 år. Så jeg hadde glatt kost meg med vennene mine! Skjønner ut fra svarene at det avhenger helt av familieforhold da :-)

Anonymous poster hash: 44ba1...455

[Surriball]

Ryddet for persondiskusjon.

Stjernesol, mod.