Trist og ulykkelig

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg trenger litt råd og hjelp fra dere.

I august 2013 reiste jeg til utlandet for å jobbe som frivillig. Jeg var ferdig med studiene mine og visste ikke hva jeg skulle og hadde veldig lyst å dra på eventyr ut i verden. Det var vanskelig å reise fra familie, venner og ikke minst kjæresten min, men jeg var vågal og reiste for å dra på dette eventyret. Alt var veldig spennende og nytt. Det var kjekt å oppleve en ny kultur, et nytt land (kontinent) og å møte mange nye venner, og jeg trivdes svært godt. I desember reiste jeg hjem til Norge for å feire jul sammen med familien min og kjæresten min. Jeg var i Norge i tre uker, og det var helt fantastisk å være tilbake igjen. Tiden gikk så fort og før jeg visste ordet av det måtte jeg reise tilbake igjen. Jeg trodde det skulle gå fint for jeg visste jo hvor jeg skulle og hva jeg hadde i vente. Nå har jeg vært her i over en uke, og jeg er veldig ulykkelig. Jeg har skikkelig hjemlengsel og har ikke energi eller lyst til å være her lengre. Disse følelsene kom virkelig som et slag i trynet, da jeg nesten aldri før har opplevd hjemlengsel. Jeg skal være her til august og tror virkelig ikke jeg klarer dette. Jeg må veldig ofte kjempe mot tårene, og jeg savner alt alt for masse. Jeg er så redd for at det skal bli mye verre og at jeg kanskje blir deprimert. Psyken min er ikke helt på topp om du skjønner. Det verste er at kjæresten min kommer på besøk om 3 uker og jeg gleder meg ikke en gang til han kommer, jeg vil bare hjem. Har dere noen tips og råd dere kan gi meg? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 81caa...468

[-Jiinxs-]

Kanskje helt idiotisk av meg å si.

Men om du ikke er knyttet til en kontrakt eller noe som forhindrer deg i å dra hjem. Så hvorfor ikke bare dra hjem?

Slik du beskriver dagene dine så høres det ikke ut som ting går så bra.

[AnonymBruker]

Kanskje helt idiotisk av meg å si.

Men om du ikke er knyttet til en kontrakt eller noe som forhindrer deg i å dra hjem. Så hvorfor ikke bare dra hjem?

Slik du beskriver dagene dine så høres det ikke ut som ting går så bra.

Jeg er knyttet til en kontrakt, men har en måned oppsigelse. Føler bare det er litt flaut å avslutte oppholdet mitt også, at jeg er svak kanskje. Og har ikke lyst at folk skal bli skuffa over meg. Er et voksent menneske som selv har bestemt å reise hit, men visste seriøst ikke at jeg kom til å føle meg slik. Det kom som sagt som et slag i trynet. Jeg takler bare ikke å være i dårlig humør, og klarer da heller ikke å se lyst på ting.

Anonymous poster hash: 81caa...468

[strawberry]

Jeg ville sagt opp med den en måneders oppsigelsesfristen, sånn at jeg kunne reist hjem sammen med kjæresten. Dersom du er ulykkelig der, og faktisk kan reise hjem om en måned dersom du vil, ville jeg gjort det. Så kan du jo heller bruke resten av året på å jobbe og tjene opp litt penger, være sammen med familie og ha det fint?

[hermosaa]

Jeg ville sagt opp med den en måneders oppsigelsesfristen, sånn at jeg kunne reist hjem sammen med kjæresten. Dersom du er ulykkelig der, og faktisk kan reise hjem om en måned dersom du vil, ville jeg gjort det. Så kan du jo heller bruke resten av året på å jobbe og tjene opp litt penger, være sammen med familie og ha det fint?

Ja det er nok det mest logiske å gjøre, samtidig så vil ikke fornuften min helt legge seg til ro med det. Burde jeg avsluttet det jeg startet elle burde jeg passe på psyken min og reise hjem?

[strawberry]

Ja det er nok det mest logiske å gjøre, samtidig så vil ikke fornuften min helt legge seg til ro med det. Burde jeg avsluttet det jeg startet elle burde jeg passe på psyken min og reise hjem?

Jeg har vært i lignende situasjoner før selv, hvor ingenting føles rett; har fått skoleplass på folkehøyskole og senere angret, meldt meg inn i hobbygrupper, fått jobb hvor jeg ikke har trivdes og derfor har angret. Noen ganger må man bare passe på seg selv litt, istedenfor å kun tenke på at man har bundet seg til å gjøre noe; det er lov å ombestemme seg!

[venus_]

Trives du der du er ellers? Er det bare nå etter jul du har kjent at du mistrives? Isåfall tror jeg det vil gå over, er nok bare fordi du koste deg sånn hjemme på juleferie at det er ekstra trist å være borte fra de igjen. Har opplevd det samme selv, da var de 1-2 første ukene etter ferier forferdelige, men når jeg kom inn i rutiner og hverdagen igjen så gikk det over.

[AnonymBruker]

Jeg har det helt greit. Kan ikke akkurat si at jeg har the time of my life her, men har det ikkje dårlig heller. Føler bare at livet mitt står litt på vent akkurat nå. Tiden går så sykt sakte når man er trist og i dårlig humør hele tiden. En ting som er med på å påvirke hvordan jeg har det er bosituasjonen min. Jeg bor sammen med 5 andre i et hus med 3 soverom. Jeg får aldri vært alene og det er så mye styr hele tiden.
Da jeg reiste ned hit hadde jeg så mange mål og ambisjoner for dette året, men ingenting av dette går den veien jeg vil. Føler jeg ikke kommer til å få noe ut av dette året, utenom å bli kjent med en ny kultur da.
Jeg ser hele tiden for meg hvordan det hadde vært om jeg var i Norge, og føler at jeg hadde klart og oppnådd mye mer hjemme.

Anonymous poster hash: 81caa...468

[AnonymBruker]

Noen? Blir gal snart!

Anonymous poster hash: 81caa...468

[Galactica]

Jeg har tro på tankens makt i slike tilfeller. Hva om du forsøker noe sånt som dette?

- ta et aktivt valg om å legge hjemlengselen til side. Si til deg selv at du naturlig nok vil lengte hjem til det kjente og kjære, men at det du har forpliktet deg til nå faktisk har prioritet. Dette skal du klare!

- sørg for å legge til rette for at du faktisk får være alene innimellom. Går ikke det i boligsituasjonen får du heller lage deg rom for alenetid andre steder. Gå på kafe med en god bok, gå på et museum e.l (dersom du er i en by) eller gå en tur i naturen.

- planlegg det du skal vise kjæresten når han kommer på besøk. Prøv å se stedet med nye øyne og oppdag det på nytt. Verdsett det, ikke tenk på det som et fengsel.

- se på dette som en utfordring du skal klare. TENK så stolt du vil være når du har gjennomført dette og ikke ga opp underveis!

Stå på, dette klarer du!