For mye empati - plager meg

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste tenker på en positiv egenskap når de tenker på empati. Men jeg føler rett og slett jeg har for mye.
Jeg har vel for mye følelser sånn jevnt over og jeg fikk til og med "kjeft" i går av både min far og søster for at jeg var lei meg og gråt i stedet for at jeg var sint på kjæresten (vi har hatt litt problemer i det siste kort sagt) men det gjør meg frustrert, for verken jeg eller andre kan kontrollere om jeg blir lei meg eller ikke.

Men denne tråden skal vel handle om empati som jeg har for mye av. For at dere skal forstå da så er det f.eks sånn at om jeg spiller kabal og legger sammen kortene 10, 9, 8 og 7 f.eks, og jeg ser at det er en J og en 10 på et annet sted, så kan jeg ikke legge sammen 9,8,7 sammen med J og 10 på andre siden, for da vil den ene 10-en bli alene (jeg føler de hører sammen når jeg har satt dem sammen) og da synes jeg det er trist.

Så det er rett og slett helt sinnsykt.

Derfor blir jeg også helt utrolig lei meg om folk gjør narr av f.eks overvektige fordi jeg synes bare det er så forferdelig, og da kan jeg tenke på det i flere dager og være lei meg for det selv om jeg er veeldig tynn selv.

Alle følelsene mine går ut over forholdet også vil jeg si. Selv om han synes det er så utrolig fint at jeg sitter i ukesvis og strikker et skjerf til han til at hendene mine blir blå (tuller ikke.. de slutta til slutt og fungere helt) så er det også litt negativt. For om det er noe med han (f.eks at han er litt usikker eller bare ikke tar telefonen en dag om han er opptatt) så blir jeg bare helt i fra meg. Og når han er på jobb så er jeg så bekymret at jeg ikke klarer å gjøre noe nesten..

Dette er bare noen av de tingene som plager meg, og jeg skal til en psykolog jeg kjenner på onsdag og snakke om det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn.. Folk har vel et positivt inntrykk av meg da fordi jeg er en utrolig snill jente og jeg har absolutt ikke noe som helst vondt i meg og vil bare at alle skal ha det bra. men samtidig så blir jeg på en side kanskje av og til utnyttet siden jeg alltid stiller opp for andre, og på en annen side så går det ut over meg privat også.

Er dette en psykisk sykdom?

Anonymous poster hash: 1bf61...ddb

[AnonymBruker]

dytt

Anonymous poster hash: 1bf61...ddb

[Katniss]

Google High Sensitive people.

[pantora]

Det høres ut som det går så langt at det blir sykelig, men vil likevel ikke kalle det en psykisk sykdom. Jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver, feks det med kortene. Når jeg spiser mais, vil jeg ikke la kun et maiskorn ligge igjen, jeg vet maisen ikke har tanker eller følelser men jeg kan likevel få dårlig samvittighet for at jeg lar akkurat den ene maisen ligge igjen. Heeelt på tryne, det vet jeg. Jeg har jobbet mye med meg selv, trosset tankene om at alt alltid skal bli rett for alle og det tror jeg er det eneste som hjelper (for det har etterhvert blitt mindre av de tankene).

[AnonymBruker]

Det høres ut som det går så langt at det blir sykelig, men vil likevel ikke kalle det en psykisk sykdom. Jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver, feks det med kortene. Når jeg spiser mais, vil jeg ikke la kun et maiskorn ligge igjen, jeg vet maisen ikke har tanker eller følelser men jeg kan likevel få dårlig samvittighet for at jeg lar akkurat den ene maisen ligge igjen. Heeelt på tryne, det vet jeg. Jeg har jobbet mye med meg selv, trosset tankene om at alt alltid skal bli rett for alle og det tror jeg er det eneste som hjelper (for det har etterhvert blitt mindre av de tankene).

Ja, jeg er sånn jeg også. Men jeg "tvinger" meg selv til å tele kortene f.eks når jeg spiller kort, så det går jo greit, men jeg lurer vel på om det er mulig å få behandlig sånn at man ikke har så mye følelser Er akkurat pga at jeg har så mye følelser at kjæresten føler at det nesten kan bli litt for mye av og til, så det er utrolig trist..

-TS

Anonymous poster hash: 1bf61...ddb

[AnonymBruker]

Jeg er helt i andre enden av skalaen, over i der jeg har søkt behandling fordi jeg knapt reagerer på noe, så jeg forstår ikke noe som helst av tankegangen din. Samtidig kan jeg jo til en viss grad identifisere meg med følelsen du sitter med. Jeg synes det høres ut som du kan ha godt av profesjonell hjelp, siden dette går over i det helt ekstreme. Du innser selv hvor irrasjonelt det er, og det er i hvertfall en fin start

Anonymous poster hash: 94ee4...512

[Gjest Elseby13]

Er det empati at tiern og knekten ikke kan skilles? Jeg vil si at det heller mer mot begynnende tvangstanker.

Gråter du når du ser sultkatastrofer og jordskjelvofre på nyhetene?

[AnonymBruker]

Gråter du når du ser sultkatastrofer og jordskjelvofre på nyhetene?

Jeg gjør det, men jeg har ingen av de andre symptomene som nevnes her. Jeg gråter veldig lett av glede og tristhet. Både på mine, venners og helt fremmedes vegne. Jeg har vært hos psykolog og fått vite at jeg ikke rr høysensitiv bare empatisk.

Anonymous poster hash: 18037...d9d

[AnonymBruker]

Er det empati at tiern og knekten ikke kan skilles? Jeg vil si at det heller mer mot begynnende tvangstanker.

Gråter du når du ser sultkatastrofer og jordskjelvofre på nyhetene?

Nei, det er ikke en tvangstanke for at jeg kan jo skille dem, men jeg blir lei meg fordi jeg synes synd på det kortet som er igjen.

Blir også veldig lei meg når jeg ser sånne ting i nyhetene

-TS

Anonymous poster hash: 1bf61...ddb