Når barn blir engler

[AnonymBruker]

Tja, når hun skriver at noen er mer overfladiske, hyklerske og ellers bruker svært lite flatterende ord om noen som bruker ord/utrykk osv enn hun selv så tenker nok jeg annerledes enn deg. Da har hun funnet rett og gal måte å gjøre det på, ikke bare for seg selv men også med å trøkke et gedigent stempel på de som velger å bruke andre ord, tanker og handlinger enn hun selv gjør.

Så beskriver hun dette som et nytt fenomen når det jo overhode ikke er det, det var ikke bare etter 22 juli at folk møtte opp med et blomsterhav og tente lys. Da kong Olav døde var det et blomsterhav og lys i alle kriker og kroker utenfor slottet, lenge før dette også har mennesker funnet slike måter å gi utrykk på sorg og smerte, på omsorg og omtenksomhet.. At det ikke passer for noen, helt greit det, det har jeg full respekt for. Men å gå fra dette til å gi utrykk for overfladiske, hyklerske og falske følelser og mennesker når man møter et fenomen eller mennesker som ikke tenker som hun ja da synes jeg hun beveger seg virkelig innenfor sonen med god margin på å være ufattelig respektløs virkelig tankeløs.

22 juli var et oppgulp uten like av masse folk som latet som om de mente noe eller støttet noe. Sannheten er at de aller fleste var skuffet når det viste seg at det var en nordmann som hadde utført djevelskapen, og ikke en utlending.

Kong Olavs død og blomsterhavet i den forbindelse, kan ikke sammenlignes med 22 juli.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

[Gjest New_Girl]

22 juli var et oppgulp uten like av masse folk som latet som om de mente noe eller støttet noe. Sannheten er at de aller fleste var skuffet når det viste seg at det var en nordmann som hadde utført djevelskapen, og ikke en utlending.

Kong Olavs død og blomsterhavet i den forbindelse, kan ikke sammenlignes med 22 juli.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

Hvordan vet du motivet bak de som uttrykte sorg?

[Japp]

Hvordan vet du motivet bak de som uttrykte sorg?

Godt spurt!

Jeg anser meg ikke som kristen. Men jeg håper inderlig jeg ser igjen de jeg har mistet. For meg så blir sorgen lettere å bære ved å ha dette håpet.

Endret 18. januar 2014 av Japp

[AnonymBruker]

Hvordan vet du motivet bak de som uttrykte sorg?

Når de samme menneskene aldri bryr seg om hverandre og plutselig skal sørge over totalt ukjente mennesker, så sier det sitt.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

[Libertas]

Har selv alltid sagt "Nå har himmelen fått en ny stjerne".

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange av de samme tankene som deg, spesielt i forbindelse med 22. juli. Alt var så pent og pyntelig og verdig at jeg noen ganger måtte ta en pause fra omverdenen. Med tanke på den brutale og grusomme måten disse ungdommene døde synes jeg faktisk de hadde fortjent litt mer sinne og raseri. Litt mer "faen, hvorfor skjedde dette" enn "himmelen har fått en ny engel" eller "det er de beste som dør" og sånt fjas.

(her snakker jeg ikke om de nærmeste pårørende, men om samfunnet generelt)

Anonymous poster hash: d26cb...81a

[Gjest New_Girl]

Når de samme menneskene aldri bryr seg om hverandre og plutselig skal sørge over totalt ukjente mennesker, så sier det sitt.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

De samme menneskene? Omtrent hele landet uttrykte sorg på en eller annen måte etter 22.juli. Fordi du kjenner noen få som kanskje har tvilsomme motiver, så setter du alle andres i tvil også?

[Japp]

Enig.

Og mer har jeg ikke å si i denne debatten. Den har utviklet seg til mobbing av meg av enkelte brukere her inne, og jeg synes det er så trist at man ikke kan diskutere uten å ty til svært ufine personangrep.

Tror du ikke det kan være like vondt for de som skriver hjerter og "nå har himmelen fått en ny engel" å bli karakterisert på den måten du gjør, som du føler nå? Hva gir deg rett til å anta at omtanken de gir ikke er ektefølt?

[AnonymBruker]

De samme menneskene? Omtrent hele landet uttrykte sorg på en eller annen måte etter 22.juli. Fordi du kjenner noen få som kanskje har tvilsomme motiver, så setter du alle andres i tvil også?

Mennesker er så utrolig like, du aner ikke, og egentlig blir jeg skremt over den uvitenheten du fremlegger her.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

[Gjest New_Girl]

Mennesker er så utrolig like, du aner ikke, og egentlig blir jeg skremt over den uvitenheten du fremlegger her.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

Og jeg blir provosert over folk som skal legge føringer for hvordan folk skal sørge eller hva de skal sørge over.

[Juvel]

Tror forøvrig ikke folk tenker så mye over hva de kaller den avdøde. Det er mest for deres egen samvittighet, ikke av genuin empati. Denne tenkegreia er ikke særlig utbredt generelt, i grunn. Folk flest er sauer.

Det er dette jeg tror også.. Jeg tror rett og slett at mange av dem ikke tenker, de vil bare vise sin "sorg" på internett.

[Nefarian]

Når de samme menneskene aldri bryr seg om hverandre og plutselig skal sørge over totalt ukjente mennesker, så sier det sitt.

Anonymous poster hash: 2da4f...d59

Ikke bryr seg om hverandre? Hvilke mennesker er det egentlig du snakker om? Jeg sitter med en sterk følelse av at du har opplevd i overkant mye svik og skuffelser i livet, eller kanskje du rett og slett er av den veldig realistiske typen som ikke er særlig lettrørt og følsom...

Jeg opplevde den kollektive sorgreaksjonen etter Kong Olavs død, og besøkte slottsplassen med lys, som sortkledd tenåring... Selv om 22 juli var av en helt annen kaliber i sin absurde og uforstålige grusomhet, har måten man reagerte på etter disse hendelsene absolutt likheter.

Det er ingen som drar på seg en hyklersk maske av skinnhellighet når de oppsøker impulsive eller arrangerte treff, blomstertog eller markeringer etter slike hendelser. Det ligger i den menneskelige natur å føle behov for å vise sin medfølelse, for å være sammen og for å uttrykke sorg. De aller fleste kulturer har lignende måter å gjøre dette på, ofte på en mer utagerende og intenst måte.

Dette betyr selvfølgelig ikke at det er feil å sitte hjemme, eller føle at disse markeringene ikke passer for deg. Men for at et samfunn skal fungere, er det viktig at de fleste av oss har en relasjonsfølelse til "de andre".

Jeg kjenner til pårørende etter 22 juli, og jeg kjenner overlevende. De satt enormt stor pris på at folk stilte opp i begravelser, i markeringer og i blomstertog, og det selv om man ikke kjente familier som var direkte berørt. De har uten unntak sagt at den kollektive reaksjonen hjalp de i den første perioden, de følte seg ikke så alene i sorgen og i avmakten. Men slike følelser har kanskje ikke betydning for deg?

[Gjest FuturePrimitive]

2. TS virker ny på internettet og overreagerer kraftig.

3. Jeg tror vi må skille mellom mennesketyper her. Jeg kan være tilbøyelig til å tro at du fant mange av disse "englemenneskene" i gatene med rose 22 juli også. Det er samme mennesketype. Stort sett "mainstream", hopper på trender uten å skjønne hvorfor, annet enn at det er det andre gjør. Vi ultrakule og hippe individualister kaller slike mennesker for "sheeple". De går i flokk, reagerer nesten alltid irrasjonellt og alt de gjør og opptar seg med er stort sett irrasjonellt. For å generalisere litt, så er det flere som ser paradise hotel, dekorerer med "LOVE" på veggen som skriver "savner engelen min" enn høyt utdannede og/eller rasjonelle mennesker. Det er ikke dermed sagt at man nødvendigvis er uintelligent når man bruker uttrykk som "engel", men med mindre man er sterkt religiøs, så er det en irrasjonell handling. Det er jo heller ikke så bemerkelsesverdig i og med at store sjokk og forferdelige opplevelser som det å miste et barn ofte/alltid medfører irrasjonell tankegang hos pårørende. Har selv opplevd fæle ting, og irrasjonalitet er ikke til å unngå. Så at mennesker som sørger blir irrasjonelle er ikke noe nytt, og heller ikke noe å nødvendigvis skamme seg over. Selv Darwin skal visst angivelig ha "blitt kristen" på dødsleiet.

Nå har ikke jeg face, men det er betimelig å anta at når du proklamerer ditt barns dødsfall til hele verden gjennom din personlige internettprofil, så kan du heller ikke bestemme hva folk skal skrive tilbake. At folk da "gjør sitt beste" i å uttrykke sympati burde i og for seg være godt nok - selv om det ja blir på mange måter like overfladisk (dersom du er perifer) som et rosetog for mennesker du ikke kjenner.

Det er liksom en del av den nye kulturen/sosiale interaksjonen, at vi på den ene siden er mer innesluttet, ensomme og gir faen, men på den andre siden, pga en vanvittig informasjonsflyt som vi fyller hodene med hver dag så føler vi oss kanskje i større grad knyttet til hverandre som krets/samfunn. Selv om denne følelsen i realiteten er overfladisk og irrasjonell, så virker den ekte for mange. Kanskje den virker ENDA mer ekte i dag, fordi vi lengter etter å føle noe?

Jaja, dette ble ranting..jeg burde heller gå og gjøre noe jeg er flink til - hugge ved f.eks. Men jeg synes TS tar opp en interessant ting, selv om jeg kanskje ikke er helt enig i premissene hennes. Jeg tror årsaken til "englene" og rosetogene er mye dypere enn at folk bare er hykleriske. Jeg tror de sier noe om samfunnet og tiden vi lever i - uten at jeg på noen (åpenbart) god måte klarer å forklare det.

Endret 19. januar 2014 av Alice i Eventyrland

[AnonymBruker]

Bestefar før marken, eller bestefar driver å "pusher" opp gresset, for.eks.

Anonymous poster hash: cbd45...ada

Pushing Daisies?

Anonymous poster hash: 1320e...1cf

[Gjest Sobril]

Hahaha. Har aldri tidligere sett en tråd med SÅ hårsåre folk. Men det er jo off topic i grunn...

Jeg tror ikke folk skal legge seg opp i andres "følelseskladderier". Vi er alle forskjellig, og alle disse som vifter med roser og kaller døde for engler - hva om 95 % av dem virkelig står inne for det de sier og føler sorg for den som er død?

Man kan dissekere meninger og ytringer i fillebiter, men hvordan noen uttrykker seg når kjære og nære dør kan man vel egentlig bare hoppe og drite i?

Hvis jeg kaller noen et rasshøl, så blir vedkommende ALDRI noens rasshøl. Det er i grunn fysisk umulig og strider mot all logikk. Skal vi diskutere dét også?

At noen skal kritisere bruk av subjekt når det kommer til død og sorg, er unødvendig bruk av energi på flisespikkeri (er innmari dårlig på grammatiske begreper, så det er ganske høy prosentvis sjanse at subjektiv er feil begrep her ) .

Endret 19. januar 2014 av Sobril

[Gjest Sitronen]

Når noen kaller andre en engel, så mener de ikke at de er et goddommelig vesen, som er usynlig, har glorie, og flakser rundt i himmelen mens de spiller på harpe.

Substantivet "en engel" blir ofte brukt som et adjektiv, og beskriver et snilt og godt menneske.

"Himmelen" er også et symbol som ofte blir brukt utenfor religiøse settinger.

"Himmelen har fått en ny engel" blir derfor ikke nødvendigvis religiøst betinget, men kun en symbolsk beskrivelse av at et snilt og godt menneske har "byttet bosted".

Jeg kan derfor ikke se noe hyklersk, overflatisk, eller skinnhellig ved en slik symbolsk beskrivelse.

Endret 19. januar 2014 av Sitronen

[Gjest New_Girl]

Tror det er enkelte som er livredde for å være en del av en stor gruppe, det er liksom så kult å være annerledes og gå mot strømmen. Så føler de seg litt bedre ved å kalle alle oss andre hyklerske og sauer. Som om deres følelser er mer legitimt fordi de er i mindretall.

Sikkert de samme som av prinsipp slutter å høre på et band om de havner på topp 20 lista, for da liker de jo noe som alle andre liker. Selv om musikken ikke har forandret seg.

[Gjest Sobril]

Tror det er enkelte som er livredde for å være en del av en stor gruppe, det er liksom så kult å være annerledes og gå mot strømmen. Så føler de seg litt bedre ved å kalle alle oss andre hyklerske og sauer. Som om deres følelser er mer legitimt fordi de er i mindretall.

Sikkert de samme som av prinsipp slutter å høre på et band om de havner på topp 20 lista, for da liker de jo noe som alle andre liker. Selv om musikken ikke har forandret seg.

Godt sagt!

[AnonymBruker]

Å tro at døde blir engler har strengt tatt ikke noe med kristendom å gjøre i snever teologisk forstand.

Det er en forestilling som bedre kan beskrives som folketro, eller til og med en konvensjonell talemåte, ikke noe mer.

Anonymous poster hash: 29713...128

[Gjest Mary Quant]

Selvfølgelig. Men om jeg hadde mistet et barn, og jeg hadde vært en offentlig perosn på sosiale medier, så hadde hadde det ikke hjulpet min sorgprosess om noen kalte min avdøde en engel. Jeg hadde rast om det var mitt barn, jeg hadde klikket.

Men tråden her handler om bl.a utenforstående som kaller døde barn engler. Jeg snakker ikke om forelde og nære; jeg snakker om denne kollektive sorgen med hjerter på FB; " nå er hun en engel, og hun har kommet hjem", og stearinlys i vindu og .

Ok. Det jeg vil frem til. Er vi blitt et mer empatisk og nærere samfunn? Bryr vi oss mer om naboen som ser ut til å skrante litt? Reiser vi oss for tydelig skøpelige menn på bussen? Hjelper vi barnevogner og mødre ut? Slår vi av en prat med et menneske som det er tydelig at har problemer og som er kontaktsøkende?

Er ikke det mer proaktivt enn å sette <3<3<3 på FB?

Jeg mistet min mor i veldig ung alder - i tiden lenge før internettets inntreden. Den gang opplevde jeg mange forskjellige reaksjoner. Noen få kom til meg og gav meg en god klem, noen sendte meg blomster og kort og så var det de som kom til meg og spurte hva som hadde skjedd og hvordan jeg hadde det. Så var det de jeg aldri slutter å forundre meg over - de som virkelig skuffet meg ... det var de som unngikk meg, som tydeligvis var mer redd for å ikke opptre riktig så de valgte å unngå meg ... DET var det verste.

Jeg betegner meg ikke som en religiøs person, men etter at mor døde så har jeg funnet stor trøst i å tenke på at mor sitter et sted "i himmelen" og følger med på hverdagen min og mine barns. Og jeg er temmelig sikker (og finner stor trøst i) å tenke på at en gang så vil jeg møte igjen alle mine kjære som jeg mistet så altfor tidlig. Ingen ateist på denne jord skal noensinne få meg til å tro noe annet.

Hvorfor henge seg opp i hva andre kaller sine kjære som de har mistet?

Vi har fått andre arenaer for våre liv. Klart at nå er det enklere å vise medfølelse skriftlig enn "face-to-face". Man kondolerer mennesker man kanskje ikke ville kondolert i virkelighetens verden. Men hva gjør det? Mener du at man kan vise sin medfølelse for mye? At internett gjør at for mange bryr seg? Forstår ikke helt hva du mener. Jeg ser på internett som et tillegg til hverdagslivet ... internett gir de som er "litt fjernere" en mulighet til å vise sin medfølelse ... og det er da ikke feil, vel?