Når barn blir engler

[skreppamedleppa]

Jeg tror de bare henger seg på massesuggesjonen, Ozelot. Og det er akkurat det jeg også synes er litt hyklerisk.

Nå slenger jeg ut noe som jeg ikke burde; men jeg tror mange av dere som hjerter, smerter, og skriver "himmelen har fått en ny engel" kun gjør det for deres egen samvittighet. Det er ikke genuin empati det dere deler. Og akkurat det er greia med sosiale media: slenge på noen hjerter, engler. Og så kan dere gå videre med deres liv.

For meg føles dette hyklerisk. Og overfladisk. Og ikke minst veldig distantsert.

Nå har du jo tross alt fått et svar her fra en mor som mistet sitt barn og bruker sosiale medier som verktøy for sorgen sin, du skriver også tilbake til hun at "men det er viktig å tenke på at vi har forskjellige behov for hvilket uttrykk omsorgen skal ha.". Men hennes måte er mer feil enn din måte å takle sorgen på selv om du skriver at folk har forskjellige behov for omsorg??

Det forteller meg egentlig at du har en ganske formanende tone om at det finnes et enkelt fasitsvar på hvordan mennesker skal og bør takle sorg og alle andre som takler det på en annen måte er hyklerske og overfladiske. Trist at du tenker sånn er min konklusjon.

[ini]

Jeg tenker at de som sørger skal få lov til å kalle barna sine for engler hvis de vil det.

[Nefarian]

Og det jeg irriterer meg over er alle de som er ateister og er så utrolig sta på det området, hakker på de som faktisk tror på noe godt, og kaller dem tullinger, hjernevasket, eventyr osv ....

Man kan godt si at religiøse prakker på andre med sin religion, men fy f .... så mange ateister som gjør det samme.

Men kjære deg, det må da være lov å si at det å tro på noe overnaturlig eller oppdiktet er snålt? Eller at for oss er koranen og bibelen vakre (men også grusomme) eventyr. Jeg er helt enig at det er respektløst å kalle noen med en gudstro for tullinger, men man kan si at en religion kan være tullete.

De aller fleste mennesker på denne kloden tror på en eller flere guder, profeter eller på den religiøse, filosofiske læren, buddismen. Det er et menneskelig trekk at man prøver å finne en logikk og mening i tilværelsen, og at man føler seg sterkt knyttet til den tro og overbevisning man lærer seg fra tidlig barnealder. Dette har mye med tilhørighet og kultur å gjøre også.

I Norge har mye av "standard kristentro" forsvunnet, til fordel for alternativ tenkning. Man tror på spiritisme, på åndenes makt på healing, mystiske energifelt og engler. Englene har på en måte blitt gjennoppdaget etter prinsesses engleskole. Dog en litt annen type engler enn de orginale bibelske som kunne være brennende engler med okse og løveansikt, eller medhjelpere ved oppstandelsen, som samler inn menneskelegemenes spredte levninger.

Problemet er vel at der noen synes "himmelen har fått en ny engel" er en vakker metafor, og noen føler det er en kristen virkelighet, vil andre igjen tenke at denne setningen blir veldig feil i forhold til deres tap av et barn.

Jeg tenker at vi alle kan være litt forsiktige, og velge ord med omhu, så lenge man ikke kjenner de pårørendes livssyn og betrakninger rundt dette.

[AnonymBruker]

Barn blir ikke engler uten videre. Statistisk sett er fler barn i verden som ikke kristne enn dem som er. Så de fleste barn tror jeg blir sendt rett til helvete som smådjevler.

Anonymous poster hash: cda9a...93d

Fantastisk kommentar

Anonymous poster hash: 383d0...1cf

[Gjest Citronella]

Jeg tenker at de som sørger skal få lov til å kalle barna sine for engler hvis de vil det.

Selvfølgelig. Men om jeg hadde mistet et barn, og jeg hadde vært en offentlig perosn på sosiale medier, så hadde hadde det ikke hjulpet min sorgprosess om noen kalte min avdøde en engel. Jeg hadde rast om det var mitt barn, jeg hadde klikket.

Men tråden her handler om bl.a utenforstående som kaller døde barn engler. Jeg snakker ikke om forelde og nære; jeg snakker om denne kollektive sorgen med hjerter på FB; " nå er hun en engel, og hun har kommet hjem", og stearinlys i vindu og .

Ok. Det jeg vil frem til. Er vi blitt et mer empatisk og nærere samfunn? Bryr vi oss mer om naboen som ser ut til å skrante litt? Reiser vi oss for tydelig skøpelige menn på bussen? Hjelper vi barnevogner og mødre ut? Slår vi av en prat med et menneske som det er tydelig at har problemer og som er kontaktsøkende?

Er ikke det mer proaktivt enn å sette <3<3<3 på FB?

[Gjest Citronella]

Nå har du jo tross alt fått et svar her fra en mor som mistet sitt barn og bruker sosiale medier som verktøy for sorgen sin, du skriver også tilbake til hun at "men det er viktig å tenke på at vi har forskjellige behov for hvilket uttrykk omsorgen skal ha.". Men hennes måte er mer feil enn din måte å takle sorgen på selv om du skriver at folk har forskjellige behov for omsorg??

Det forteller meg egentlig at du har en ganske formanende tone om at det finnes et enkelt fasitsvar på hvordan mennesker skal og bør takle sorg og alle andre som takler det på en annen måte er hyklerske og overfladiske. Trist at du tenker sånn er min konklusjon

Formanende tone? Jeg ønsker en objektiv debatt, hvor det selvfølgelig er lov å bruke egne erfarte opplevelser. Jeg har fått mange svar, og jeg tar alle svar med meg. Både her og på PM.

Når det er sagt; Du er lite sjarmernendemedleppa med den "nå-skal-jeg-redde-alle" -tonen din.

Jeg har intet fasitvar med det å takle sorg. Jeg er kun nysgjerrig og ydmyk. Og jeg ønsket at denne tråden skulle bli verdig og opplysende uten drittslenging.

Endret 18. januar 2014 av Citronella

[skreppamedleppa]

Formanende tone? Jeg ønsker en objektiv debatt, hvor det selvfølgelig er lov å bruke egne erfarte opplevelser. Jeg har fått mange svar, og jeg tar alle svar med meg. Både her og på PM.

Når det er sagt; Du er lite sjarmernendemedleppa med den "nå-skal-jeg-redde-alle" -tonen din.

Jeg har intet fasitvar med det å takle sorg. Jeg er kun nysgjerrig og ydmyk. Og jeg ønsket at denne tråden skulle bli vedig og opplysende uten drittslenging.

Jeg redd alle.. nei nå må du rulle inn, jeg svarte deg på det innlegget med en like frisk tone som det du har "dette gjøre kun av egen samvittighet, dette er overfladisk og tullete, bla, bla, bla" svaret ditt. Jeg har heller ingen fasitsvar med hvordan man takler sorg, det har jeg gitt meget klart utrykk for her i denne diskusjonen og nettopp derfor mener jeg også at det å si at folk enten utenforstående eller nære pårørende som skriver hjerter på fb eller blogger er hyklerske blir noe feil og milevis fra definisjonen på ydmyk.

[fuksia]

Jeg tenker at om noen mister et barn så må de få lov å sørge på den måten som føles naturlig for dem, så får vi andre ta føring fra dem og gjøre det vi tror vil hjelpe.

Jeg tror at for noen så vil det at noen tenker på dem og viser det med hjerter eller kommentarer på Facebook, det er kanskje ikke så mye men det er bedre enn ingenting. Jeg tror mange ikke helt vet hva de skal si til noen som har mistet noen, og da blir det gjerne til at man ikke sier noenting.

Besteforeldrene mine er døde, og i tiden etterpå ble det i familien min en god del religiøst snakk om at vi kom til å se de igjen i himmelen og sånne ting. For meg var det tungt, fordi jeg tror ikke på det, og hver gang noen så noe sånt ble jeg minnet på at jeg aldri kom til å se de igjen. Jeg skjønner at det er trøstende for de som tror på det, men jeg skjønner ikke hvorfor de absolutt måtte si sånt til meg.

[Gjest Citronella]

Jeg redd alle.. nei nå må du rulle inn, jeg svarte deg på det innlegget med en like frisk tone som det du har "dette gjøre kun av egen samvittighet, dette er overfladisk og tullete, bla, bla, bla" svaret ditt. Jeg har heller ingen fasitsvar med hvordan man takler sorg, det har jeg gitt meget klart utrykk for her i denne diskusjonen og nettopp derfor mener jeg også at det å si at folk enten utenforstående eller nære pårørende som skriver hjerter på fb eller blogger er hyklerske blir noe feil og milevis fra definisjonen på ydmyk.

Leste du det første innlegget mitt?

Eller kom du inn i denne tråden kun for å ødelegge en allerede temmelig ålreit debatt?

[skreppamedleppa]

Leste du det første innlegget mitt?

Eller kom du inn i denne tråden kun for å ødelegge en allerede temmelig ålreit debatt?

Jeg leste, jeg svarte, jeg leser og jeg svarer og du fortsetter.. Du skrev "jeg burde vel egentlig ikke si dette men"... så fortsatte du.. Når du oppretter en tråd her, eller svarer i tråder så må du også forvente svar som ikke stryker deg medhårs men møte ulike synspunkter det tror jeg også du forventet å få når du skrev det innlegget i og med at du begynte det innlegget slik du gjorde.

Jeg står fult og helt innenfor at det å fortelle andre at de er hyklerske fordi de ikke deler dine tanker og meninger omkring temaet sorg ikke har noen ting med ydmykhet eller en objektiv diskusjon å gjøre. Eller var tråden temmelig ålreit fordi de fleste var enige med deg, helt til noen sa noe annet? I så tilfelle er det ikke en debatt du ønsker deg, men at alle skal være enige med deg.

[Frk.K]

Jeg er ikke særlig kristen selv. Derimot håper jeg virkelig at man får møte en kjær som vi har mistet engang i fremtiden, om det så er i the afterlife eller hva det er. Det er nok bare en liten trøst i det for noen..

[Gjest Citronella]

Jeg leste, jeg svarte, jeg leser og jeg svarer og du fortsetter.. Du skrev "jeg burde vel egentlig ikke si dette men"... så fortsatte du.. Når du oppretter en tråd her, eller svarer i tråder så må du også forvente svar som ikke stryker deg medhårs men møte ulike synspunkter det tror jeg også du forventet å få når du skrev det innlegget i og med at du begynte det innlegget slik du gjorde.

Jeg står fult og helt innenfor at det å fortelle andre at de er hyklerske fordi de ikke deler dine tanker og meninger omkring temaet sorg ikke har noen ting med ydmykhet eller en objektiv diskusjon å gjøre. Eller var tråden temmelig ålreit fordi de fleste var enige med deg, helt til noen sa noe annet? I så tilfelle er det ikke en debatt du ønsker deg, men at alle skal være enige med deg.

Jeg skjønner faktisk ikke hva du vil frem til. Hvor får du du fra at jeg vil strykes medhårs? Du konstruerer nå noe som jeg ikke har ment eller sagt. Og jeg skal ikke spekulere i dine intensjoner med å gjøre det.

Jeg er ikke født i går, så du behøver ikke belære meg diskusjonsteknikk og vice versa. Og når jeg leser gjennom tråden jeg startet, så er du den eneste som med din ultrakule og hippe måte å svare på som på sett og vis og ødelagt tråden. Jeg ønsker en debatt. Men en saklig debatt. Og jeg mener det er hyklerisk å snakke om engler og himler om man ikke er troende.

[Silfen]

Jeg tror ikke man må være religiøs for å "tro" på engler. Jeg har hørt folk si at engler er noen som passer på de, som de føler trygghet rundt. Men sjeldent hører jeg folk snakke om engler i en religiøs setting.

Jeg har aldri snakker om avdøde som engler, men når folk mister et barn, vel, da endres spillereglene altså. Det kunne ikke falt meg inn i mine villeste fantasier, som den temmelig hardbarkede ateisten som jeg er, å disse folks bruk om engler om sine eller andres avdøde barn, hvor enn unaturlig det føles for meg pr dags dato å bruke samme ordet. Det er rett og slett en no go zone. Til og med jeg skjønner at her holder man godt kjeft og lar de sørge som de vil og bruke de ordene som de vil.

[Gjest Citronella]

Jeg tror ikke man må være religiøs for å "tro" på engler. Jeg har hørt folk si at engler er noen som passer på de, som de føler trygghet rundt. Men sjeldent hører jeg folk snakke om engler i en religiøs setting.

Jeg har aldri snakker om avdøde som engler, men når folk mister et barn, vel, da endres spillereglene altså. Det kunne ikke falt meg inn i mine villeste fantasier, som den temmelig hardbarkede ateisten som jeg er, å disse folks bruk om engler om sine eller andres avdøde barn, hvor enn unaturlig det føles for meg pr dags dato å bruke samme ordet. Det er rett og slett en no go zone. Til og med jeg skjønner at her holder man godt kjeft og lar de sørge som de vil og bruke de ordene som de vil.

Var det et implisitt svar til meg? Om at jeg disser mennesker som omtaler sine avdøde barn som engler?

[skreppamedleppa]

Jeg skjønner faktisk ikke hva du vil frem til. Hvor får du du fra at jeg vil strykes medhårs? Du konstruerer nå noe som jeg ikke har ment eller sagt. Og jeg skal ikke spekulere i dine intensjoner med å gjøre det.

Jeg er ikke født i går, så du behøver ikke belære meg diskusjonsteknikk og vice versa. Og når jeg leser gjennom tråden jeg startet, så er du den eneste som med din ultrakule og hippe måte å svare på som på sett og vis og ødelagt tråden. Jeg ønsker en debatt. Men en saklig debatt. Og jeg mener det er hyklerisk å snakke om engler og himler om man ikke er troende.

Silfen svarte så jæklig bra her at jeg lar meg selv være så ultrakul og hippe at jeg siterer hun

"Jeg har aldri snakker om avdøde som engler, men når folk mister et barn, vel, da endres spillereglene altså. Det kunne ikke falt meg inn i mine villeste fantasier, som den temmelig hardbarkede ateisten som jeg er, å disse folks bruk om engler om sine eller andres avdøde barn, hvor enn unaturlig det føles for meg pr dags dato å bruke samme ordet. Det er rett og slett en no go zone. Til og med jeg skjønner at her holder man godt kjeft og lar de sørge som de vil og bruke de ordene som de vil."

Du disser folk sin sorg prosess, og deres måte og tenke på for meg så synes jeg det er ukult og uhippe gjort..

For ja du gjør det.

Sånn, har du ikke forstått det til nå så kommer du ikke til å forstå det heller.

[Gjest Citronella]

Silfen svarte så jæklig bra her at jeg lar meg selv være så ultrakul og hippe at jeg siterer hun

"Jeg har aldri snakker om avdøde som engler, men når folk mister et barn, vel, da endres spillereglene altså. Det kunne ikke falt meg inn i mine villeste fantasier, som den temmelig hardbarkede ateisten som jeg er, å disse folks bruk om engler om sine eller andres avdøde barn, hvor enn unaturlig det føles for meg pr dags dato å bruke samme ordet. Det er rett og slett en no go zone. Til og med jeg skjønner at her holder man godt kjeft og lar de sørge som de vil og bruke de ordene som de vil."

Du disser folk sin sorg prosess, og deres måte og tenke på for meg så synes jeg det er ukult og uhippe gjort..

For ja du gjør det.

Sånn, har du ikke forstått det til nå så kommer du ikke til å forstå det heller.

Vis meg eksempler til hvor jeg "disser" (idiotord) noens sorgprosess? Forøvrig finner jeg ikke noe fornuftig i det du skriver, og du har faktisk klart å ødelegge denne tråden med dine personangrep mot meg. Om du leser mitt første innlegg, så sier jeg noe om MIN sorg. Og MIne opplevelser. Og at jeg ønsker en skalig debatt.

Selv om du er tøff, ung og umoden og muligens tatovert i leppa, så kan du vel utvise folkeskikk? Og ha respekt for mennesker ( du dømte meg resolutt som en medhårsstryker, og du konstruerte meninger jeg aldri har ytret).

[skreppamedleppa]

Vis meg eksempler til hvor jeg "disser" (idiotord) noens sorgprosess? Forøvrig finner jeg ikke noe fornuftig i det du skriver, og du har faktisk klart å ødelegge denne tråden med dine personangrep mot meg. Om du leser mitt første innlegg, så sier jeg noe om MIN sorg. Og MIne opplevelser. Og at jeg ønsker en skalig debatt.

Selv om du er tøff, ung og umoden og muligens tatovert i leppa, så kan du vel utvise folkeskikk? Og ha respekt for mennesker ( du dømte meg resolutt som en medhårsstryker, og du konstruerte meninger jeg aldri har ytret).

Altså..

Nei forresten jeg gir opp, når det er så lite evne til å ta til seg folks reaksjoner på det du skriver og du sitter såpass fast i det enorme glasshuset ditt og kaster steiner så er det ikke så mye til håp.

[Gjest Citronella]

Altså..

Nei forresten jeg gir opp, når det er så lite evne til å ta til seg folks reaksjoner på det du skriver og du sitter såpass fast i det enorme glasshuset ditt og kaster steiner så er det ikke så mye til håp.

Du er fryktelig frekk. Heldigvis er jeg voksen og kan takle slike som deg

[skreppamedleppa]

Du er fryktelig frekk. Heldigvis er jeg voksen og kan takle slike som deg

Ok, flott det,

Du har klusset til din egen tråd, seilt under falsk flagg med at du er ydmyk og forståelsesfull når du egentlig ikke har peiling på hva det betyr, du setter deg om noe til doms over andres vokabular og følelser når det om noe er det siste man tenker på når man er i sorgfasen og spesielt etter ens eget barn er død noen ingen av oss to heldigvis vet hvordan føles, mens du mener det er klissete, og overfladisk.

Det er en mor (det er sikkert mange, men spesielt ei her inne på kg som har laget en dagbok som handler da hun mistet barnet sitt for ei stund siden, det var mange klemme smileys og hjerter i den dagboken, men du mener fremdeles at det er overfladisk? Det er flott at du er voksen, men jeg lurer på om du er moden når du har disse meningene dine.

For all del, om du virkelig tror at jeg bryr meg om at du er voksen nok til å takle at ikke alle ser din side av saken eller ei er meg klekkende likegyldig. Men jeg ser at alder til tross at du ikke forstår det pip av hva jeg og andre prøver å si så jeg tror det er like matnyttig å bare si ok til deg og jatte i vei, så ja det er flott at du er voksen nok til å takle at andre har andre meninger enn deg selv.

Endret 18. januar 2014 av skreppamedleppa

[Gjest Vampen]

Nei, det er ikke nytt. Denne ordbruken har ikke noe med 22. juli, ulykker eller media å gjøre. Altså er det heller ingen "massesuggesjon" på gang. Å omtale døde barn som engler har blitt gjort lenge, men "andre" får ikke nødvendigvis øye på det før det blir synlig i forbindelse med større hendelser.

Nei, det handler ikke automatisk om religion. Det gjør sikkert det for noen, men for mange handler det nok om å finne ord som er "finere" og mindre vonde. Jeg er en englemamma høres mindre brutalt ut enn ungen min døde. På samme måte omtaler også en del graven som hagen, hagen til barnet mitt kontra graven til barnet mitt. Det er også mange som bruker englefigurer og lignende som symbol på barnet, uten å nødvendigvis tro på himmelske og religiøse engler av den grunn. Sommerfugler er et annet symbol.

Kort sagt, det handler om å finne ord, uttrykk og symboler som er vakrere og mindre vonde, for å beskrive et tap, en sorg og en situasjon, som er stygg, fæl og vond.