Jobbe på psykoseavdeling

[AnonymBruker]

Hei!

Noen her som jobber på/har jobber på psykoseavdeling og vil skrive litt om hvordan er?

Hvilken stilling hadde du (vernepleier, sykepleier, assistent osv)? Hva besto arbeidet i? Hvordan er det å arbeide med personer som er i en psykose? Hvilke metoder brukte du i arbeidet? Hvordan taklet du/dere pasienter som var urolige, utagerende osv.?

Setter stor pris på alle svar

Skal selv begynne på psykoseavdeling nå som vernepleier på åpen avdeling, så jeg håper på mange svar. Gleder meg veldig, samtidig som jeg er veldig spent (har bare erfaring fra allmennpsykiatri, og der var det få med psykose)

Så fyr løs med alt dere tenker er viktig for meg å vite og erfaringer dere har

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[AnonymBruker]

Gleder meg til å lese svarene som forhåpentligvis begynner å kommer inn i løpet av morgendagen. Jeg hadde satt utrolig stor pris på det, så håper det er noen her som har jobbet med personer med psykotiske lidelser

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[AnonymBruker]

Ingen som har jobbet på psykoseavdeling??

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[AnonymBruker]

Ingen som har jobbet på psykoseavdeling??

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

Jeg har vært innlagt flere ganger på pskoseavdeling Kanskje eg kan gi deg noen svar på noe.....?

Anonymous poster hash: c9003...d99

[AnonymBruker]

Ja, veldig gjerne Hvordan synes du det var der? Hvordan var personalet? osv

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[AnonymBruker]

Skal du ikke svare alikevell AB?

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[AnonymBruker]

Skal du ikke svare alikevell AB?

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

Joda, internettet mitt er litt ustabilt, så det virker ikkje alltid;-)

På den psykoseavdelingen eg var innlagt synes eg det var veldig bra.

Det var en post(avd.) som tok imot pasienter som var overført frå mottaksposten, og de som ble overført her hadde i hovudsak en psykoselidelse, men de tok også imot andre pasientgrupper når det var den posten som hadde best kapasitet akkurat da for eksempel.

Det er selvsagt forskjeller på psykoseposter rundt om i landet, men på det sykehuset eg var innlagt vet eg at mange synes at det er en av de beste postene på bygget. Og det er mye på grunn av personalet og ledelsen. Mange av pasientene er jo veldig dårlige når de kommer det kan jo prege dem mye, og det er også et eget skjermet avsnitt. Har ikkje lyst til å skrive veldig mye om hvordan dagene var i frykt for å bli gjenkjent, men personalet fokuserte mye på mestring og at en skulle lære hvordan man skulle håndtere sykdommen best mulig, og det var også mye medisinsnakk. Akkurat det med medisiner er ikkje eg veldig positiv til da, fordi eg opplever at det ikkje virker i tillegg til at man ofte får en haug med bivirkninger. Tja. Av og til er det turer, kanskje en gang i uka, der en drar litt lengre enn bare små gåturer i nærheten. Det var også fleire aktivitetstilbud før, men pga innsparinger ble det mye mindre av dette. Bl.a forsvant aktivitøren. Det er ulike psykologer og leger, hver pasient får sin behandler som en gjerne snakker med 1-2 ganger i uka. En gang i uka er det "vaskedag", en gang i uka går alle behandlere rundt på rommene på "legevisitt". Man får sine hovedkontakter blant miljøpersonalet som jobber der som har ansvaret for å følgje deg spesielt opp, og som man før som sin kontaktperson om de er på jobb. På avd jobber det sykepleiere, vernepleiere, assistenter og det er ofte studenter. I tillegg er det en prest på huset som man kan snakke med om man vil, og det jobber en sosionom som hjelper med bustad, nav, arbeid, familie osv. Det er en person på avd som har spesielt ansvar for å følgje opp om det er barn som pårørende. På den avdelingen eg var kunne man ha besøk når som helst, bare man avtalte, men selvsagt ikkje for sent på kvelden. Det skulle være ro kl.11, 12 i helgene. Og man kunne se tv eller fem, når som helst i helgene. Måltider 4 ganger til dagen, på dagtid var det kjøkkenassistent, middagen fikk man frå felleskjøkkenet på sykehuset. Om man fikk gå ut alene eller ikkje kom an på hvor dårlig en var. Det var både tvangsinnlagte og frivillig innlagt. Om det var behov for det ble det brukt tvang, f.eks belteseng. Men personalet var opptrent i å "lese" situasjoner og klarte stort sett å unngå det. Eg har både blitt tvangsmedisinert, lagt i belter og vært tvangsinnlagt. Det var låste dører på avdelingen. Hvor lenge en var innlagt var selvfølgelig avhengig av kva behovet var, men det var kanskje vanlig med 3 måneder. Men noen var innom noen døgn, andre gjerne et år. Men som sagt. Alt avhenger av personalet. Og de var flinke, omsorgsfulle og visste kva de drev med. Ledelsen også. Tja, noe mer du lurer på?

Anonymous poster hash: c9003...d99

[AnonymBruker]

Og så var det en slags "kosesamling" på slutten av uka. Assistenten lagde noe godt, man satt gjerne saman i stua. Og det var også en musikkterapeut på bygget og fysioterapeut, noen fikk tilbod om det. Alle hadde eget rom med bad.

Anonymous poster hash: c9003...d99

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar AB! Kan du beskrive litt mer hva personalet konkret gjorde for at det ble en positiv opplevelse for deg? Da tenker jeg i forhold til kommuikasjon. Vil gjerne gjøre en best mulig jobb, og synes det er lærerikt å høre andre fortelle, så kom gjerne med eksempel på det, om du vil

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[Silkepiken]

Tusen takk for svar AB! Kan du beskrive litt mer hva personalet konkret gjorde for at det ble en positiv opplevelse for deg? Da tenker jeg i forhold til kommuikasjon. Vil gjerne gjøre en best mulig jobb, og synes det er lærerikt å høre andre fortelle, så kom gjerne med eksempel på det, om du vil

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

Hmm, kan prøve.

De var oppriktig interessert i å lære meg å kjenne, for å vite hvordan de best mulig kunne hjelpe meg å mestre ting. Vet ikkje om det ga noen mening, men de brukte tid på å identifisere situasjoner som var vanskelig for meg, og kva eg kunne gjøre for å mestre de. F.eks, var det tider på døgnet som var vanskeligere enn andre, vaktskifte f.eks, spesielle dager, var det vanskelig for meg å være alene, var det best med døra open, ect. Og så kartla de kva som kunne hjelpe da. Se tv, ta en dusj, høre på musikk, snakke med personal, ringe en en bekjent, ha døra open osv.

De som brukte seg sjølv, var oppriktige og ærlige, personlige utan å være private var de eg fikk mest tillit til. Eks. kunne vi snakke om helt vanlige ting, om hverdagslige ting, interesser, tidligere jobber, hvor de kom frå om de hadde flyttet noen gang, tvprogrammer osv. Fleire brukte humor når det passet. Men det kommer vel an på både personalet og pasienten om det er riktig.

Når de merket at eg ble usikker, redd, fikk masse psykosesymptomer, tok de til en viss grad kontroll for meg, og sa gjerne at slik og slik blir det, så slipper du å velje. Eks. skulle de komme oftere inn til meg, ville jeg ha kveldsmat, skulle eg dra på perm, når eg fikk tanker om at eg ville skrive meg ut osv. De hjalp meg gjerne med å klare å gjennomføre ting ved at de ga meg en «oppskrift», eks. når du våkner skal du gå på badet, da må du først finne klede, så pusser du tennene, så går du i dusjen om tar sjampo i håret osvosv, når eg var veldig dårlig så klarte eg liksom ikkje organisere nok i tankene til å klare å gjennomføre, det stoppte gjerne opp, da var det greitt å ha en plan.

Tja, vet ikkje helt kva meir eg skal skrive….bare spør om du lurer på noe meir J

[Silkepiken]

Filler, gløymte å trykke på AB. Jaja. Hmm, kanskje det noko som moderator kan redigere mon tro.....?

Endret 22. januar 2014 av Silkepiken

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Det er interessant å lese og jeg vil ta det med meg videre

Ps: Sikkert noen moderatorer som kan endre til anonym. Går det an at du sender de en melding kanskje?

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[Gjest Blomst83]

Den beskrivelsen der er jo lik sånn det er på "vanlige" akuttposter,så det virker ikke som om det er noe anderledes på en psykose avd

[AnonymBruker]

Nei, det er nok mye som er likt vil jeg tro Der jeg skal begynne er det åpent og alle er innlagt frivillig.

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[Silkepiken]

Nei, det er nok mye som er likt vil jeg tro Der jeg skal begynne er det åpent og alle er innlagt frivillig.

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

Nei, det er nok mye som er likt vil jeg tro Der jeg skal begynne er det åpent og alle er innlagt frivillig.

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

Er det kanskje en post som har meir rehabiliteringsfokus kanskje? Er det en spesiell aldersgruppe?

Har vært litt innlagt på en rehab.post også ser du, og der var det jo ein god del anderledes.

Skjønner om du ikkje har lyst til å svare, om det blir for detaljert.

[AnonymBruker]

Ja, dette er en psykose rehabiliteringspost, fra 18 år og oppover. Hvordan var det annerledes der? Blir veldig glad om du vil fortelle hvordan det var der

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[AnonymBruker]

Veldig mangen av pasientene er innlagt i flere måneder.

Anonymous poster hash: 4886e...dcc

[Gjest Badabing]

Jeg har arbeidet litt i psykiatrien. Den ene perioden på en kortsiktig rehabiliteringsenhet (6-12 mnd) for pasienter med psykoser, og ellers på en langtidsavdeling. Disse to var veldig forskjellige og hadde helt ulikt fokus. Jeg arbeidet som assistent, men følte jeg fikk være med på mye likevel. Det var et godt og støttende miljø.

På korttidsavdelingen var det mye arbeid med individuell plan, og de var svært gode på tverrfaglighet. Hadde jevnlige, felles møter med psykolog, psykiatriske sykepleiere, sosionom, psykiater, hjelpepleiere og ergoterapeut. Det var stor takhøyde for å ta opp vanskelige situasjoner, og hvordan vi kunne få et bedre samarbeid med pasienten. Noen pasienter hadde enorme planer, mens andre f.eks hadde som dagsplan at de skulle vaske hendene foran hvert måltid. Det ble brukt en del kognitiv terapi, angstreduserende teknikker og eksponeringstrening. Veldig spennende og givende å se hvordan pasientene faktisk ble bedre og etter hvert gradvis trent til å reise hjem og greie seg selv med riktig medisinering og god oppfølging.

Langtidsavdelingen var helt annerledes. Der hadde vi noen hvor det var en til en 24 timer i døgnet, mens andre greide seg litt bedre. Følte det kanskje skjedde litt lite rundt disse pasientene, de ble litt institusjonaliserte. Dagene kunne føles litt like, og jeg følte innimellom at ingen hadde lyst til noe. Var veldig moro da jeg til slutt fikk med meg en pasient i kirken, eller en annen til å stå på skøyter. Men synes kanskje de tenkte litt lite helhetlig, etter hvert ble det mer fokus på somatikken rundt overvekt og røyking enn det ble på de underliggende problemene. Så har jo også korttidsavdelinger noe bedre økonomi vil jeg tro.

[Gjest Badabing]

Har du forresten lest denne?

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=52597

Jeg lånte den av en annen på avdelingen der jeg jobbet. Den var veldig enkel og fin, og prinsippene kan passe mange psykisk syke.

Jeg jobber ekstravakter på sykehjem nå mens jeg studerer, og har brukt de samme prinsippene i møte med gamle mennesker med angst eller delir, med hell. Så jeg synes jeg fikk en del fornuftig ut av den.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og boktips, Badabing! Veldig kjekt at du tok deg tid til å skrive. Jeg skal absolutt sjekk e ut den boken der!

Anonymous poster hash: 4886e...dcc