Blir bare reddere og reddere for alt...hva skjer?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg begynner å gå fra forstanden og trenger virkelig hjelp til å finne ut hvordan jeg kan takle dette.

Jeg er et normalt og oppegående kvinnemenneske på 28 år, driver på med høyere utdanning, har samboer, jobber, mange venner, trener og er...ja...helt normal.

Jeg har ingen psykiske problemer, fungerer godt i hverdagen og helsa er god. Har absolutt ingenting å klage på og er veldig fornøyd med livet mitt.

Men det siste året har jeg kjent på mer og mer redsel. Slik redsel som gjør at det knyter seg i magen, jeg får ikke sove og jeg er redd for å dø. Hva er det som skjer?

Jeg har flydd verden rundt, men det siste året har jeg blitt livredd for å fly - det blir verre for hver gang. Jeg kan plutselig bli redd for jordskjelv, tsunami (bor ikke i Norge for øyeblikket), terrorister, synkehull...

Jeg var veldig deprimert fra jeg var 15-25, men de siste årene har jeg hatt det så utrolig bra - gjør det bra på skolen, i arbeidslivet, funnet mannen i mitt liv, venner osv.Er jeg så redd fordi jeg endelig har noe å leve for? Noe jeg ikke vil dø fra?

Det er så utrolig slitsomt å plutselig bli redd for noe så lite sannsynlig. Jeg er ikke redd for døden egentlig, alle skal jo dø engang, men likevel så får jeg disse følelsene. Må presisere at jeg ikke lar skrekken hindre meg (enda), men hva om den gjør det? Gått så langt at jeg må ta innsovningstabletter på fly for å klare å slappe av og er på gråten med en gang det er bittelitt turbulens.

Vurderer å prøve hypnose, noen som kan anbefale det eller andre ting? Gikk til psykolog da jeg var yngre, men det var absolutt ikke noe for meg. Har prøvd å puste med magen, høre på musikk, distrahere meg selv...men nei.

Kan dette bare være en fase eller hva gjør jeg? Jeg vil jo ikke være redd!

Hilsen reddharen

Anonymous poster hash: 9015e...cd4

[AnonymBruker]

Å trene kan hjelpe mye med angst. Har slitt mye med samme type angst selv. Gikk til psykolog, men det ble ikke bedre før jeg fikk medisin og begynte å trene.

Anonymous poster hash: fdc36...79b

[AnonymBruker]

Å trene kan hjelpe mye med angst. Har slitt mye med samme type angst selv. Gikk til psykolog, men det ble ikke bedre før jeg fikk medisin og begynte å trene.

Anonymous poster hash: fdc36...79b

Så det er angst? Jeg som aldri har vært i nærheten av noe sånt før...jeg har begynt å trene igjen nå, så håper det virker! Vil aller helst unngå medisin. Takk for svar

I natt våknet jeg og hørte bølgene slå mot stranden...og jeg begynte å tenke på varslingssystemet for tsunami og whatnot. Lå der redd i 2 timer før jeg fikk sove bittelitt.

Samboeren min er lege, men jeg vil virkelig ikke snakke med ham om dette. Vi snakker sammen om alt, men jeg synes dette er så innmari teit og latterlig. Det er jo større sjanse for at jeg dør av å falle ned trappa eller spidde meg på kosteskaftet!

Åh, jeg føler meg så teit!

Noen fler som har innspill? Setter pris på alt!

Anonymous poster hash: 9015e...cd4

[AnonymBruker]

Informasjonsoverload! Det er i alle fall min teori.

Vi* får så mye informasjon gjennom media hele tiden, at vi klarer ikke prosessere det på en ordentlig måte.

Vi blir engasjert i alt, hele tiden, og det blir nesten som det rammer oss selv, og vi klarer ikke unngå å vente på hva som kommer neste gang.

For meg hjalp det å distansere meg fra alle katastrofer, unngå unødig informasjon, og ikke engasjere meg i alt.

Men, snakk med mannen din! Han kan hjelpe deg, ikke fordi han er lege, men fordi han er din mann, og en delt sorg er en halv sorg!

* Med "vi" mener jeg her det generelle "vi", ikke alle.

Anonymous poster hash: b4304...9e4