Går ut over meg at kollega er borte

[AnonymBruker]

Jeg er sekretær/resepsjonist i et firma. Jobben medfører at jeg er den som har den første kontakten med kunder, og som må videreformidle beskjeder.

Så har jeg problemer med en av de overordnede. Hun kom tilbake fra svangerskapspermisjon i mai. I tiden hun har vært tilbake, har hun vært fraværende fra jobb sikkert 60-70% av tiden. Jeg har selvfølgelig ikke innsikt i diagnose etc, men fraværet kommer på veldig kort varsel. Ikke lange sykemeldinger, men kun på dagsbasis - som kan strekke seg over ganske mange dager. Må ofte gå hjem tidlig på dagen også.

OK, hun har noen utfordringer jeg ikke kjenner til. Men det er min oppgave å ringe hennes kunder og gi beskjed om at hun dessverre ikke kan møte dem - i dag heller. Jeg møter utrolig mange frustrerte mennesker i den andre enden av telefonen, når hennes møter må utsettes, kanskje for tredje gang bare den uka. Jeg skjønner kundene godt, de planlegger sin arbeidsdag etter dette, og de taper tid selv. Det blir sånn "svarte, er det du som ringer, igjen" i den andre enden.

Dette tar på, og jeg gruer meg til hver dag. Går med skikkelige spenninger i hode/skuldre, og blir helt kvalm hver dag jeg ser lista over kunder jeg må ringe til og beklage. Hun lover hver gang at "nå har hun fått orden på ting", og at jeg skal sette opp kundemøter som vanlig.

Nå skal jeg snart ha medarbeidersamtale. Blir det illojalt om jeg tar opp dette? At jeg for min egen del må ha en endring, fordi det er slitsomt å bli skjelt ut omtrent daglig for noe som ikke er min feil? Hvordan kan jeg legge det fram uten å bli bitchen som ikke skjønner hvordan det er å være ny mamma? (Jeg har ikke barn selv). Hun har masse goodwill fra ledelsen.

Anonymous poster hash: 4993e...659

[Gjest navnelapp]

Du må berre ta det opp roleg og beherska, og forklare kvifor dette er eit problem for deg. Ikkje bli for emosjonell og ikkje snakk stygt om henne, men forklar at du syns det er ei belastning å få kritikk frå kundane når du berre gir beskjed.

[super-s]

Ta det opp på medarbeidersamtalen. Si at du har forståelse for at hun har utfordringer i hverdagen, men at det går utover deg og din helse å bli utskjelt hver eneste dag for noe som ikke er din feil. Nevn at du begynner å slite med nakken og skuldrene fordi situasjonen gjør deg stresset.

Du kan ikke blande deg inn i hva som må gjøres, men si at du ønsker en endring så dette ikke går utover din egen helse.

Håper sjefen gjør noe med situasjonen. Lykke til!

[QueenOfTheSidewalk]

Si det ikke fungerer at hun setter opp kundeavtaler når hun er borte 70% av tiden og at kundene blir veldig frustrerte og sinte. Om hun skal holde på sånn, får hun ringe kundene selv og avlyse eller sykemelde seg 100%.

[Lea2]

Jeg tror kanskje jeg hadde fokusert litt mer på at kundene ble misfornøyde (og at det igjen ofte slår tilbake på deg). Du bør si i fra, men det blir ofte tolket som "syting" om man bare ser det fra sin egen side. Legg det frem fra bedriftens side (misfornøyde kunder) og vær samtidig forsiktig med å klandre denne personen som er borte.

Kanskje du kan foreslå en bedre løsning? At hun selv sender ut epost eller ringer kundene sine eller kanskje passer på at det ikke blir booket for mange møter i en tid fremover? En person som kan ta over litt av hennes ansvar fremover ved behov?

[AnonymBruker]

skjønner ikke hvorfor det er din oppgave å ringe hennes kunder?dette gjør det jo mye enklere for henne å være mye borte også

ville tatt det opp, men som de andre sier, fokusert på at det er mange misfornøyde kunder

men dette kan slå alle veier, siden hun som du sier er så godt likt av ledelsen,det kan godt hende du sitter igjen som svarteper

Anonymous poster hash: 86ebc...636

[Glitnir]

Skjønner at det er kjipt, men det er jo jobben din. Og kjeft får helt sikkert hun også, når hun til slutt møter dem. Du må bare stenge det ute og tenke profesjonelt på det, det er ingenting personlig.

Du kan godt ta det opp med henne/ledelsen forøvrig, men bør da fokusere på at det blir misfornøyde kunder. Foreslå evt at det settes opp noe færre avtaler i en periode.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke kreve at en person som tar egenmelding, er hjemme med sykt barn, i velferdspermisjon eller tar en feriedag selv ringer rundt til kunder og melder fravær. Det vil ta masse tid, og er man borte, så er man borte.

Det jeg føler tyngst, er at jeg må love kundene at seinere i dag/neste dag/torsdag/neste uke er hun garantert på plass. Jeg får beskjed om å sette opp avtaler så fort hun er planlagt tilbake igjen, og kan ikke plutselig foreta selvstendige vurderinger på dette. Når kunden spør gjentatte ganger om det er helt sikkert at hun er på plass denne gangen, fordi kunden selv om kaste om på en del planer, og jeg sier ja, denne gangen er det helt sikkert, fordi det er det jeg får beskjed om å gjøre. Og så blir jeg på en måte skyldig i at kunden igjen står med skjegget i postkassa, fordi det er jeg som har lovt. Noen har kanskje allerede kjørt et stykke, utsatt egne møter, avtalt med barnehage/skole. Jeg vet jeg hadde blitt maks frustrert selv hvis jeg hadde vært i andre enden av telefonen. Jeg hadde kanskje ikke kalt personen som ringte "ei jævla møkkakjerring som ikke har orden på noe som helst", men etter fem avlysninger på like mange dager, hadde min tålmodighet også vært rimelig tynnslitt.

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å melde fra at hun vil være borte ei uke/en måned/et halvår eller hvasomhelst, bare det var ørlite mer planlagt, og ikke fra dag til dag.

Anonymous poster hash: 4993e...659

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke kreve at en person som tar egenmelding, er hjemme med sykt barn, i velferdspermisjon eller tar en feriedag selv ringer rundt til kunder og melder fravær. Det vil ta masse tid, og er man borte, så er man borte.

Det jeg føler tyngst, er at jeg må love kundene at seinere i dag/neste dag/torsdag/neste uke er hun garantert på plass. Jeg får beskjed om å sette opp avtaler så fort hun er planlagt tilbake igjen, og kan ikke plutselig foreta selvstendige vurderinger på dette. Når kunden spør gjentatte ganger om det er helt sikkert at hun er på plass denne gangen, fordi kunden selv om kaste om på en del planer, og jeg sier ja, denne gangen er det helt sikkert, fordi det er det jeg får beskjed om å gjøre. Og så blir jeg på en måte skyldig i at kunden igjen står med skjegget i postkassa, fordi det er jeg som har lovt. Noen har kanskje allerede kjørt et stykke, utsatt egne møter, avtalt med barnehage/skole. Jeg vet jeg hadde blitt maks frustrert selv hvis jeg hadde vært i andre enden av telefonen. Jeg hadde kanskje ikke kalt personen som ringte "ei jævla møkkakjerring som ikke har orden på noe som helst", men etter fem avlysninger på like mange dager, hadde min tålmodighet også vært rimelig tynnslitt.

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å melde fra at hun vil være borte ei uke/en måned/et halvår eller hvasomhelst, bare det var ørlite mer planlagt, og ikke fra dag til dag.

Anonymous poster hash: 4993e...659

Dette er jo egentlig problemet deres. Ikke nødvendigvis at du må ringe kundene, men at dere som bedrift lover noe dere ikke kan innfri, og dette må du jo selvsagt ta opp med sjefen din på medarbeidersamtale. Hun må jo åpenbart innse at hun også kommer til å gjøre det svært vanskelig for seg selv når hun i en lang periode har lov, lovt, lovt og brutt veldig mange avtaler når hun engang blir friskmeldt.

Får du beskjed om at du skal love på hennes vegne i hennes tilstand så mangler hun en del selvinnsikt, og om det ikke bedrer seg etter samtale så ville jeg kanskje gått over hodet hennes

Anonymous poster hash: 03324...7ca