Slutte studiene og få barn?

[AnonymBruker]

Hei dere, jeg trenger noen hjelpende ord...

Har tatt et årsstudium, og har nå begynt på en femårig masterlinje. Det gikk ikke sånn allverdens bra med studiene i høsten nå, og jeg kjenner jeg er utrolig demotivert. Passer ikke helt inn med studiegjengene, er ikke særlig interessert i å engasjere meg i noe verv, og har en deltidsjobb jeg trives mer på.

Bor med min kjæreste og kjenner jeg har lyst til å bare kutte ut hele studietiden og få barn og bli lykkelig. Men da havner man sikkert på økonomikjøret og får dårlig råd og tid og går fra hverandre og havner på NAV og alt mulig :frown:

Familien min er ikke sånne som presser veldig på studiene, det er godt å ikke ha disse forventningene over seg hjemme. Men samtidig vil jeg ikke bli en "sosial taper" ved å ikke ha en grad å vise til når man kommer ut i den store verden.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: 83282...23b

[AnonymBruker]

Fullfør studiene. Barn kan du få senere.

Anonymous poster hash: a8a2a...324

[AnonymBruker]

Hva skal du (ikke dere men du personlig) leve av under permisjonen om du ikke har noen utdannelse og bare en deltidsjobb?

Sjansen for at dere gør fra hverandre øker fordi dere er unge. Folk vokser nemlig fra hverandre. Og så øker den om din samboer må forsørge deg. Få kan nemlig gjøre det over tid uten å stille seg det meget relevante spørsmålet: "er vi sammen fordi hun liker meg eller fordi jeg tjener til tak over hodet?" (oftest er svaret "tak over hodet" etter få år)

Dessuten blir du ikke lykkelig av barn. Du blir stressa, søvnløs, bekymret og starter forfalle av barn. Om du ikke er lykkelig fra før så blir du det ikke da. Barn er en lykke, men de gjør en ikke lykkelig. Det er det bare du som kan gjøre deg selv.

Anonymous poster hash: 2a8b7...8a1

[kubrak]

jeg tenker "follow your heart". Ikke gidd å fortsett med mindre du er motivert overhodet. I Norge får du mat på bordet og tak over hodet uansett hva du enn finner på å gjøre

[Teriyaki]

Du kan jo studere OG få barn, da. Det opptimale er selvsagt å gjøre seg ferdig med studiene, men det trenger altså ikke være enten eller. Selv har jeg en sønn på to år og er ferdig med bachelor til sommeren. Skal da jobbe ett år og hvis jeg kommer inn (sannsynligvis ikke, de fleste må ha noen års erfaring først) skal jeg starte videreutdanning høsten 2016 når jeg sannsynligvis har vært i permisjon med barn nummer to.

[Pialill]

Du trenger da ikke å velge! du kan fint fortsette å studere, så tar du det et år fri (med fult stipend fra lånekassen, lån blir omgjort til stipend dette året). Forhåpentligvis finne du noen du kan jobbe med i trinnet under

[Gjest Ozelot]

Da jeg gikk på vgs, leste jeg i samfunnsfagboka at Norge er et av de få landene i verden der det ikke alltid lønner seg å ta høyere utdanning.

[Teriyaki]

Da jeg gikk på vgs, leste jeg i samfunnsfagboka at Norge er et av de få landene i verden der det ikke alltid lønner seg å ta høyere utdanning.

Ikke alltid nei, men det er ikke alle som er heldige å få seg en stilling i et firma hvor det er muligheter for å klatre opp i rangstigen dersom man presterer bra. Da må man jo gjerne gjøre en veldig god jobb i tillegg til å ha lederegenskaper.

Som oftest lønner det seg! Men klart, en vanlig butikkjobb i Norge er nok godt betalt i forhold til en butikkjobb i f.eks Storbritannia.

[Gjest Ozelot]

Ikke alltid nei, men det er ikke alle som er heldige å få seg en stilling i et firma hvor det er muligheter for å klatre opp i rangstigen dersom man presterer bra. Da må man jo gjerne gjøre en veldig god jobb i tillegg til å ha lederegenskaper.

Som oftest lønner det seg! Men klart, en vanlig butikkjobb i Norge er nok godt betalt i forhold til en butikkjobb i f.eks Storbritannia.

Tror det boka mente var at man kunne sitte igjen med mye gjeld som må betales tilbake gjennom hele livet og alle de andre kostnadene det er å studere i forhold til en som gikk rett i jobb etter vgs og som tjente penger etter dag 1.

Også veldig synd at folk som jobber på oljen og som har hatt veldig lite eller ingen høyere utdanning, tjener utrolig mye mer enn f. eks en som har studert medisin i mange år.

[Teriyaki]

Tror det boka mente var at man kunne sitte igjen med mye gjeld som må betales tilbake gjennom hele livet og alle de andre kostnadene det er å studere i forhold til en som gikk rett i jobb etter vgs og som tjente penger etter dag 1.

Også veldig synd at folk som jobber på oljen og som har hatt veldig lite eller ingen høyere utdanning, tjener utrolig mye mer enn f. eks en som har studert medisin i mange år.

Ja, det er dessverre mye som sånn sett er urettferdig. Men for min del er det verdt det for å etter hvert få en jobb jeg kan trives med. Hadde hatet å jobbe i butikk hele livet.

[Gjest Ozelot]

Ja, det er dessverre mye som sånn sett er urettferdig. Men for min del er det verdt det for å etter hvert få en jobb jeg kan trives med. Hadde hatet å jobbe i butikk hele livet.

Hehe, ja det ser veldig kjedelig ut å sitte på Rema 1000 dag ut og dag inn hele livet. Men for noen er det en trygghet å ha en slik jobb, og trives med det.

Men jeg er nok mer som deg, hadde ikke kunne tenkt meg å jobbe i butikk med mindre det var en bijobb.

[Teriyaki]

Hehe, ja det ser veldig kjedelig ut å sitte på Rema 1000 dag ut og dag inn hele livet. Men for noen er det en trygghet å ha en slik jobb, og trives med det.

Men jeg er nok mer som deg, hadde ikke kunne tenkt meg å jobbe i butikk med mindre det var en bijobb.

Ja det er godt vi er forskjellige så vi har matbutikker og rene lokaler rundt oss.

[AnonymBruker]

Bytt utdanning til en bachelor og vent med barn.

Å få barn er ikke det samme som å bmi lykkelig. Folk uten jobb eller i mer "laverestatus" jobber har mye mer psykiske vansker og forskning har vist at de som har barn på ingen måte er mer lykkelige enn de som har barn. Det er altså lite som tilsier at du får det bedre uten utdanning. Om du har utdanning øker det også sannsyligheten for at ditt barn tar det, så det er en langtidsinvistering for fremtiden for dere alle.

Anonymous poster hash: 47599...46f

[Marie90]

Kan du ikke ta bachelor først? Da har du også sjansen til å se etterpå om du vil ta master i samme fag eller et annet.

Jeg synes ikke det høres ut som en god idé å slutte og få barn. Det handler ikke bare om at det er appelerende med barn, men at du ikke trives så godt på studiet og at "hjemmekos" virker mye hyggeligere og lettere. Det er det ikke. Barn er krevende, spesielt med dårlig økonomi og spesielt kombinert med sjansen for at du og kjæresten ikke varer. Det er også et irreversibelt valg og sjansen for at du faktisk gjør det du vil gjøre for deg selv minsker når du har fått barn. Livet handler da ikke først og fremst om deg selv, din karriere og hva du vil gjøre med livet, men barna.

Misforstå meg rett - familie og barn er viktig for de aller fleste kvinner og jeg synes man skal prioritere det. Men det skal være av de rette årsakene. Har vitnet andre kvinner som faller i samme "fella" - studier eller jobb går ikke helt som planlagt, og i stedet for å kjempe litt og få livet de ønsker seg på plass først, så bestemmer de seg for å bli mor, utvikler seg til en "Moder Jord" der alt som teller er barna. Mange angrer senere og ser at brikkene de ikke fikk på plass før de fikk barn, blir stadig vanskeligere å legge.

Du er ung og du har tid. Ikke bare for å studere først, men også for å se om dette forholdet fungerer og evt. går mot ekteskap. Du skylder både deg selv og fremtidige barn det.

Som sagt, vurder om du bare skal ta bachelor først. Se om det er studentforeninger du kan melde deg in, nye fritidsaktiviteter. Muligens et semester på utveksling.

[Gjest Ciegus]

Jeg tenker at du må skille på de to problemstillingene du har :

- skal du slutte å studere?

- skal du få barn?

Ikke slutt på studiene fordi du vil ha barn, og ikke få barn for å slutte med studiene. Ikke la det ene påvirke det andre!

Du må finne ut om det å studere er rett for deg. Kanskje du går feil studie? Kanskje du bare trenger å få det mer sosialt på studiet? Kanskje du burde gå en annen type skole? Dette må du selv tenke over, helt uten å blande inn tanken om barn.

[kubrak]

Bytt utdanning til en bachelor og vent med barn.

Å få barn er ikke det samme som å bmi lykkelig. Folk uten jobb eller i mer "laverestatus" jobber har mye mer psykiske vansker og forskning har vist at de som har barn på ingen måte er mer lykkelige enn de som har barn. Det er altså lite som tilsier at du får det bedre uten utdanning. Om du har utdanning øker det også sannsyligheten for at ditt barn tar det, så det er en langtidsinvistering for fremtiden for dere alle.

Anonymous poster hash: 47599...46f

nå skyldes jo også gjerne arbeidsløshet psykiske vansker, og da oftere enn vice versa, tenker jeg.

[Teriyaki]

nå skyldes jo også gjerne arbeidsløshet psykiske vansker, og da oftere enn vice versa, tenker jeg.

Nja, det kan godt hende, men mange blir deprimerte av å gå arbeidsledig. Rett og slett fordi et menneske trenger å ha et arbeid, å føle at man betyr noe og bidrar til samfunnet.

[sjøhest]

Ville skiftet studie hvis du ikke liker det du gjør nå. Og så blitt gravid hvis din partner har ok inntekt.

[AnonymBruker]

nå skyldes jo også gjerne arbeidsløshet psykiske vansker, og da oftere enn vice versa, tenker jeg.

Samtidig som man mye lettere blir deprimert om mann bare går hjemme og ikke er i jobb. Innaktivitet er en viktig årssk til psykiske vansker og ikke bare et resultat av det. Økonomiske vansker gjør også sitt for psyken. Penger gjør en ikke lykkelig men tjener man under en viss sum er man også mer ulykkelig. Orker ikke å vise til refefanser da dette er forskning jeg nylig fikk presentert på et kurs.

Anonymous poster hash: 47599...46f

[kubrak]

Samtidig som man mye lettere blir deprimert om mann bare går hjemme og ikke er i jobb. Innaktivitet er en viktig årssk til psykiske vansker og ikke bare et resultat av det. Økonomiske vansker gjør også sitt for psyken. Penger gjør en ikke lykkelig men tjener man under en viss sum er man også mer ulykkelig. Orker ikke å vise til refefanser da dette er forskning jeg nylig fikk presentert på et kurs.

Anonymous poster hash: 47599...46f

karrierejag og stress kan vel føre til den slags det også