Ryddighet og oppdragelse

[AnonymBruker]

Tror ikke på at det "bare er sånn". Det handler om forventninger og forskjeller i mennesker. Mannen min er mye flinkere enn meg til å se når vi må ta storvask, rydder oftere, vasker alle klær. Og han rydder ALLTID opp etter seg og andre når han er på middag hos min familie. Vi deler 50/50 på alt utenom klesvask, der er han flinkere enn meg.

Anonymous poster hash: 4a46d...dd2

[AnonymBruker]

Tror ikke på at det "bare er sånn". Det handler om forventninger og forskjeller i mennesker. Mannen min er mye flinkere enn meg til å se når vi må ta storvask, rydder oftere, vasker alle klær. Og han rydder ALLTID opp etter seg og andre når han er på middag hos min familie. Vi deler 50/50 på alt utenom klesvask, der er han flinkere enn meg.

Anonymous poster hash: 4a46d...dd2

TS her.

Enig i at det ikke "bare er sånn". Jeg anser ikke meg selv som en typisk feminist på den måten at jeg faktisk tror at enkelte forskjeller mellom menn og kvinner er biologiske, og at det påvirker våre valg, inklinasjoner og holdninger. Er t.o.m. blitt kritisert for å argumentere for mye for biologi.

Men nå er det ikke slik at alle forskjeller enten er helt biologiske eller helt sosialt konstruert. Menn og kvinner er forskjellige, men noen av disse mønstrene er også ting som henger igjen fra gammelt av.

Jeg tror ikke på at menn konsekvent "ikke ser støv" mens alle kvinner gjør det. Hvor mye man ser skitt avhenger mye av hvor vant man er til faktisk å tørke støv og gjøre den slags. På samme vis fører jo holdningen om at "dorullen gror tilbake av seg selv" med at man aldri har vært den som må skifte den.

Det finnes nok av menn som er visuelle - min egen far er maler, detaljorientert og perfeksjonist - han ser ikke støv fordi han aldri har trengt å bry seg om det.

Når vi var mindre fikk vi forskjellige oppgaver. Søsteren min tørket støv og støvsugde, jeg vasket badet og tok oppvasken. Har aldri vært en type som legger merke til støv heller, så det er ikke noe som er naturlig for meg var fordi jeg er kvinne (en feminint anlagt kvinne attpåtil).

At man fordeler roller er greit nok, men da må det da være en balanse og det er det sjeldn. Hos oss skal et dekk skiftes eller et tre hogges en brøkdel av tiden mat skal lages, det skal tørkes støv og støvsuges. Og når vi skal legge heller i hagen på hytta (tungt arbeid), hjelper mamma til. Hun har selv sagt at hun klarer ikke sitte å se på TV, lese et blad eller "late seg" mens han jobber. Men han klarer fint å gjøre det mens hun gjør husarbeid.

Dette er litt av bakgrunnen for at jeg synes det er urettferdig. Jeg er glad i lage mat, men å støvsuge, tørke støv eller ta oppvasken er dritkjedelig, repetivt arbeid og jeg skulle da mye heller sittet og lest avisen slik faren min gjør.

Anonymous poster hash: e59a3...461

[AnonymBruker]

Dette er ikke genetisk, men handler om oppdragelse, så dere har et meget viktig poeng i at det er svært ugunstig av de voksne å legge opp til at jentene skal hjelpe til, men ikke guttene. Fra de er små bør de lære å hjelpe til på lik linje, så kan de heller justere arbeidsoppgavene litt etter smak og behag når de flytter hjemmefra. Med en oppdragelse der de har lært seg å gjøre alt, så sparer de seg nok noen krangler med sin fremtidige samboer. En virkelig bjørnetjeneste å skjerme ungene for enkelte oppgaver etter kjønn.

Men når man først er blitt voksen, så må det være greit å bli enige om at noen gjør mer av oppgave A og mindre av oppgave B. Her i huset er det for eksempel som oftest meg (kvinnen) som vasker opp og rydder av bordet, fordi det er mannen som liker best å lage mat. Jeg gjør også mer husarbeid fordi han alltid tar seg av bilreparasjoner og hjulskifte. Men hadde vi hatt unger, så hadde vi prøvd å inkludere alle i alle oppgaver, sånn at ungene lærte alt.

Anonymous poster hash: 893a4...cb7