Dere som har/har hatt spiseforstyrrelser; har jeg det?

[AnonymBruker]

Jaja, kanskje litt merkelig navn på tråden men...

Tingen er altså at jeg tror at jeg kanskje har/har hatt en spiseforstyrrelse, men jeg er ikke helt sikker. Har lest en del på nett og kjenner meg igjen i noen ting, men ikke alt. Føler jeg har tankegangen til en som er spiseforstyrret, men har ikke gått effektivt inn for å slanke meg (ennå).

Siden jeg var 13-14 har jeg vel generelt følt meg feit og stygg, selv om jeg alltid har vært tynn og slank. På mitt største har jeg vel veid rundt 69-72, i niende klasse, men jeg er 176 høy, så det er jo egentlig ikke for mye. Men når jeg ser på bilder fra den tiden syns jeg jeg ser veldig stor ut.

Jeg får ofte dårlig samvittighet hvis jeg spiser "mye" (dvs. mer enn én porsjon av noe, og jeg spiser små porsjoner, det har andre kommentert) eller hvis jeg spiser usunt. Jeg kan fint spise lite til middag, men sliter med å kontrollere meg når kake, sjokolade og lignende blir satt frem. Jeg fråtser aldri, men blir helt kvalm av tanken på alle kaloriene jeg har spist og føler meg feit og ekkel med en gang.

Jeg føler meg ofte veldig stor, selv om jeg vet at jeg ikke er det (i teorien). Veier mellom 60-63 i dag, men har også vært nede i 56 for noen måneder siden, da jeg spiste lite en periode. Da følte jeg meg mye bedre med meg selv, og jeg føler meg alltid bedre når jeg ikke spiser eller "glemmer" å spise. Kjæresten min har merket dette og blir ofte sur og "tvinger" meg til å spise, for han vil ikke at jeg skal sulte meg. Nå har jeg en bmi på 19-20 og ser relativt slank ut, men det stopper ikke tankene mine.

Det siste halvåret har jeg bodd i USA, og har da ikke veid meg siden jeg dro fra Norge. Regnet med jeg skulle legge på meg mye pga mye feit mat og ingen trening (har vanligvis minst 5-6 timer med aktivitet i uken) og var veldig lykkelig og komfortabel med meg selv, siden jeg ikke ante hvor mye jeg veide. Med en gang jeg kom hjem i julen og veide meg, har de dumme tankene kommet tilbake og jeg sliter med å slappe av rundt maten.

Ser dette blir veldig langt nå, men kort oppsummert: får dårlig samvittighet av å spise, blir avhengig av å veie meg og vite hva jeg veier, føler meg bedre når jeg ikke har spist - men gjør ingenting for å slanke meg og er ikke undervektig, bare på grensen. Har veldig lyst til å veie mindre, kanskje rundt 56, selv om jeg vet at det egentlig ikke er sunt.

Så dere som har opplevd det selv, høres det kjent ut? Eller er det bare dumme meg som finner på ting? Er det noe jeg burde prøve å få fikset, eller noe som bare kommer til å gå over av seg selv? Er ganske lei av å ha hatt det sånn i 2-3 år nå...

Anonymous poster hash: 87be5...ad3

[AnonymBruker]

TS her: Burde kanskje legge til at jeg også er svært misfornøyd med mye annet på kroppen min, men det er ting som er litt vanskeligere å gjøre noe med (små pupper, høy, dobbelthake, føler meg generelt stygg i ansiktet og lite tiltrekkende). Kanskje jeg bare rett og slett er misfornøyd med meg selv? Syns det er så forvirrende, og ble mer forvirret av å lese på nett om det også, følte ikke at jeg passet inn noen steder.

Håper hvertfall noen kan hjelpe meg med litt tanker, hadde satt veldig pris på det

Anonymous poster hash: 87be5...ad3

[Gjest Blomst83]

Du er i hvert fall på vei inn på feil spor.Jeg vil ikke si verken det ene eller det andre,men jeg vil oppfordre deg til å søke hjelp.Ta det opp med fastlegen din f.eks. Ønsker deg lykke til

[pantora]

Høres ut som du er i faresonen, og du bør ta tak i det før det eventuelt utvikler seg til noe mer.