Gå til innhold

Jeg mistet en som sto meg veldig nært.


Gjest ms_kwang

Anbefalte innlegg

Gjest ms_kwang

Igår fikk jeg beskjed av min far, at han hadde noe veldig trist å fortelle meg og jeg kunne jo se at øyene hans var rødsprengt og det første jeg tenkte var "Har det skjedd noe med mamma? Broren min?" Men det var ikke dem.

Faren min satt seg ned ved siden av meg,

og fortalte at min bestefar har gått bort.
Hjertet bare stoppet. Var som en bryter som bare ble slått av.
Han var jo litt over 80 år gammel, gikk på hjertemedisiner.
Legene har fortalt min mor at hennes far ikke hadde noen smerter.

Jeg kan ikke skjønne at det er under 3 uker siden jeg så ham.
Han var da frisk og rask som ellers andre friske 80 åringer er.
Nå sitter min bestemor igjen. Hans kone, hun er 90 år, har demens og tror enda at han kommer tilbake.

Når jeg ble fortalt dette og nå. Jeg er en slik person som er emosjonell overbelastet fra før av, så tårene kom jo med engang. Hadde det ikke vært for ett jobb intervju jeg hadde idag, så ville jeg dratt inn til min bestemor,min mor og far. Intervjuet gikk OK, helt fram til tårene startet å renne igjen og fortalte slik som det var at igår mistet jeg verdens beste bestefar. Men jeg trenger uansett en jobb og får heller dra dit før begravelsen. Jeg sa at jeg prøver å være en sterk person, livet må gå videre og han hadde det ikke vondt. Men tårene kan jeg ikke kontrollere.

Jeg gråt meg selv inn i søvn i natt og nå som jeg skriver dette renner tårene.
Jeg må på butikken å kjøpe mat, vil tårene starte å renne da også? Hva om den i kassa spør hvorfor jeg gråter?Må være sterk, må la livet gå videre uansett hvor hardt det er nå.

Jeg tar dette veldig tungt.
Siden jeg tar dette så tungt så lurer jeg på hvor tungt min mor har det.
Det er jo tross alt hennes far.

Jeg håper du har det bra nå bestefar
Jeg er så ufattelig glad i deg, jeg kan ikke forstå at du er borte nå.
Er det en ting jeg er utrolig stolt av deg nå, så er det at du holdt det du lovet til din kone,min mors mor, min bestemor og det var:

Til Døden Skiller Oss Ad

Og med det så gir det meg ett ekte håp om at ekteskap kan vare livet ut. Om det er mitt eget, eller min mors, eller andre venners venner.

Hvil I Fred

Så ses vi snart igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er helt naturlig å gråte stakkars. Når noen er døde så "skal" man gråte. Folk sørger også på forskjellige måter. Du må en tur i butikken, skriver du.. Ja, så skal du gå i butikken. Du skal gå. Du skal gjøre noe "lystbetont". Kanskje ikke gå i butikken er det mest lystbetonte, men det må gjøres. Du må bare kjenne etter selv. Være sammen med venner og familie, eller være alene. Det du føler best for, uten at du stenger deg inne. Kos deg og tenk på gode minner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ms_kwang

Takk Millimani :)

Jeg visste jo at dette kan kom til å skje.
har bodd på andre siden av landet i flere år samt at jeg har reist en del.
men ifjor sa jeg opp jobben og flyttet meg mot familie, akkurat pga av at jeg ville se mine besteforeldre igjen.
Når min tidligere arbeidsgiver spurte meg hvorfor jeg ville si opp, så var dette grunnen, at jeg ikke visste hvor lenge de hadde igjen og at jeg ville se dem.
Heldigvis hadde jeg en sjef som forsto dette.

Vel butikken må jeg på, da det ikke er mat i huset x) Kan ikke sitte å være sulten heller.
Også må jeg drikke masse vann for nå er jeg så dehydrert at halvparten kunne vært nok =/

Siste minnet jeg har med han nå, er romjula ifjor hvor jeg ga han en god klem.
-


jeg spør ikke etter råd, selvom jeg skrev dette på forum :)
Jeg bare følte at jeg måtte dele, da jeg ikke ønsker å gjøre det på Facebook.
har jo enda mye familie på face, men føler at min mor bør dele om hun ønsker det. Og ikke meg.
Så da venter jeg til etter begravelsen og litt til, før jeg deler alt jeg har på hjertet med folk og hvermann.
eneste jeg har gjort er å skrive til nære venner som kjente til besteforeldrene mine (privat melding)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ms_kwang

Det er det :)
Men facebook er kanskje ikke den rette plassen å fortelle ting :)
Er slike dager jeg ønsker jeg hadde en blogg, men det blir som oftest bare ett innlegg..og det var det x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...