Angst etter langvarig sykdom

[Grønn Frosk]

Det siste året har jeg vært veldig syk. Fysisk og nevrologisk sykdom som ikke er farlig, men som har redusert livskvaliteten min, og arbeidsmulighetene ganske betraktelig. I løpet av sykdommen har jeg flere ganger hatt småretter med depresjon, da fordi situasjonen har vært veldig vanskelig.

Nå er jeg i noe bedring, men kjenner at jeg sliter en del psykisk. Ikke med depresjon, men med veldig uro, og tankekjør. Jeg er urolig for mye, som at jeg ikke kommer meg fort nok tilbake på jobb (noe jeg egentlig ikke burde bekymre meg for, da NAV, leger etc hjelper meg veldig, og lar meg ta ting sånn at kroppen skal klare det), ungene, og merkelige ting som at jeg ikke har riktige lysestaker. Det er egentlig tragikomisk.

Er det noen som har erfaring rundt utvikling av angst etc etter/under sykdom? Jeg føler at jeg er den eneste i verden som sliter og tuller sånn, men det kan jeg jo ikke være.

Begynner i kognitiv terapi snarlig, noe jeg virkelig håper vil hjelpe. Om noen har erfaring med det og vil dele litt, blir jeg veldig glad.

Hilsen en stresset og sliten apekatt.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Har vært syk i snart 2 år med ikke farlig sykdom. Er selv i bedring men sliter veldig med angst og depresjon. Har i tillegg slitt med arbeidsplass og Nav pga dette. Etter 1 1/2 år får jeg endelig hjelp, altfor sent synes jeg. Sliter selv med et vannvittig tankekjør og klarer ikke og komme ovenpå uten hjelp.

Har inntrykk av at mange sliter med angst når man er langvarig syk enten det er alvor eller man får en kronisk tilstand men ingen snakker om det. Man skal liksom være så flink og ikke klage og syte som mange kaller det for. Jeg kaller det et rop om hjelp. Aner ikke hvor mange ganger jeg har vært på Nav og hos legen og bare sitter og griner for jeg føler ingen hører på hva jeg sier. Mener selv hadde jeg fått hjelp før så hadde jeg nok vært i arbeid nå. Nav måtte gi seg til slutt og gi meg AAP og gi meg et avbrekk til og bli frisk. Går til behandling flere ganger i uka og gjør mye selv for og bli frisk.

Er sliten jeg og. Sender deg en god bedrings

Anonymous poster hash: 77233...366

[Grønn Frosk]

Tusen takk, AB. Det hjelper å vite at vi er flere i samme båt. Jeg er også over på Aap nå, jobber 40% ved av, og kjenner at det går, men bare så vidt. Krysser fingrene for at det blir lettere med tiden. Stor klem tilbake til deg :klemme:

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar så kjenner godt til dette med angst og depresjon. Fikk diagnosen for 10 år siden og det er først nå jeg skjønner hvor syk jeg har vært. Heldigvis hadde jeg et fantastisk apparat rundt meg, men det tok meg 7 år å komme meg tilbake i jobb. Føler jeg har lært utrolig mye under prosessen og fungerer godt i dag uten medisiner. Skjønner godt denne følelsen av å ikke komme seg tilbake i jobb fort nok. Slet også mye med følelsen av at livet bare gikk videre og at jeg ikke greide å henge med. Til slutt så måtte jeg bare innse at dette ikke var noe jeg kunne rushe og at det bare måtte ta den tiden det tok for meg å komme meg tilbake i jobb. Jeg har gått masse i terapi og til tider har det vært så tøft at jeg hadde lyst til å gi opp, men jeg kom meg gjennom og føler at eg virkelig har hatt mye igjen for å stå ut terapien selv da jeg ville gi opp. Ønsker deg lykke til. Ikke gi opp selv om det ser mørkt ut, plutselig ser du lyset i enden av tunellen!

Anonymous poster hash: ea931...7ff

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig og de aller fleste som får en kronisk eller langvarig sykdom blir rådet til å samtale med psykolog eller psykiatrisk sykepleier for å lære seg å tenke annerledes.

Anonymous poster hash: 1431b...a6e