Jeg vil bli forfatter og språkforsker

[AnonymBruker]

Jeg har alltid lyst til å skrive en bok, en memoar. Jeg har opplevd endel ting som jeg har lyst til å dele med verden på denne måten.

Men etter å ha lest mye og utviklet stor interesse for litteratur og språk, har jeg fått til å skrive barnebøker også.

Er dette en urealistisk drøm siden jeg er småbarnsmor og ikke har fullført bachelor engang?

Jeg valgte "feli" studium og derfor sluttet etter bare ett år, så begynte enda et feil studium. Nå sitter jeg med ett år her og ett år der som ikke lar seg kombinere med hva jeg virkelig vil studere.

Jeg er 31 år og har ingen fast jobb, så det å fullføre en utdanning som gir meg jobb etter det, er det lurere å gjøre sikkert.

Så hva ville dere gjort?

Det står mellom å ta kort utdannelse som sikrer meg en jobb mens jeg studerer det jeg virkelig vil som er språk og litteratur. Eller ta en bachelor for å få bedre jobb og heller ta kurs og andre kortere studier for å bli flinkere til å skrive.

Det er ikke bare for å skrive en bok/bli forfatter som gjør at jeg vil studere språk. Jeg elsker språk og har alltid vært veldig interessert i grammatikk, ordtak, dikt osv. Jeg har lett for å lære meg nytt språk, tok meg bare 7 måneder for lære norsk. Det vil sikkert aldri bli perfekt, men jeg får mye skryt for det.

Jeg vil studere minst to språk. Jeg vil også bli språkforsker, jeg vet ikke hvordan det lar seg gjøre, men jeg vil inderlig drive med det resten av livet.

Beklager at det ble veldig rotete, har en liten en her som vil ha oppmerksomheten min, men jeg håper at noen kan komme med gode råd/innspill! Tusen takk!

Anonymous poster hash: 99c3c...5f2

[AnonymBruker]

Når jeg sier korte yrkesrettet utdannelser, tenker jeg mest tolk eller barne- og ungdomsarbeider.

Og jeg kan tenke meg å jobbe som barnevernspedagog, sosionom eller sykepleier. Eller lærer.

Anonymous poster hash: 99c3c...5f2

[AnonymBruker]

Om du er flink til å skrive, så er det bare å skrive, så er det å se om et bokforlag leser igjennom manuskriptet og om de vil gi ut boken. Barnebok er vel en god plass å begynne

Språkforsker krever mye mer, språkforskere er mennesker oftest med professorgrad, en forsker er fryktelig høyt utdannet, og har mange års erfaring før de får forske på de kjekkeste tingene innen sitt felt.

Men satser du på professorgrad, så er det jo bare å sette igang med masteren først og fremst, så tar du phd`en etterpå

Anonymous poster hash: 5fda4...ae6

[tundike]

Finnes morsmålet ditt som studietilbud i Norge? Er det en 'lett' vei inn i drømmen din å begynne med det som er ditt eget språk? Hvis du kan tenke deg å undervise i en periode, som deltidsjobb og inntekt, trenger du et år nordisk for å bli vurdert til norsklærervikariat. Evt norsk som andrespråk/for nyankomne. For fast jobb trenger du bachelor og PPU, bacheloren må ikke være spesifikk for det du underviser, men interessant for skolen... Bachelor er også første steg mot master og forskerutdanning. Du kan ikke få innpasset hele/deler av de to årene i et treårig bachelorløp?

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg vet jo ikke selv hvor flink jeg er til å skrive. Mine norsk kunnskaper er helt ok, men jeg er nok ikke på det nivået at jeg kan satse på forfatterskap på norsk. Men man kan alltid øve seg til det. Og man lærer fortere og bedre når man har interessen. Så jeg skal kanskje bare begynne å skrive og se hvordan det går, enn å bare vente på få faglig kunnskap? Ett sted man må begynne ikke sant

Jeg er klar over at det å bli forsker krever mange års studium, og jeg blir ikke yngre akkurat. Men jeg har så lyst! Er det dumt å tenke sånn? Altså bruke kanskje 6 år på utdannelse, når jeg er så gammel og har barn jeg nå ta vare på? Hodet mitt sier ja, men mitt språkelskende sjel sier "hvorfor ikke"?

Anonymous poster hash: 99c3c...5f2