0,5 år igjen av studiet..Orker ikke mer.

[AnonymBruker]

Okey, da sitter jeg her, og føler meg rett og slett totalt mislykket.

Jeg er 3 års student, og har nettopp begynt på mitt siste semester. I slutten av mai er jeg ferdig sykepleier. Jeg kunne aldri tenke meg å jobbe som sykepleier.

Ingenting av jobben som sykepleier tiltrekker meg. For å si det på en litt barnslig måte: Jeg liker ikke å gi omsorg, jeg liker ikke syke/pleietrengende mennesker, jeg liker ikke ansvaret man har, jeg liker ikke tanken på å jobbe helg og høytid, jeg liker ikke prosedyrene (Kateterisering, sprøyter, venefloner, sårstell, rapportering, blærescanning, mating, osvosv). Jeg synes ingenting er spennende eller givende med yrket. All ære i verden til alle de flotte menneskene som vil jobbe med dette, og som står på hver deg for å hjelpe syke, virkelig, de har all min respekt.

"Hvorfor i all verden begynte du en sykepleierutdanning da??" Tenker du helt sikkert. Svaret er at jeg tilfeldigvis havnet der. Hadde det på et av mine siste valg uten at jeg i det hele tatt visste hva det gikk ut på. "Det hørtes kult ut å være kirurgisk sykepleier". Mislikte det fra dag 1, men jeg har holdt ut og slitt meg gjennom disse 2,5 årene. Har fått gode resultater, og har blitt skrytt av i praksis. Har spilt et skuespill. (Har aldri latt mine tanker og følelser gå utover pasientene eller kollegaene mine, og har alltid gjort en god jobb for dem). Jeg har bare blitt værende der dag etter dag, fordi jeg ikke vet hva annet jeg heller skulle gjort, og jeg kan ikke bare gå hjemme. Og jeg vil ikke søke jobb på Kiwi.

Men nå sitter jeg her og har hatt min første dag i siste praksis. Kirurgisk praksis på sykehus. Jeg tror rett og slett ikke jeg klarer det. Både viljebasert og faglig. Hele meg skriker etter å slutte. Men da er det 2,5 år bortkastet. Med studielån. Men hvis jeg fullfører vil det være 3 år bortkastet fordi jeg kommer aldri til å søke jobb som sykepleier!

Hva ville du gjort?? Hadde aldri valgt det slik om jeg kunne valgt om igjen, men nå står jeg her........ (Jeg er forresten 23 år, og føler nesten jeg er for gammel til å begynne på en ny utdanning.. og tenk om jeg velger feil igjen, ettersom jeg ikke har peiling på hva jeg vil bli!!)

Anonymous poster hash: 2ebcf...c00

[AnonymBruker]

Det er ikke bortkastet å ha fullført en treårig bachelor. Et halvt år er ikke så lenge, så hang in there, og bestem deg for hva du egentlig vil. Ta deg tid til å bestemme deg for hva det er; 23, 24, 2whatever er ikke for gammelt for å begynne på noe helt annet.

Anonymous poster hash: 35929...76a

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel til å starte på ny utdanning, absolutt ikke, men synes det er veldig dumt å slutte det siste semesteret. Hold ut, det er bare noen få måneder igjen, etter det kan du gjøre akkurat hva du vil.

Anonymous poster hash: 41cd8...64c

[Strixvaria]

Du er ikke for gammel til å søke på noe nytt - du skal tross alt jobbe til du er nærmere 70, og da er det viktig at du finner deg noe du faktisk trives med. Samtidig ser det dumt ut å hoppe av nå som du er så nær. Var jeg deg ville jeg virkelig bitt tennene sammen dette siste halvåret, for å få tittelen og forsøkt å gjøre det beste ut av det, og så tatt kontakt med noen studierådgivere og begynt på noe annet til høsten. Det er aldri for sent, og 23 år er ingen alder!

[AnonymBruker]

Du er for GAMMEL til å søke ny utdanning? Jeg er 26, har ikke barn og jeg starta nettopp på en bachelor:P Har en fra før men det var et "tullestudie" som ikke gav jobb, så jeg jobba bak kassa på rimi. Der har du 4-5 år fullstendig bortkasta med lån og det hele.

Tror jeg ville fullført(et halvt år fra eller til gjør jo ingen forskjell tenker jeg), og så kanskje tatt et friår og jobbet, enten som sykepleier eller noe helt annet. Og så studert noe annet som du liker, bare pass på at det er noe som gir deg jobb etterpå!

Anonymous poster hash: 01e60...3b0

[levelivet]

Jeg har flere rundt meg som har blitt sykepleier fordi det var en rask løsning da utdanningpresset herjet som værst. Flere uten erfaringer og ønske om å jobbe med mennesker.

Jeg kommer neppe til å være den eneste som anbefaler deg å bare fullføre, så får du ta deg noen år i et annet arbeid og tenke over hva du egentlig vil. Det fins garantert mange videreutdanningsmuligheter etter sykepleie, som ikke innebærer oppgavene du misliker ovenfor. Nå har du holdt ut i 2,5 år, det er bra jobba, bruk siste posjon med energi, fullfør, også legger du det bak deg,

Du er slettes ikke for gammel til å begynne på ny utdanning.
Du behøver (og burde kanskje ikke) jobbe med det når du er ferdig, men det er kjempefint med en fullført utdanning på CV'n, kanskje spesielt et omsorgsyrke, uansett hvilken stilling du skulle ønske i en annen sektor :-)

[Tabris]

Jeg ville avsluttet dette året. Da har du en utdannelse, og det er viktig uansett. Er det noe annet du kunne tenke deg og bruke utdannelsen din til - som f.eks sykepleielærer eller legesekretær?

[Ixnay]

Uff, sikkert ingen god følelse. Synes og at du bør fullføre, kun 5 måneder igjen også har du en bachelor. Du er absolutt ikke for gammel til å begynne på en ny utdanning. Mange som ikke er ferdig før de er 26-27 (og eldre..), bedre å begynne på nytt, enn å bli sittende i en jobb du ikke vil ha resten av livet!

Ps. hvis du begynner på et annet studium, se om du kan få godtkjent noen av fagene du allerede har tatt. Kanskje som valgfag, så får du kanskje kuttet ned neste studium litt.

[AnonymBruker]

Ville fullført også heller søkt meg inn på en teoretisk mastergrad eller noe i den duren etterpå. At du er for gammel er i alle fall noe stort tull.

Anonymous poster hash: 7c0ea...98a

[AnonymBruker]

Jo, du orker mer. Du må, du skal, du vil, du kan. Man hopper aldri av en bachelorgrad når det er så kort tid igjen, uansett hvilken grunn.

Men forsøk å se litt veien videre. Kunne du for eksempel tenke deg å være helsesøster? Jordmor? Famileterapeut? Psykiatrisk sykepleier? Hva med anestesisykepleier? Kan du ta noe økonomi og ledelse og for eksempel bli leder på et sykehjem? Kosthold og ernæring

Du må jo ikke jobbe som generell sykepleier på sykehus. Og det er heller ikke forsent å ta en helt ny utdannelse. Kjenner flere som først har gått sykepleien og som nå er helt noe annet, feks innenfor logistikk.

Anonymous poster hash: a6cef...dc9

[Havbris]

Bit tennene sammen og bruk den viljen du har klart deg på i 2,5 år, litt til. Da har du en bachelor, og det finnes mange muligheter for en sykepleier som ikke inneholder de oppgavene du misliker. Få deg en bachelor, så kan du sondere terrenget videre. Jeg fullførte hovedfag samme året som jeg fylte 40, på under normert tid, så du er virkelig ikke for gammel for mer utdanning. Opp med hodet og blikket fremover jente!

[AnonymBruker]

TS her. Takk for alle svar! Dere sier vel alle det jeg fryktet.. Og det alle andre sier. Mamma, pappa, samboer.. Hvorfor er det ikke bortkastet å ha en utdannelse du aldri kommer til å jobbe som?

Jeg VET jeg ikke kommer til å søke jobb soms sykepleier. Jeg ville heller vasket toaletter på vgs.

Jeg mener ikke være vanskelig på noen måte. Jeg skulle gjerne sett verdien av å ha utdanningen, ettersom jeg faktisk har brukt og 2,5 år og virkelig, virkelig slitt (og i denne perioden hatet livet) på å få den.

Men.. Autorisasjone jeg får i hånden når jeg er ferdig, kommer til å støve bort i arkivmappen min under senga

Det er ikke én eneste person som råder meg til å slutte. Er det ingen som tør i frykt for at jeg kanskje ville angret? (tenker nå på de som kjenner meg).

Anonymous poster hash: 2ebcf...c00

[AnonymBruker]

TS her. Takk for alle svar! Dere sier vel alle det jeg fryktet.. Og det alle andre sier. Mamma, pappa, samboer.. Hvorfor er det ikke bortkastet å ha en utdannelse du aldri kommer til å jobbe som?

Jeg VET jeg ikke kommer til å søke jobb soms sykepleier. Jeg ville heller vasket toaletter på vgs.

Jeg mener ikke være vanskelig på noen måte. Jeg skulle gjerne sett verdien av å ha utdanningen, ettersom jeg faktisk har brukt og 2,5 år og virkelig, virkelig slitt (og i denne perioden hatet livet) på å få den.

Men.. Autorisasjone jeg får i hånden når jeg er ferdig, kommer til å støve bort i arkivmappen min under senga

Det er ikke én eneste person som råder meg til å slutte. Er det ingen som tør i frykt for at jeg kanskje ville angret? (tenker nå på de som kjenner meg).

Anonymous poster hash: 2ebcf...c00

Fordi det er rett og slett ufornuftig. Om jeg som arbeidsgiver hadde spurt: Hva drev du med i de 2,5 årene her? Og du sier "Tok sykepleien, men gav meg et halvt år før jeg var ferdig" så hadde jeg tenkt "idiot, get the fuck out".

Du trenger ikke å vurdere å slutte en gang. Gjør det du må gjøre. Vi må alle hale oss igjennom dritten.

Anonymous poster hash: a6cef...dc9

[Surriball]

Én god grunn til å holde ut det site halvåret er hvordan det kommer til å se ut på CVen din. Det ser ikke særlig bra ut at du nesten fullførte. Det er bedre å gjøre det ferdig, for da fremstår du som en person som fullfører ting og er i stand til å tilegne deg kunnskap.

En annen grunn er at du da har noe å falle tilbake på hvis du skulle ombestemme deg. Du føler kanskje at det er pyton akkurat nå og kan aldri i verden tenke deg det, men hvem vet hva du tenker om et år? Ti år?

Så bit tenna sammen og fullfør. Jeg vet hvordan det føles å være drita lei, been there done that. Det er veldig deilig å bli ferdig!

Etter det kan du ta deg et pauseår hvor du gjør noe annet, enten det er Kiwi eller et år på folkehøgskole eller hvasomhelst. Bare gjør noe så du får tid til å tenke og føle. Søk på nettet etter noe annet. Kanskje du kan bli lege? Da får du jo bruk for kunnskapen du allerede har. Kanskje du kan bli noe helt annet, noe innen samfunnsfag? Lærer? Noe realfaglig?

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri tenke meg å bli lege eller lærer. Jeg vil forsåvidt ikke jobbe med mennesker lengre. Har det langt opp i halsen hele greia..

Jeg har kommet på den verst tenkelige avdelingen (for meg), (flere ønsker seg hit). Og jeg har i tillegg 3t reisevei daglig. Tog, trikk, 20 min til fots. Ingenting veier opp for å stå i dette lengre.. Å, halleluja hvor jeg har fucket det opp for meg selv! Har virkelig bare meg selv å takke gitt.

Anonymous poster hash: 2ebcf...c00

[AnonymBruker]

TS her. Takk for alle svar! Dere sier vel alle det jeg fryktet.. Og det alle andre sier. Mamma, pappa, samboer.. Hvorfor er det ikke bortkastet å ha en utdannelse du aldri kommer til å jobbe som?

Jeg VET jeg ikke kommer til å søke jobb soms sykepleier. Jeg ville heller vasket toaletter på vgs.

Jeg mener ikke være vanskelig på noen måte. Jeg skulle gjerne sett verdien av å ha utdanningen, ettersom jeg faktisk har brukt og 2,5 år og virkelig, virkelig slitt (og i denne perioden hatet livet) på å få den.

Men.. Autorisasjone jeg får i hånden når jeg er ferdig, kommer til å støve bort i arkivmappen min under senga

Det er ikke én eneste person som råder meg til å slutte. Er det ingen som tør i frykt for at jeg kanskje ville angret? (tenker nå på de som kjenner meg).

Anonymous poster hash: 2ebcf...c00

Da skal jeg kommet med et litt annerledes svar. Først: jeg har full forståelse for hvordan du har det, er selv i den samme situasjonen og det er ikke"bare" et halvt år når du er så misfornøyd som du er. Jeg har selv gått et prestisjetungt studie i snart fire år, har jobbet hardt og gitt 100% av meg selv, men har det siste året funnet ut at jeg ikke vil jobbe som sivilingeniør. Jeg har mistet interessen for fagene og orker ikke tanken på å jobbe med de oppgavene jeg kommer til å ende opp med å jobbe med når jeg er ferdig.

For meg så er det bortkastet å skulle studere dette enda ett år og skrive masteroppgave, når jeg vet at jeg ikke vil jobbe med dette. Har nevnt dette for foreldrene mine og du kan bare tenke deg hva de svarte.. Jeg trøster meg selv med at jeg har muligheten til å fullføre graden senere om jeg ombestemmer meg, noe jeg ikke tror jeg kommer til å gjøre. Har bestemt meg for å fullføre dette semesteret, så blir det medisin til høsten.

Anonymous poster hash: c6415...f58

[AnonymBruker]

Er du god akademisk? Er du god i realfag? Liker du labarbeid eller er interessert i forskning? Kunne du tenke deg å studere videre på en master som har null omsorg og pasientkontakt? I så fall bør du iallfall fullføre for å kunne utnytte mulighetene. Jeg har to sykepleiervenninner som studerer videre, ei forsker og ei gjør noe innenfor biologi jeg ikke har peiling på hva er. De måtte bare ta et år med realfag på universitetsnivå for å komme inn på masteren på bakgrunn av en sykepleiebachelor.

Anonymous poster hash: 658ca...ec7

[AnonymBruker]

Andre har svart deg allerede, men gjør deg ferdig. 2,5 år uferdig utdannelse er mer bortkastet enn 3 år med grad selv om du har "mistet" et halvt år til og fått 50k mer i studielån.

Anonymous poster hash: 51a9a...7ef

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke bortkastet å ha en utdannelse du aldri kommer til å jobbe som?

Anonymous poster hash: 2ebcf...c00

Fordi du kan bygge på den videre med mastergrad innenfor noe annet.

Anonymous poster hash: 7c0ea...98a

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen helseforskning, og her er det mange som er sykepleiere av utdanning. De jobber både som forskere, og rent administrativt. Sykepleiererfaring er ikke interessant, men sykepleierutdannelsen er det, og vi ville aldri ansatt en med nesten-fullført. Hva sier det om deg? Jeg kunne gjerne ansatt noen som ikke har jobbet som sykepleier (og det har jeg gjort også).

Anonymous poster hash: b985a...e78