Provosert av andres lykke

[AnonymBruker]

Føler meg så teit, blir provosert av andres lykke. Eller, ikke lykken i seg selv, jeg eri bunn og grunn glad for at andre opplever lykke, men skryten eller babbelet.. Særlig nå på nyåret. "Godt nyttår, håper 2014 blir like fantastisk som 2013" for eksempel. Blir bare sur og deppa av det.

I 2013 opplevde jeg det verste jeg noensinne har vært gjennom. Det er kanskje derfor det provoserer, hvordan kan noen påstå at det var et fantastisk år? Joda, for dem, men jeg var omtrent halvdau deler av 2013 >:[

Jeg tror jeg rett og slett er bitter? De har noe jeg ikke har, de opplevde kun glede og lykke og alt var fantastisk, og er fantastisk, livet er perfekt. For dem. Og ikke for meg, jeg har hatt store smerter, både fysisk og psykisk og opplevd mye vondt. Sover ikke om natten, er fattig og har vondt. For å illustrere kontrasten litt.

Men er lei av å være bitter. Flere som har det sånn? Skammer meg over at jeg i det heletatt bryr meg.

Anonymous poster hash: b895b...609

[AnonymBruker]

Du er i hvert fall såpass reflektert, at du ser at det er du som har et problem. Ergo så er det ikke noe problem. Eller vel kanskje akkurat nå, pga din livssituasjon. Men du vet om det og du liker det tydligvis ikke.

Alle har lov til å ha nedeperioder. Så lenge du har et ønske om å bedre deg, så kan du ta de tid du trenger

Anonymous poster hash: 60c55...417

[Nowayback]

"Happy people are stupid people", er det noe som heter.

Du skal nok se at disse som skryter av hvor fantastisk de har det, ofte ikke har det like godt som de gir uttrykk for.

Ganske naturlig at vi som sliter, ikke liker å høre om andres lykke. Sånn tror jeg de fleste mennesker er bygd. Hvis man er lykkelig selv, er det lettere å unne andre det samme.

[AnonymBruker]

Det er som regel dumheten som provoserer, ikke lykken. Gladmennesker har som regel et veldig snevert fokus og tenker sjeldent over konsekvens eller risiko for seg selv eller de som står dem nær. Oftest er det utenkelig for dem at livet plutselig kan reduseres betraktelig i livsskvalitet fordi en nære dør eller blir syk. Så er det også de som ikke engang bryr seg nevneverdig om nevnte skulle skje. Anonymous poster hash: 4c001...205

[AnonymBruker]

Det er som regel dumheten som provoserer, ikke lykken. Gladmennesker har som regel et veldig snevert fokus og tenker sjeldent over konsekvens eller risiko for seg selv eller de som står dem nær. Oftest er det utenkelig for dem at livet plutselig kan reduseres betraktelig i livsskvalitet fordi en nære dør eller blir syk. Så er det også de som ikke engang bryr seg nevneverdig om nevnte skulle skje.

Anonymous poster hash: 4c001...205

Veldig enig i dette. Jeg har også lagt merke til at gladmennesker har snevert fokus. De er gjerne mindre dype, og godtar virkeligheten slik den er, uten å sette spørsmålstegn ved noe.

Anonymous poster hash: 7ebb5...154

[AnonymBruker]

Det er som regel dumheten som provoserer, ikke lykken. Gladmennesker har som regel et veldig snevert fokus og tenker sjeldent over konsekvens eller risiko for seg selv eller de som står dem nær. Oftest er det utenkelig for dem at livet plutselig kan reduseres betraktelig i livsskvalitet fordi en nære dør eller blir syk. Så er det også de som ikke engang bryr seg nevneverdig om nevnte skulle skje.

Anonymous poster hash: 4c001...205

Vel det er noe av det dummeste jeg har hørt De som fokuserer mest på lykke, er de som har hatt det tøffeste livet. Kjenner mange, som har fightet ganske heftige kamper de fleste ikke aner omfanget av. Og disse menneskene har blitt veldig flinke til å fokusere på lykke - på det som virkelig betyr noe her i livet.

Det finnes sikkert en del unge, som er lykkelige og uvitende. Men de har nok hatt sine kamper de også.

Anonymous poster hash: 60c55...417

[Marie90]

Fokuser på å gjøre 2014 så bra som mulig.

Er litt uenige med folk som svarer her, og synes det er mer 'snevert' å stemple lykkelige mennesker som snevre, uten dypde og uten sans for konsekvens.

Min erfaring er at lykkelige mennesker er positive og takknemlige. De har et positivt syn på enhver situasjon og er takknemlig for alt som er bra i livene deres, selv om ikke alt er rosenrødt.

Noen av dem kan mangle dybde, andre ikke. Jeg er selv ikke et "boblende" menneske men har tatt meg selv i å være arrogant og negativ noen ganger, når jeg har tenkt at det er noe mer intellektuelt ved å være litt "downer", en grubler som er skeptisk til alt. Dette forandret seg ettersom jeg ble mer moden og møtte mennesker som var oppegående, ekstremt reflekterte og lykkelige.

Å ta ansvar for eget liv er også noe som leder til lykke fordi det i det lange løp bygger selvsikkerhet.

Det finnes smarte og lykkelige mennesker, samt dumme og lykkelige mennesker. Fellestegneren for lykke er etter min erfaring, takknemlighet (som sagt), samt at de fleste er sosiale og har solide sosiale bånd de pleier.

Men til TS - husk at det er slik folk formulerer seg ved enden av året. Ting går opp og ned for så og si alle, alle har drittperioder, stress, angst og krangler, alle har gode perioder. Hvis de gode har vært bedre enn de dårlige har vært dårlige, vil mange konkludere med at 2013 var et "bra år". Når noen sier "tusen takk for et fantastisk 2013 alle sammen!" så tenker de på alle de bra tingene som skjedde. Det heter at kunsten av nostalgi er å glemme de smertefulle minnene, og resirkulere de gode.