Stjørdal spiseforstyrrelser over 25 år

[AnonymBruker]

Noen her som har erfaring derfra?

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[maple leaves]

Noen her som har erfaring derfra?

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

Er ikke over 25, men var der en stund for litt over et år siden. Slet med anoreksi. Som den eneste der med akkurat den spiseforstyrrelsen (de fleste hadde bulimi) fant jeg det vanskelig å tilpasse meg. Personalet der var kjempeflinke, og gjorde alt de kunne for å hjelpe. Det er ikke så strengt på den enheten som det er på mange andre. Nå vet jeg selvsagt ikke om du har vært innlagt før, og vet derfor ikke om du er vant med noe annet. Men, siden det er større spillerom så tror jeg man må jobbe mer intenst selv, i motsetning til enheter hvor man må spise opp alt. Ser nå at jeg husker mest om det rundt mat. Gruppetimene var til god hjelp. Noe mer hjelp med psyken fikk jeg aldri starte med, da jeg fremdeles var så undervektig at det ikke ville være til noe stor hjelp uansett.

Håper det hjalp litt :-)

[AnonymBruker]

Er ikke over 25, men var der en stund for litt over et år siden. Slet med anoreksi. Som den eneste der med akkurat den spiseforstyrrelsen (de fleste hadde bulimi) fant jeg det vanskelig å tilpasse meg. Personalet der var kjempeflinke, og gjorde alt de kunne for å hjelpe. Det er ikke så strengt på den enheten som det er på mange andre. Nå vet jeg selvsagt ikke om du har vært innlagt før, og vet derfor ikke om du er vant med noe annet. Men, siden det er større spillerom så tror jeg man må jobbe mer intenst selv, i motsetning til enheter hvor man må spise opp alt. Ser nå at jeg husker mest om det rundt mat. Gruppetimene var til god hjelp. Noe mer hjelp med psyken fikk jeg aldri starte med, da jeg fremdeles var så undervektig at det ikke ville være til noe stor hjelp uansett.

Håper det hjalp litt :-)

Oki. Trudde et kriterie var å være over 25 jeg. Jeg har prøvd mye oppetter,både steder hvor det er veldig "nazi",og steder hvor det er mere fritt.Jeg skal ikke nekte for at det at det er så fritt er en av de tingene som skaper sterk tvil hos meg.Men det skal jo være et opplegg for oss eldre,og som fortrinnsvis har vært syk i mer enn 10 år,så jeg tenker at de kanskje vil jobbe litt anderledes. Men nå står jeg ved en kryssvei.Lev eller død på en måte. Har vært inne på tanken på Capio,men der er det veldig mange unge (barn) så er redd det vil bli helt feil igjen.

Men hvordan er oppfølginga i miljøet?Er personalet mye til stedet,eller må du "lete"etter de?Er det veldig sånn behandle alle likt,eller er det åpen for litt iindividuell tilpassning.

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[maple leaves]

Oki. Trudde et kriterie var å være over 25 jeg. Jeg har prøvd mye oppetter,både steder hvor det er veldig "nazi",og steder hvor det er mere fritt.Jeg skal ikke nekte for at det at det er så fritt er en av de tingene som skaper sterk tvil hos meg.Men det skal jo være et opplegg for oss eldre,og som fortrinnsvis har vært syk i mer enn 10 år,så jeg tenker at de kanskje vil jobbe litt anderledes. Men nå står jeg ved en kryssvei.Lev eller død på en måte. Har vært inne på tanken på Capio,men der er det veldig mange unge (barn) så er redd det vil bli helt feil igjen.

Men hvordan er oppfølginga i miljøet?Er personalet mye til stedet,eller må du "lete"etter de?Er det veldig sånn behandle alle likt,eller er det åpen for litt iindividuell tilpassning.

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

Det er vel forbeholdt for de over 25, men tilstanden min var så kritisk, og siden det ikke var plass på Levanger (hvor de under 25 gjerne holder til) ble jeg sendt til Stjørdal. I den tiden jeg var der, var det noen på min alder, men de aller fleste var eldre, og gjerne med barn (derav sikkert også grunnen til at det er litt fritt).Skjønner godt at friheten skaper tvil. Det er alltid vanskeligere å spise når resten rundt bordet sjeldent spiser.

Personalet skal for det meste være tilstede i stuen eller tv-stuen, men det hendte selvsagt at vi måtte oppsøke de på personalrommet. Dette var som regel i helgene, da det var mindre bemanning. Du har minst to samtaler med behandler om dagen, om jeg ikke husker feil, men det hendte det var flere. Og man kan òg velge å få støttesamtaler før mat, etter veiing etc. Skulle man trenge å snakke med noen utenom var det bare å ringe på personalet eller oppsøke de. Ellers opplevde jeg at det ofte var individuell tilpassing. Siden jeg holdt meg mye for meg selv, og ble lite kjent med medpasientene (jeg er av typen usosial) er jeg ikke sikker på hva slags tilpassing de fikk. Så den største individuelle forskjellen var matplanen. Jeg som slet med restriktiv spiseforstyrrelse måtte, for eksempel, spise full spiseplan, mens de som slet med bulimi trengte å spise 3/4 for å ikke trigge seg selv på noen måte. Husker også ei som fikk trene femten minutter på rommet sitt, for å gjøre ting litt enklere.

[AnonymBruker]

Det er vel forbeholdt for de over 25, men tilstanden min var så kritisk, og siden det ikke var plass på Levanger (hvor de under 25 gjerne holder til) ble jeg sendt til Stjørdal. I den tiden jeg var der, var det noen på min alder, men de aller fleste var eldre, og gjerne med barn (derav sikkert også grunnen til at det er litt fritt).Skjønner godt at friheten skaper tvil. Det er alltid vanskeligere å spise når resten rundt bordet sjeldent spiser.

Personalet skal for det meste være tilstede i stuen eller tv-stuen, men det hendte selvsagt at vi måtte oppsøke de på personalrommet. Dette var som regel i helgene, da det var mindre bemanning. Du har minst to samtaler med behandler om dagen, om jeg ikke husker feil, men det hendte det var flere. Og man kan òg velge å få støttesamtaler før mat, etter veiing etc. Skulle man trenge å snakke med noen utenom var det bare å ringe på personalet eller oppsøke de. Ellers opplevde jeg at det ofte var individuell tilpassing. Siden jeg holdt meg mye for meg selv, og ble lite kjent med medpasientene (jeg er av typen usosial) er jeg ikke sikker på hva slags tilpassing de fikk. Så den største individuelle forskjellen var matplanen. Jeg som slet med restriktiv spiseforstyrrelse måtte, for eksempel, spise full spiseplan, mens de som slet med bulimi trengte å spise 3/4 for å ikke trigge seg selv på noen måte. Husker også ei som fikk trene femten minutter på rommet sitt, for å gjøre ting litt enklere.

Takk for så utfyllende svar.Du aner ikke hvor hjelp du er. Jeg føler nå at ingen ting kan være uprøvd,men det er jo den ventelista(men nå er min situasjon ganske kritisk så...) Er det btw felles dusj/do? I fare for å høres slem ut er det ikke særlig deilig å dele bad på en avdeling for spiseforstyrrelser(du forstår nok hva jeg sikter til?)

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[maple leaves]

Bare fint å bruke opplevelsen til noe fornuftig :-) Håper du kommer inn raskt, og ikke minst at du får den hjelpen du trenger og fortjener. Ti år er alt for lang tid å leve med denne sykdommen! Det er enkeltrom, heldigvis, med eget bad. Der er det også egne dusjer, så man skal slippe å dusje med andre ;-)

[AnonymBruker]

Første skritt er å søke hjelp da. Sleng på 8 år til du Men du har hjulpet mye. Igjen takk

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[maple leaves]

Du har min sympati. Lykke til videre, ihvertfall :-) Og man kommer langt med litt hjelp :-)

[AnonymBruker]

Dytter litt på denne i tilfeller det er noen flere som har erfaringer,og som kanskje er over 25 og har vært syk i 10 år eller mer

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[AnonymBruker]

Hvordan kommer man inn her? Må man henvises via fastlege/psykolog ellernoe? Dyrt?

Anonymous poster hash: a398b...64d

[AnonymBruker]

Ja via legen,og det er egentlig sykt lange ventelister,(5 måneder)men min tilstand er såpass kritisk at hvis jeg bestemmer meg for dette er jeg en såkalt rettighetspasient så jeg slipper å vente så lenge.Nei det er gratis. For å komme inn må du være over 25,og fortrinnsvis vært syk i 10 år eller mer. Nå vare det et litt spesielt tilefelle for maple fordi det var fult på Levanger

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[AnonymBruker]

Det er vel forbeholdt for de over 25, men tilstanden min var så kritisk, og siden det ikke var plass på Levanger (hvor de under 25 gjerne holder til) ble jeg sendt til Stjørdal. I den tiden jeg var der, var det noen på min alder, men de aller fleste var eldre, og gjerne med barn (derav sikkert også grunnen til at det er litt fritt).Skjønner godt at friheten skaper tvil. Det er alltid vanskeligere å spise når resten rundt bordet sjeldent spiser.

Personalet skal for det meste være tilstede i stuen eller tv-stuen, men det hendte selvsagt at vi måtte oppsøke de på personalrommet. Dette var som regel i helgene, da det var mindre bemanning. Du har minst to samtaler med behandler om dagen, om jeg ikke husker feil, men det hendte det var flere. Og man kan òg velge å få støttesamtaler før mat, etter veiing etc. Skulle man trenge å snakke med noen utenom var det bare å ringe på personalet eller oppsøke de. Ellers opplevde jeg at det ofte var individuell tilpassing. Siden jeg holdt meg mye for meg selv, og ble lite kjent med medpasientene (jeg er av typen usosial) er jeg ikke sikker på hva slags tilpassing de fikk. Så den største individuelle forskjellen var matplanen. Jeg som slet med restriktiv spiseforstyrrelse måtte, for eksempel, spise full spiseplan, mens de som slet med bulimi trengte å spise 3/4 for å ikke trigge seg selv på noen måte. Husker også ei som fikk trene femten minutter på rommet sitt, for å gjøre ting litt enklere.

Ble du overflyttet til Levanger da? i så fall hvordan er opplegget der?

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[maple leaves]

Ble du overflyttet til Levanger da? i så fall hvordan er opplegget der?

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

Nei, etter to måneder på Stjørdal, uten framgang, valgte jeg å avslutte behandlingen. Stjørdal og Levanger har mye til felles, samtidig som det ikke kan sammenlignes. Først og fremst er de på Levanger yngre enn de på Stjørdal (opp til 25 ca). På Levanger må de også skrive under en kontrakt på at maten SKAL spises opp. Om dette følges opp kan jeg ikke si noe på. Jeg tror heller ikke at de som sliter med overspising får tilbud om plass på Levanger, men det gjør de på Stjørdal. På Levanger finnes det også to dobbeltrom, mens på Stjørdal er det bare enkeltrom. Ellers er det meste veldig likt. Maten er visstnok den samme. Det er de samme type terapi-grupper, samme reglene for lufteturer. Levanger har vel hvile etter noen måltid (der de alle sammen sover på samme rom med vakt), Stjørdal har bare en halv times oppfølging i fellesstua etter måltider. Dette er det jeg kommer på i farten.

[AnonymBruker]

Takk igjen for svar.Har et lite spørsmål til.Vet du om de har ernæringsfysiolog der,eller ligger alt ansvaret på personalet?

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

[maple leaves]

Takk igjen for svar.Har et lite spørsmål til.Vet du om de har ernæringsfysiolog der,eller ligger alt ansvaret på personalet?

Anonymous poster hash: c1fa2...fb7

Jeg tørr ikke å si noe med 100% sikkerhet, men er ganske sikker på at de har det. Nesten helt sikker.