Familiekollektiv

[ViljaH]

Jeg husker ikke hva det heter, men en fyr fra studietiden bosatte seg i et slikt da han flyttet til oslo. Han viste og fortalte, så koselig ut.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk oppvokst i dette bofellesskapet og har blitt helt normal av det ;-)

Alle har hver sin leilighet og velger i hvor stor grad man ønsker å delta i fellesskapet eller ikke. Man kan fint bo i dette huset og ikke kjenne naboen i det hele tatt, men da er litt av hensikten med å bosette seg der borte. Forskjellen er stor til et kollektiv hvor man bor i samme bolig og har hvert sitt/sine rom.

Friisgate 6 gir absolutt ingen økonomiske fordeler i og med at man har sin egen husholdning og selvstendige bolig. I tillegg er husleien og fellesgjelden høy fordi man betaler husleie for alle fellesrommene i tillegg til arealet i sin egen leilighet. Men ønsker man en bolig med mer kontakt med naboer og et godt miljø for barna er det bra :-)

Jeg oppfatter imidlertid ts sitt innlegg mer i retning av å ønske et "klassisk" kollektiv som gir de økonomiske fordelene man får med å dele husholdning med andre. I såfall er det vel bare å legge ut en annonse på Finn.no el lign. og se om du finner noen som kunne tenke seg det samme som deg :o)

Anonymous poster hash: 40e1d...a60

Så spennende! Kunne du selv tenke deg å bo slik som voksen?

Det jeg mest av alt ønsker meg, er et miljø hvor man lett kommer i kontakt med andre, hvor mitt enebarn enkelt får kontakt med andre barn og at man lett opparbeider seg et naturlig nettverk i en storby hvor man ikke kjenner så mange. Noe av det viktigste er at enebarnet skal være en del av et større fellesskap enn vår lille familie. Et sted hvor det er lett og naturlig å være sosial når man ønsker det - i hverdagen blir det gjerne slik at vi bare er hjemme og ikke orker å reise ut og treffe venner osv, at det blir "tiltak" å være sosial. Jeg ser for meg at dette blir enklere og mer naturlig i et slikt fellesskap.

Ts

Anonymous poster hash: 325cc...a26

[AnonymBruker]

Jeg har vært inne og sett på Friisgate 6 nå, og skulle ønske jeg bodde der! Det virker som et flott fellesskap med mange fordeler - men med stor vangfrihet og liten fare for at det blir "for mye av det gode"! Synd det ikke er noe ledig der :/

Tusen takk for info om det! Spennende å se at det finnes slikt også her i Oslo!

Ts

Anonymous poster hash: 325cc...a26

[Anglofil]

Det jeg ser for meg, er at hver familie har sin egen (lille) leilighet eller sine egne rom som er bare sine, og at man har fellesarealer som man deler. At man kanskje kan lage og spise middag sammen noen dager i uka, for eksempel. Skjønner ikke helt at man aldri skulle få tid for seg selv? Har du bodd i kollektiv? Det har jeg, og hadde da selvsagt mitt eget rom - og var for meg selv så mye jeg selv ønsket... Er ikke det vanlig da? Man kan jo ikke gå oppå hverandre hele tida, det ville nok ikke fungert.

Ts

Anonymous poster hash: 325cc...a26

Ja og nei. Jeg har ikke bodd fast i kollektiv over flere år, men jeg har gjort det i en kortere periode. Det var mer enn nok. Ja, jeg forstår man har egne soverom, men å dele kjøkken og stue med andre familier virker for meg allikevel slitsomt og rotete. Jeg personlig bruker stue og kjøkken mest, og det blir da rom som hele tiden vil være "invadert" av andre mennesker.

Mulig jeg husker feil, men du har valgt særbo med ektemannen din? Så du er kanskje ikke helt representativ her?

Nå har jeg bodd i kollektiv, dog ikke over flere år, men lenge nok til å kunne gjøre meg opp en mening om det. Ser ikke helt hvorfor jeg da ikke kan svare. Jeg ser heller ikke hva mitt særboerskap i dag har med saken å gjøre, det er mange grunner til hvorfor man velger å være særboer. La meg si det på en annen måte: jeg håper at jeg en gang i fremtiden kan igjen være samboer, mer er det ikke å si om den saken.

Mvh Yvonne

Endret 5. januar 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Det eneste jeg tenker på som en utfordring er historien om "skilsmissehaugen" som var i nærheten av der jeg vokste opp, dog ikke i Oslo. Der er alle de små husene og leilighetene veldig tett oppå hverandre, og de var flinke til å ha sosiale aktiviteter og fester sammen.. Det endte jo med at enkelte menn og damer nærmest byttet leiligheter med hverandre, og derav navnet; skilsmissehaugen.

Anonymous poster hash: 74ac2...526

[AnonymBruker]

Det eneste jeg tenker på som en utfordring er historien om "skilsmissehaugen" som var i nærheten av der jeg vokste opp, dog ikke i Oslo. Der er alle de små husene og leilighetene veldig tett oppå hverandre, og de var flinke til å ha sosiale aktiviteter og fester sammen.. Det endte jo med at enkelte menn og damer nærmest byttet leiligheter med hverandre, og derav navnet; skilsmissehaugen.

Anonymous poster hash: 74ac2...526

Skjønte ikke denne helt

Anonymous poster hash: 325cc...a26

[AnonymBruker]

Ja og nei. Jeg har ikke bodd fast i kollektiv over flere år, men jeg har gjort det i en kortere periode. Det var mer enn nok. Ja, jeg forstår man har egne soverom, men å dele kjøkken og stue med andre familier virker for meg allikevel slitsomt og rotete. Jeg personlig bruker stue og kjøkken mest, og det blir da rom som hele tiden vil være "invadert" av andre mennesker.

Nå har jeg bodd i kollektiv, dog ikke over flere år, men lenge nok til å kunne gjøre meg opp en mening om det. Ser ikke helt hvorfor jeg da ikke kan svare. Jeg ser heller ikke hva mitt særboerskap i dag har med saken å gjøre, det er mange grunner til hvorfor man velger å være særboer. La meg si det på en annen måte: jeg håper at jeg en gang i fremtiden kan igjen være samboer, mer er det ikke å si om den saken.

Mvh Yvonne

Hva tenker du om en type fellesskap som Friis gate 6, da, som nevnt over her?

Der har hver famile separate leiligheter og velger selv hvor mye de deltar i fellesskapet, men alle har mulighet til å bruke fellesrom, deriblant lekerom for barna, og de har frivillig felles middagslaging som går på rundgang.

Ville noe sånt også væt fælt for deg som barn?

http://www.aftenposten.no/bolig/article172605.ece#.Uslvbc37VOE

TS

http://www.aftenposten.no/bolig/article172605.ece#.Uslvbc37VOE

Anonymous poster hash: 325cc...a26

[Anglofil]

Hva tenker du om en type fellesskap som Friis gate 6, da, som nevnt over her?

Der har hver famile separate leiligheter og velger selv hvor mye de deltar i fellesskapet, men alle har mulighet til å bruke fellesrom, deriblant lekerom for barna, og de har frivillig felles middagslaging som går på rundgang.

Ville noe sånt også væt fælt for deg som barn?

http://www.aftenposten.no/bolig/article172605.ece#.Uslvbc37VOE

TS

http://www.aftenposten.no/bolig/article172605.ece#.Uslvbc37VOE

Anonymous poster hash: 325cc...a26

Det høres nok mer levelig ut, ja. Lekerommet osv høres jo flott ut. Litt skeptisk til denne frivillige fellesmiddagen, det kan jo være det blir litt misnøye og sur stemning hvis de samme hele tiden ikke ønsker å være med på dette. Men, hvis det er greit og akseptert så tenker jeg det kan være et fint alternativ. Jeg har ingenting i mot å være sosial, ei heller som liten, så lenge det ikke blir tvang. Som introvert trenger jeg mye alenetid, men så lenge det er rom så gjør det ikke noe å spise med andre en gang i blant.

Mvh Yvonne

Endret 5. januar 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Flere som har tanker om dette? ts

Anonymous poster hash: 325cc...a26

[AnonymBruker]

Typisk familiekollektiv a la det som er ganske vanlig i Danmark, består av egne boenheter med soverom, bad, stur/kjøkken etc. Men leilighetene er mindre enn hva de ville vært om de var frittstående, da man har vaskeri, hobbyrom, stue, spisestue, etc. i fellesskapet.

Anonymous poster hash: 608c2...23f

[Furstina]

Ett av mina barn har två, eller om det är tre, klasskompisar som bor i "kollektivhus" av lightmodell.

De har lite mindre lägenheter, ena kompisen har enligt mitt barn "jättelitet rum" men huset har många möjligheter. Det är 135 lägenheter, och de har sex matlag som turas om att laga mat en gång i veckan.

Huset har en liten kafeteria man kan boka och använda för egna fester eller kalas, en stor samlingslokal med scen, sy och vävrum, målarrum, snickarrum, "gratisrum för byte av saker", städlag, och ordnar utfykter med mera.

Jag tycker det verkar som en lagom nivå. Man måste inte vara med och var och en är med så mycket som de vill. Och alla har egna lägenheter. små men med kök, rum och bad

[tenkerlittstørre]

Dette har jeg også tenkt på. Virker ganske genialt hvis man bor samen med noen som ser verden på ca samme måte som deg selv

[tenkerlittstørre]

Har du funnet ut noe mer om familiekollektiv? vi har to barn og kunne tenke oss en slik boform. Men vi bor i kristiansand..

[Gjest Evans]

Nå blir dette utenfor Oslo, men jeg hørte om at de skulle bygge et øko-kollektiv av noe slag i Hurdal kommune. Slik jeg forstod det var det egene hus/rekkehus/leiligheter, men det var lagt opp til at det skulle funke som et kollektiv med mye felles møteplass osv.

[AnonymBruker]

Jeg er delvis vokst opp i familiekollektiv. Bodde slik fra jeg var 4 år til jeg var 12 år. Som liten var det helt greit. Morsom med alle ungene, gården (det var en bondegård), mange voksne, alltid noen hjemme,liv og røre. Etterhvert ble det slitsomt. Jeg fikk aldri alenetid med foreldrene mine, måtte alltid dele dem med de andre barna, det var sjelden ro i huset og det sosiale tok nesten kvelertak på meg.

I karakterboken min fra 6.klasse står det at jeg hadde trekt meg mer og mer bort fra de andre og at jeg fremsto som noe asosial. Jeg var ikke det, men jeg var så sliten av bosituasjonen med alle folkene og ungene.

Sikkert fint for mange. For meg var det ikke en spesielt god opplevelse. I flytte inn i en trang blokkleilighet kun sammen med mamma, pappa og lillebror var som å komme til himmelen! Hippiedagene var talte og jeg kunne puste igjen.

Anonymous poster hash: 80e86...278

[AnonymBruker]

Passer sikkert bra for noen, men ikke for meg. Det er vel ikke mange som har en sånn ide? Hva om dere kjøper dere inn i et slikt, den dagen det ikke passer lengre, hvor lett er det å selge seg ut?

jeg er for ryddig av meg, vant til fred og ro. På en sånn plass må en vel ta andre hensyn. Privatlivet?

Hva med når du får besøk? Får alle besøk og overnattingsbesøk...

Jeg grøsser ved tanken

Anonymous poster hash: 8b5f9...659

[tenkerlittstørre]

passer også veldig bra for folk som ikke har mye familie ellers.. en måte å hjelpe hverandre..

[AnonymBruker]

Her har jeg bodd: http://em.dnbeiendom.no/hjemme-hos-norges-eldste-bokollektiv

Hadde ikke barn, men naboen hadde, og det var kjempekoselig. Hun bor der med sønnen fortsatt, og dette er 15 år siden. :-)

Anonymous poster hash: ae403...817

[Leikny]

Vi er en liten familie med to voksne og et barn. Vi har sett etter ny bolig en stund og egentlig lett etter noe som er akkurat stort nok for oss. I det siste har jeg fått noen nye tanker: hva med et familiekollektiv? Vi kunne bodd sammen to familier, spist middag sammen når det passer, kanskje passet hverandres barn litt, kanskje vært litt sammen om kveldene når man ønsket det... Jeg tenker at det må være mange fordeler, også for barna, med en sånn løsning! Jeg tror det kunne blitt veldig bra, men vet ikke om jeg er sær som ser for meg noe sånt? Finnes det andre som kan være interessert i noe slikt? En annen STOR fordel blir selvfølgelig at det blir lettere økonomisk. Jeg bodde i kollektiv som student og koste meg med det, men man kan jo ikke flytte inn i et "vanlig" kollektiv med barn. Vi bor i Oslo og ønsker å bli boende sentrumsnært. Jeg tenker at det kanskje finnes andre i en lignende situasjon... Men hvor finner man dem, tro? Noen tanker? Noen som har hørt om noen som gjør det sånn? http://www.aftenposten.no/bolig/Storfamilie-i-storbyen-6342879.html#.UsiFQM37VOE Anonymous poster hash: 325cc...a26

Jeg synes dette høres kjempe interessant ut! Jeg er alene med barn og har tenk på nettopp denne muligheten, en annen måte å organisere seg på. Ser at dette ble skrevet for noen måneder tilbake.. Dere har kanskje fått til et familekollektiv? Hvordan fungerer det eventuelt? Hvordan fant dere noen å bo med? Dette er noe jeg har lyst å se nærmere på!

[AnonymBruker]

Hei!

Så morsomt at det er flere som liker ideen. Det virker jo som om dette er mer vanlig i Danmark, -og da kan det kanskje skje at det sprer seg hitover med tid og stunder...

Vi har nok ikke fått til noe, det har foreløpig blitt med tanken. Men jeg tenker mye på det! Hvor bor du? Kunne du tenke deg å bli med på et slikt prosjekt her i Oslo?

Jeg synes dette høres kjempe interessant ut! Jeg er alene med barn og har tenk på nettopp denne muligheten, en annen måte å organisere seg på. Ser at dette ble skrevet for noen måneder tilbake.. Dere har kanskje fått til et familekollektiv? Hvordan fungerer det eventuelt? Hvordan fant dere noen å bo med? Dette er noe jeg har lyst å se nærmere på!

Anonymous poster hash: 325cc...a26