Angst og valg av medisinering

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har nå gått på 20mg Cipramil i 12 år, og 200mg Lamictal de siste syv årene.

Alt begynte med panikkangst og tvangstanker,som kom kastende over meg da jeg var på vei til butikken. Helt utav det blå.

Etter et år med helvete,fikk jeg endelig innleggelse, hvor jeg var i 3 mnd.

Fikk den gangen beskjed om at de ikke ville hjelpe meg om ikke jeg ville bli medisinert.

Egentlig er jeg livredd alt som har med piller og medikamenter å gjøre, men jeg hadde ikke noe valg. Ble "friskmeldt" etter de 3 mnd hadde gått, og fortsatte på Cipramil.

De funket såpass at jeg begynte å leve normalt igjen. Men kun i 5 år.

Da kom bølgen over meg igjen, og jeg kom til ny psykiater.

Han pratet om Seroquel, Lamictal og Ritalin, og siden han ikke kunne sette noe diagnose på meg, så kunne jeg bare velge hvem av de jeg ville prøve

Da var det jo bare å begynne i den ene enden, Lamictal ble det, og har nå stått på dem i 7 år. Mener å ikke ha merket noe effekt av dem, annet enn 23kg i vektøkning.

Hadde min siste time med (min nyeste) psykolog idag, og pratet litt om mitt medisinvalg fremover.

Cipramilen er min lille trygghet, siden det var det første som hjalp meg. Så jeg vurderer å gå opp på en liiiitt høyere dose for å se om det kan hjelpe litt.

Og Lamictalen har jeg gitt beskjed om at jeg vil slutte på.

Men NOE vet jeg at jeg må ha,for å få litt drahjelp igjen (nav vil pushe meg ut av aap som jeg har hatt i 4 år nå,så jeg begynner å stresse voldsomt for å finne en løsning.)

Jeg har fortsatt ingen diagnose annet enn angst. Jeg ligger tett oppunder emosjonell ustabil pers.forstyrrelse, men er ikke "ille nok" til at de ville sette den diagnosen heller. (Er heller ikke Bipolar av noe form,heller ikke adhd/add.)

Jeg har surret litt rundt på nett idag og snoket litt etter andre medikamenter som jeg kunne erstattet Lamictalen med, men er så usikker på hva jeg bør foreslå for legen.

-Escitalopram, er dette f.eks bedre enn noen av dem jeg står på?

-Hva med Vival?

Ønsker å hemme angsten og klare å få fornuften tilbake.

Alle er forskjellige,så jeg vet jo at folk reagerer forskjellig,men lurer allikevel.

Noen som har noen erfaringer/tanker om dette?

Blir veldig glad for svar

Anonymous poster hash: 5cc62...c66

[Gjest Blomst83]

Hei.

Jeg har nå gått på 20mg Cipramil i 12 år, og 200mg Lamictal de siste syv årene.

Alt begynte med panikkangst og tvangstanker,som kom kastende over meg da jeg var på vei til butikken. Helt utav det blå.

Etter et år med helvete,fikk jeg endelig innleggelse, hvor jeg var i 3 mnd.

Fikk den gangen beskjed om at de ikke ville hjelpe meg om ikke jeg ville bli medisinert.

Egentlig er jeg livredd alt som har med piller og medikamenter å gjøre, men jeg hadde ikke noe valg. Ble "friskmeldt" etter de 3 mnd hadde gått, og fortsatte på Cipramil.

De funket såpass at jeg begynte å leve normalt igjen. Men kun i 5 år.

Da kom bølgen over meg igjen, og jeg kom til ny psykiater.

Han pratet om Seroquel, Lamictal og Ritalin, og siden han ikke kunne sette noe diagnose på meg, så kunne jeg bare velge hvem av de jeg ville prøve

Da var det jo bare å begynne i den ene enden, Lamictal ble det, og har nå stått på dem i 7 år. Mener å ikke ha merket noe effekt av dem, annet enn 23kg i vektøkning.

Hadde min siste time med (min nyeste) psykolog idag, og pratet litt om mitt medisinvalg fremover.

Cipramilen er min lille trygghet, siden det var det første som hjalp meg. Så jeg vurderer å gå opp på en liiiitt høyere dose for å se om det kan hjelpe litt.

Og Lamictalen har jeg gitt beskjed om at jeg vil slutte på.

Men NOE vet jeg at jeg må ha,for å få litt drahjelp igjen (nav vil pushe meg ut av aap som jeg har hatt i 4 år nå,så jeg begynner å stresse voldsomt for å finne en løsning.)

Jeg har fortsatt ingen diagnose annet enn angst. Jeg ligger tett oppunder emosjonell ustabil pers.forstyrrelse, men er ikke "ille nok" til at de ville sette den diagnosen heller. (Er heller ikke Bipolar av noe form,heller ikke adhd/add.)

Jeg har surret litt rundt på nett idag og snoket litt etter andre medikamenter som jeg kunne erstattet Lamictalen med, men er så usikker på hva jeg bør foreslå for legen.

-Escitalopram, er dette f.eks bedre enn noen av dem jeg står på?

-Hva med Vival?

Ønsker å hemme angsten og klare å få fornuften tilbake.

Alle er forskjellige,så jeg vet jo at folk reagerer forskjellig,men lurer allikevel.

Noen som har noen erfaringer/tanker om dette?

Blir veldig glad for svar

Anonymous poster hash: 5cc62...c66

Eh Ritalin kan du ikke få uten diagnose. Vival er ikke en medisin du kan ta fast,da det er ekstremt vanedannende. Har du noen gang prøvd buspar. Jeg ble satt på den pga panikkangst,men det funket ikke for meg, men vi er jo alle ulike. Lamictal fungere f.eks veldig bra for meg. Men kanskje buspar kan være noe å tenke på. Ang erstatning for Lamictal kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Ja, Buspar kan jeg huske jeg ble veeeldig dårlig av :/

Men da er ikke Vival noe å nevne tenker jeg.

TS

Anonymous poster hash: 5cc62...c66

[Wildrose]

Lamical er en medisin for bipolarlidelse, eller for folk som har store svinginger i humører, humørstabiliserende medisin. Den skal hjelpe for å ikke dette så langt ned, men er ikke en antidepressiva som f.kes Cipramil. For angst, er det bla Sobril, Vival (samme type virkemidel) Man må hele tiden vudere plagene opp mot det å ta medisiner som er vanedannende. Alltid vikitg å jobbe parallelt med psyken også, eller kan det lett bli en "sovepute". Står mye om medisin på : http://www.felleskatalogen.no Masse lykke til <3

[AnonymBruker]

Lamical er en medisin for bipolarlidelse, eller for folk som har store svinginger i humører, humørstabiliserende medisin. Den skal hjelpe for å ikke dette så langt ned, men er ikke en antidepressiva som f.kes Cipramil. For angst, er det bla Sobril, Vival (samme type virkemidel) Man må hele tiden vudere plagene opp mot det å ta medisiner som er vanedannende. Alltid vikitg å jobbe parallelt med psyken også, eller kan det lett bli en "sovepute". Står mye om medisin på : http://www.felleskatalogen.no Masse lykke til <3

Disse tingene vet jeg, men takk takk

Anonymous poster hash: 5cc62...c66

[AnonymBruker]

Dette bør du drøfte med legen din, ikke på et nettforum. Det kommer alltid veldig mange uriktige, og iblant farlige, påstander i slike tråder. Om du ikke føler at legen har tid til deg, kan du be om å få snakke med en farmasøyt på apoteket.

Anonymous poster hash: b7688...036

[AnonymBruker]

Dette bør du drøfte med legen din, ikke på et nettforum. Det kommer alltid veldig mange uriktige, og iblant farlige, påstander i slike tråder. Om du ikke føler at legen har tid til deg, kan du be om å få snakke med en farmasøyt på apoteket.

Anonymous poster hash: b7688...036

Jeg har legetime tidlig neste uke, og jeg vil gjerne drøfte det/vite om andres erfaringer før jeg skal til den timen. Jeg er ikke av typen som tester ut og selvmedisinerer og hører blindt på andre osv, Men det er interessant for meg å vite litt om andres erfaringer.

Anonymous poster hash: 5cc62...c66

[AnonymBruker]

Hei!

Escitalopram (actavis) er "billigversjonen" av cipralex, som jeg tror ligner noe på cipramil. Det er antidepressiva, ikke egentlig angstdempende. På meg virker i alle fall overhodet ikke AD mot angst. Escitalopram har jeg svært dårlig erfaring med. Jeg ble kjempedeprimert, fikk angstanfall og selvmordstanker. Og kjenner flere..også som det gikk helt galt med..jeg vil derfor råde til å være svært forsiktig, generelt med SSRI, men disse virker forskjellig på folk, kanskje vil du ha god effekt, men om du starter på de, så ha tett oppfølging og trapp ned om du har alvorlige bivirkninger over tid.

Vival og sobril har ikke samme virkestoff, men vival og valium har samme virkestoff, og hele 50 timers halveringstid. Ergo, du vil ha stoffet i kroppen lenge, og kan risikere stadig forhøyet dose i kroppen om du tar det ofte, og ekstremt vanedannende.

Jeg har sobril liggende til enhver tid, det har kortere halveringstid og ikke like vanedannende som vival/valium (og kanskje ikke like sterkt), men det er også vanedannende. Ville ikke gått for noe sterkere enn det. Det har veldig godt effekt på meg, føler jeg blir "normal", og klarte feks og svare telefonen ved et telefonintervju (heldigvis, fikk stillingen!). Hvis ikke jeg hadde hatt den hadde jeg ikke tatt telefonen, så ille kan det være..

MEN, og det er et stort men: Dette er som sagt vanedannende, og ikke noe du kan bruke fast/daglig som ved AD. Det fjerner altså ikke angsten, men hjelper kun i de tilfellene du har tatt de. Den har som sagt god effekt på meg, og sånn sett kan jeg skjønne det er lett å bli avhengig, for det hadde jo vært så deilig å alltid være sånn. Men det går altså ikke med denne typen medisiner, for tar du ofte/mye vil du raskt utvikle toleranse og ikke ha noen effekt - like langt altså.

Jeg synes altså det er en veldig fin "nødhjelp" når jeg merker at det blir ille/vet jeg skal noe som trigger angsten voldsomt og det der kan være ødeleggende for meg. Så den er fin å ha, og kan være greit å ha til nødstilfeller, som sagt. Men begynner man på slikt bør man være veldig bevisst, si til seg selv at man ikke har lov til å ta høyere dose, ikke for ofte og ikke ved "mildt ubehag". og ikke kombinere ved alkohol selvsagt (det gjør ting langt verre, tro meg - tidenes fylleangst dagen derpå).

Man må hele tiden være "streng" med seg selv. Her om dagen følte jeg på angsten, var veldig urolig, og fant frem eska. Da måtte jeg spørre meg selv "må jeg ta denne nå?". Jeg var i trygge omgivelser og kunne bare sette meg ned og snakke med kjæresten, gjøre noe hyggelig, legge meg tidlig etc. Ikke noe jeg måtte klare gjennomføre, ingen andre som skulle se meg. Så da la jeg fra meg eska. Man må alltid spørre seg om det er nødvendig. Jeg mener jeg har klart å unngå avhengighet fint, men det er sikkert lett å skli ut om man tar lett på det. Hjelper sikkert på at angsten min gjør at jeg synes det er vanskelig å spørre legen om ny resept - de færreste leger liker å skrive ut dette, så er ikke noe du bare kan be om heller, det er opp til legen å avgjøre.

Ja, nå ble det mye om dette, men synes det er greit å få frem. Det fungerer altså for enkelttilfeller, men fjerner ikke angsten i det lange løp. Det kan være greit for å unngå de verste angstanfallene, men må brukes med forsiktighet.

Lykke til, vet hvor jævlig angst er, håper du kommer deg. Det fins nok så vidt jeg vet ingen mirakelkur Personlig skal jeg be om henvisning til terapi spesifikt for angsten.

Anonymous poster hash: 4fa98...c82

[AnonymBruker]

Først av alt så vil jeg si at jeg føler med deg, angst er forferdelig og jeg håper du blir bedre snart !

Men noe jeg reagerer veldig på her og det er at du er usikker på hva DU skal foreslå for LEGEN ? Hæ ?

Er det ikke legen som skal foreslå og bestemme medisin ? Det er da liksom legen som skal ha utdannelse i dette her og ikke pasientene. Men ønsker deg lykke til med medisinvalg.

Anonymous poster hash: 3d12b...179

[Slimproppen]

Vival kan rett og slett forsterke angst, TS. Dette er ikke et preparat man skal ta regelmessig over tid.

Vet du hvorfor du har angst? Det er så ufattelig viktig å forstå de underliggende årsakene og ikke minst få bearbeidet dem. Ofte kan en coach være til langt mer hjelp enn en psykolog. Jeg anbefaler også yoga (særlig mindfullness og hatha) og meditasjon regelmessig som hjelpemiddel. Over tid har dette svært beroligende effekt, men det krever jobbing.