Eksponering hjelper meg ikke

[AnonymBruker]

Jeg har agorafobi og er nødt til å ta toget i en time (30 min hver vei), hver dag, men det hjelper ikke, hver eneste dag er jeg sinnsykt anspent og urolig, etter hvert som flere folk kommer på blir det varmere og varmere, og panikken kommer krypende. Jeg er alvorlig redd for å besvime, armer og ben blir "døde", svake og skjelver. Jeg spenner meg uten å gjøre det med vilje, klarer ikke løse opp musklene, får tungt for å puste, skjelver. Jo flere på toget, jo verre.

Det skal sies at hjemturen føles som oftest mye bedre en turen til jobb om morgenen. Jeg vet ikke hvorfor.

Har gått til psykolog for det, men er "ferdig" nå, de sier bare det samme om og om igjen.

Synes alle snakker om at det blir bedre så snart en gjennomfører det en er redd for, men jeg gjør det hver dag og fortsatt rett og slett redd på toget

Anonymous poster hash: 7ada1...809

[AnonymBruker]

Du har gått i kognitiv terapi? Har du forsøkt psykomotorisk fysioterapeut? Eksponering funker ikke alltid om man ikke har verktøyene og ikke vet hvordan man bruker dem.

Anonymous poster hash: 70d40...8d7

[Kajal]

For det første så bør du gjennomgå eksponering som utsetter deg for det du er redd for (det virker som om det er mer de fysiske symptomene på angst enn det å ta toget) i så lang tid at symptomene minker. Hvis du blir ferdig med togturen uten at angstsymptomene går over vil eksponeringen ha liten effekt. Vil anbefale at du utsetter deg for symptomene i samarbeid med psykolog der dere har fokus på å fremkalle de fysiske symptomene gjennom f.eks. hyperventilering eller andre metoder slik at er er skikkelig sterke. Slik kan du erfare at du kan bli skikkelig svimmel uten å besvime, for eksempel.

Dessuten bør du får skikkelig psykoedukasjon om hva panikk er og hvorfor det ikke er farlig, for det virker som om du fortsatt opplever at angsten er farlig for deg.

Grunnen til at det blir bedre på hjemturen er at du sikkert er litt sliten etter en lang dag (ikke så mye energi til overs å bruke på angstsymptomer) og fordi du snart er hjemme i tryggheten Syntes du bør printe ut dette og gi til psykologen din, du har ikke fått tilstrekkelig behandling!

Lykke til, dette kan du klare å overvinne!

[AnonymBruker]

For det første så bør du gjennomgå eksponering som utsetter deg for det du er redd for (det virker som om det er mer de fysiske symptomene på angst enn det å ta toget) i så lang tid at symptomene minker. Hvis du blir ferdig med togturen uten at angstsymptomene går over vil eksponeringen ha liten effekt. Vil anbefale at du utsetter deg for symptomene i samarbeid med psykolog der dere har fokus på å fremkalle de fysiske symptomene gjennom f.eks. hyperventilering eller andre metoder slik at er er skikkelig sterke. Slik kan du erfare at du kan bli skikkelig svimmel uten å besvime, for eksempel.

Dessuten bør du får skikkelig psykoedukasjon om hva panikk er og hvorfor det ikke er farlig, for det virker som om du fortsatt opplever at angsten er farlig for deg.

Grunnen til at det blir bedre på hjemturen er at du sikkert er litt sliten etter en lang dag (ikke så mye energi til overs å bruke på angstsymptomer) og fordi du snart er hjemme i tryggheten Syntes du bør printe ut dette og gi til psykologen din, du har ikke fått tilstrekkelig behandling!

Lykke til, dette kan du klare å overvinne!

Det var et godt poeng, når jeg går av toget, så er det i ren lettelse over at jeg endelig er fremme, ikke at jeg satt der og holdt ut hele veien.

I sommer var jeg mye på sightseeing med buss i flere timer av gangen. Da følte jeg meg omtrent kurert etterpå. Men så kom vinteren med NSB: stappfulle og kokvarme vogner ,og en situasjon der jeg ble innesperret og alle menneskene i veien gjorde det veldig vanskelig å komme ut. Da fikk jeg en skikkelig støkk igjen. På noen av disse togene kan man jo ikke åpne vinduene engang.

Jeg er ikke redd for tog i seg selv, men det å være innesperret med mange mennesker uten mulighet til å komme unna om jeg skulle få helt panikk. Et tog som må stoppe midt i en tunnel pga tekniske problemer ville vært et mareritt for meg å være ombord i.

Anonymous poster hash: 7ada1...809

[Acalewia]

Jeg får også fryktelig angst av kollektivtransport. Er som du sier det at man er innesperret med en haug fremmede mennesker uten muligheten til å komme seg bort som er hovedproblemet. Har tatt både buss, tog og fly utallige ganger, men hjelper ikke. Så hittil så har jeg "løst" det ved å kjøre egen bil og kun ta kollektivt når jeg absolutt må.