hvorfor ser mange ned på ensomme?

[Gjest temastarter]

ensomme mennesker med få eller ingen venner blir ofte sett på som om det er noe galt med de, kjedelige osv.og de som har mange venner tenker at disse er tapere, og ikke verdt å bli kjent med, og at de har jo allerede nok venner, så hvorfor bry seg.outsiders er og blir outsiders. noen tanker?

[Gjest gjest1]

Er det nokon som ser ned på deg? Tar gjerne kontakt med personar som er åleine eg..

[Gjest Anonymous]

jeg ser aldri ned på mennesker som er ensomme. jeg synes det er trist at det finnes mange ensomme mennesker der ute, mennesker som svært gjerne ønsker venner. selv om jeg har veldig mange venner, så er det alltid plass til flere. men jeg må innrømme at jeg er ikke den som oftest pleier å gå bort til mennesker som alltid sitter alene ol.

[Gjest Pterodactylkake]

På ungdomsskolen ble jeg mobbet for jeg hadde 3 venner jeg gikk mye sammen med, og kun de tre. sikkert fordi alle mobbet meg før det også.

Nå på vgs, har jeg fler venner enn jeg kan telle, menges med alle og merker ikke noe nå.

Det var nok fordi jeg ble kvitt sjenertheten

Men tror du har rett. Selv ble meg og mine 3 venner kalt ensomgjengen som bare hadde hverandre

på en måte er det jo bedre å ha få jeg kan stole på enn mange jeg ikke aner hvor jeg har...

[Laina]

Det er stor forskjell på å være ensom, og å ha liten omgangskrets. Å være ensom er et negativt ladet ord. Det er ingen som ønsker å være ensomme. Å ha få venner, og være mye alene i sitt eget selskap trenger ikke være det samme som å være ensom. Det kan være noe man har valgt selv. Dersom man er ensom, savner man noe. Kontakt med andre mennesker. Så jeg syns ikke det er så rart om andre syns synd på ensomme mennesker. Det er jo en trist situasjon å være i. Å se ned på ensomme mennesker, derimot... Det syns jeg er litt merkelig. Da må man jo ha høyere tanker om seg selv enn den man ser ned på. Og hvordan kan man det om man ikke kjenner vedkommende i det hele tatt? Dessverre er det ganske mange mennesker som er slik.

En del ensomme mennesker sliter med selvbilde og andre ting. Om de ser ned på seg selv, er det lett å bli sett ned på av andre. Sjenanse kan også være et problem. Da er det jo ikke så lett å utvide omgangskretsen sin. Om man er fryktelig sjenert og ikke tør prate med andre mennesker får man heller ikke vist hvilke gode egenskaper man har, og at man er vel verdt å bli kjent med.

[Gjest Enestøing - jente]

Jeg trives med å ha få venner jeg!

Jeg liker å ha masse tid for meg selv, det har jeg alltid gjort. På videregående hadde jeg 1 bestevenninne og ellers andre flere mer overfladiske venninner.

Oppover i studiene hadde jeg mange og flere venner, mest overfladiske. Men denne ene venninnen har fulgt meg hele veien fra barndommen av.

Nå so marbeidstaker og voksen har jeg fortsatt denne ene bestevenninnen og ellers noen andre overfladiske venninner jeg kan gå ut med av og til.

Ellers går jo tiden bort til jobb, kolleger og fritidsaktiviteter: og på slike fritidsaktiviteter treffer man jo andre som driver med det samme: kanskje ikke venner akkurat, men man er i lag med noen hvertfall.

Jeg synes det er flott at enkelte velger å være alene eller med svært få...

Men bare når det er FRIVILLIG. Hvis en ensom person gjerne vil være sammen med meg, sier jeg selvfølgelig ja hvis personen passer overens med meg.

Jeg ser ikke ned på folk som ikke har noen venner ufrivillig! Føler du virkelig det, at folk ser ned på deg? Kanskje du bare innbiller deg det fordi du er så mye alene? Du vet...for mye alenetid kan jo gjøre enhver litt "småparanoide"(?)

Lykke til i å skaffe deg noen du kan prate med i hverdagen!